Desember og jul hos oss

Storeggen hilser gledelig jul til våre lesere med en liten bildekavalkade fra de siste par ukene. Nå ligger julefreden over oss og gården, vi lader opp til gården igjen fylles av nyttårsgjester.

DSC_0634

Tynsetbyen og Klettfjellene ligger som et julekort i desemberdagen

—————————————————————————————————————————————–

Førjulsdagene er travle for de fleste, så også hos oss. Vi forsøker å lage noe tradisjonsmat/-kaker og eksperimenterer litt med nye ting også, samtidig som dyra skal ha det vanlige stellet. Også den nye kalven, Vinter, må beundres.

 

————————————————————————————————————————————-

Førjulsbesøk er trivelig, og vi hjelper også til med lyssetting ved datterens hus, oldemorhuset, dvs. huset etter min mormor, der jeg også har bodd. Nå er huset rehabilitert og bygget på, og er blitt et koselig og velfungerende hus for eldstedatter.

 

—————————————————————————————————————————————–

Her er fortsatt byggevirksomhet på gården, noe mange har lagt merke til. Siste tilskudd er dette langhuset som er plassert ovenfor garasje-/verkstedbygget. Hva det skal bli der, er foreløpig noe uvisst. Vi har noen planer og drømmer, og følger du med på bloggen, får du kanskje vite det etter hvert. Ellers er nissene kommet seg opp på champagneverandaen der de har full oversikt over det som skjer på tunet. Bjørk og Gudleik er også hjertelig tilstede der alt foregår disse dagene.

 

—————————————————————————————————————————————–

Bittelille julaften, altså 22. desember, var det tid for å finne årets juletre. Vanligvis er det husets døtre som har hatt den jobben, men i år ble det oss «sjølfolket» som måtte ordne treet. Det begynner å bli vanskelig å finne et egnet tre i skillet mellom de to jordene der vi har funnet alle juletrærne tidligere år. De fleste har nå blitt alt for store til dette bruket. Dessuten er de litt rare og usymmetriske i veksten. Vi fant et til slutt. Alt for høyt, det også, men en stor del av stammen nederst ble kappet, og dermed fikk det plass oppunder det høye taket i storstua. Et villtre, er det, tett og viltvokset, men deilig granduftende. Med lys og pynt på ser det ikke så verst ut, heller. Lurer på hvem som bor innimellom grenene der, forresten. Det skal visst være gode vilkår for mange slags kryp i slike trær.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

—————————————————————————————————————————————–

Tradisjonen tro innledet vi julaften med å overvære vakker konsert i nydelige lille Vingelen kirke. Det setter oss alltid i den rette stemningen før ribba serveres og alt det andre skal skje, som det alltid gjør denne kvelden.

 

—————————————————————————————————————————————–

DSC_0654

Midtvinters overveldes vi av stemningsfulle inntrykk. Selv om vi ikke alltid har store mengder snø, bor vi i et snøsikkert område.

Fortsatt god romjul til alle!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Snart jul!

Sannelig har ikke høsten både kommet og gått før vi fikk sukk for oss! Og nå gjelder det å henge i så jula blir akkurat så koselig, morsom, tradisjonell og varm som vi ønsker. Denne helga har stått i julemarkedenes tegn for oss. Vi rakk innom et på Bortistu’ på Neby forrige helg, også, men i går og i dag har vi fått med oss hele tre julemarkeder. Som man kan se av det første bildet fra Bortistu’ forrige helg, var det ennå ikke kommet snø da, men i uka som har gått, har det lavet ned og hvit jul synes å være sikret.

Selv om det antakelig er for sent å oppleve flere julemarkeder dette året, byr omgivelsene fortsatt på masse vinterstemning som fremkaller den ekte, gode julefølelsen! Her er ekte snø, «kulissene» er koselige ekte trehus, og ser du riktig godt etter, titter det kanskje frem en og annen fjøsnisse bak hushjørnet, og!

På Neby arrangerte søstrene Hege og Anette sitt 10. julemarked. Det må vi bare innom, hvert eneste år.

DSC_0454

Julemarked på Bortistu’, før snøen kom, men omgivelsene på den gamle gården passer veldig godt til julemarked, uansett.

 

I går gikk turen til Roros, der hele byen i fire dager er et stort julemarked. Fryktelig folksomt, men artig, lell!

Vi rakk å få med oss siste timen av markedet i Parkveien på Tynset, også. Da vi kom, var det nokså rolig, men bodselgerne kunne melde om bra med folk tidligere på dagen.

I dag dro jeg og møtte venninne Marit hos en annen Marit i Vingelen. Der arrangerer gardsfrua julekaffe med et lite minijulemarked i gammelstua fra 1854. Årets mest sjarmerende, uten tvil.

Jeg ønsker dere alle en riktig fin førjulstid – med eller uten snø. Men vil du oppleve ekte julestemning, ta en tur til Nord-Østerdalen!

 

 

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sprakende høst

September har vært usedvanlig vakker i år! Det er naturligvis nærliggende å tro at min hukommelse ikke er aldeles på topp, men jeg kan i hvert fall ikke huske at det har vært like sprakende vakre høstfarger «overalt» slik som i år. Kanskje er det en følge av den varme sommeren, den som virket som om den aldri skulle ta slutt. Det gjorde den. Den siste uka har vi hatt flere frostnetter, og i dag er det en grå og regntung torsdag. Til tross for at det også har vært en del vind, har trærne beholdt mange av bladene og dermed fargeprakten. På soldager er det som å være omgitt av gull. Her er et lite utvalg fra vår september som nå snart er historie. Og, forresten, bildene gjør seg best store, så klikk på dem.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Friluftsliv i det nære

DSC_0391

Det er en trolsk og vakker stemning ved det lille vannet når mørket er i ferd med å senke seg

Friluftslivets uke startet i helga. Det betyr mange ulike arrangementer rundt om i landet, både for voksne og barn. For min del hadde jeg lyst til for tredje året på rad å markere starten på uka med natt-i-naturen, altså overnatting utendørs. Ja, eller, mer presist, i telt. De to foregående åra har jeg vært på tur med andre, i fjor var vi fem som dro på tur og fire som overnattet. I år var det ikke noen som kunne være med, så alternativet var å dra alene, om det skulle bli noe av. Først tenkte jeg at det var uaktuelt, men etter hvert som helga nærmet seg skjønte jeg at dette ville jeg faktisk gjennomføre alene. Kanskje for å utfordre meg selv litt og kjenne på følelsen av å være alene ute en natt, langt fra folk. Helt alene ble jeg forresten ikke, for elghunden Birka fikk rett og slett ikke noe valg om hun ville være med eller ikke. Jeg tror også hun hadde sagt et jublende ja om hun hadde kunnet.

Så fryktelig langt fra folk var vi dog ikke, Birka og jeg. Så utrolig heldige er vi jo, som har fjell og skog rett utenfor dørstokken. Jeg kjørte en drøy mil, parkerte bilen og trasket et kvarters tid før jeg satte opp teltet. Da var det allerede begynt å nærme seg skumring, så det var greit å få tent bålet og få sovepose og liggeunderlag på plass. Så kunne resten av kvelden nytes med en god bok i lyset fra en hodelykt, horisontalt i teltet og en sovende hund utenfor i forteltet.

Søndagen startet tidlig. Kvart over seks ble jeg vekket av solstråler gjennom det lille nettingvinduet i teltet. Birka var lysvåken og klar for å lufte seg og etter å ha gnidd verste søvnen ut av øynene, var også jeg klar for å krype ut av teltet og møte dagen. Jeg hadde en god følelse av å ha all verdens tid, ingen andre å ta hensyn til eller noe å rekke så jeg forhastet meg ikke. Etter en særs enkel, men lang og god frokost, pakking av telt og utstyr, hadde det allerede gått et par timer og Birka og jeg ruslet nedover mot bilen igjen. Der ble all bagasje etterlatt, og så gikk vi på fjelltur! De høye toppene har fått være i fred for meg denne sommeren, men det er faktisk veldig fint på knappe tusen meters høyde også!

I tillegg var sommervarmen kommet tilbake og anorakk og ulltrøyer fikk vike til fordel for singlet. Vi fikk en nydelig formiddag på fjellet, og jeg hadde overlevd uten at det var det minste skummelt en natt i naturen.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | 2 kommentarer

Etter heten

dsc_0979.jpg

Hvert år uti august skjer det samme – følelsen av at sommeren bare forsvant uten at jeg egentlig fulgte med. I år har den til og med – sommeren altså – vært ekstra lang, i det  finværet kom allerede i mai. Og varmen fortsatte og fortsatte. Juni og juli kom og gikk i det som nå føles som en eneste lang varmedis. Det ble tørt. Fryktelig tørt. Mange steder i Europa oppsto det skogbranner, og situasjonen har vært svært dramatisk og med tragiske utfall, særlig i Hellas. Nyhetsbildet ellers her i landet har, i hvert fall for oss i distriktene, vært preget av fôrkrise og ulvedebatt. For oss personlig har det eneste problemet bestått i at kyra ikke kunne flyttes til seterbeitet, da bekken der var gått tørr. Imidlertid har vi vært heldige og har sannsynligvis nok fôr for dyra våre gjennom vinteren.

Vårt naboland, Sverige, måtte få slokningshjelp fra flere andre land for å få kontroll over sine branner. Det hevdes at Sveriges distriktspolitikk gjennom mange år er delvis årsak til at brannene utviklet seg såpass mye som de gjorde. Broderfolket har en atskillig mer spredt bosetting etter en utstrakt sentralisering, enn vi (enn så lenge) har her i Norge. Det skal ha medført at branntilløp ble sent oppdaget og i tillegg var beredskapen for dårlig. Under en ferietur i Sverige i sommer reiste vi delvis gjennom store områder som var svært tynt befolket. Vi opplevde den omtalte svenske gläsbygden og ble enda mer betenkte over utviklingen her hjemme. Vi ser jo at også her i landet er trenden tydelig i retning av mer sentralisering. Vi syns det allerede holder med fraflyttingen fra bygdene våre. Boligprisene og befolkningstettheten er på den annen side mer enn stor nok i de større byene våre. Flere burde prøve muligheten på landet, ikke sant?

DSC_0992

Morgendisen må snart gi tapt for augustsola. Åkrene står grønne etter iherdig vanningsinnsats. Men i dag er det nattedugg på gras og potetris.

 

Etter en, for oss, vidunderlig sommer, skal vi nå nyte sensommeren og deretter forhåpentligvis en flott høst. Den kan være ubeskrivelig vakker her i Nord-Østerdalen, nemlig.

Her er Rolfs Jacobsens fine dikt om denne siste av sommerens måneder og deretter en bildekavalkade fra de siste tre måneder for oss på Storeggen.

Efter julis silke

kommer august med fløyel

og brennende lys.

De blussende kinnenes måned

da brystene er tunge

og brune av sol. Modningens tid.

Keiserens måned. Ikke vent.

Elsk

i august. September

kommer snart med sine rynker

og sin tørre munn.

Se – svalene skyter med piler.

Huj-huj, hør latteren. Plutselig

er det din tur.

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar