Var vi naive byfolk med håpløse bonderomantiske lengsler – eller arbeidsglade og tilpasningsdyktige bygdeinnflyttere da vi flyttet inn på Storeggen sommeren 2012? Kanskje har vi ikke funnet svaret helt ennå, men vi tror vi kan slå fast at vi innehar både naivitet, romantikk, pågangsmot og arbeidslyst. Fra å ha overtatt en gård med skrikende behov for oppgradering, både innvendig og utvendig, både av hus og mark, kan vi nå stolt vise frem en gård som det er godt å bo på, og som vi mener har fått bevart sitt særpreg, med klare spor etter flere hundre års drift. Men i mål er vi absolutt ikke ennå, så følg med, her skjer stadig noe, om enn litt i rykk og napp.
Vil du se mer, følg meg på instagram: @mariannepåstoreggen
Storeggen, juni 2012
Storeggen – februar 2015
Storeggen, februar 2019
Litt om bakgrunnen: Høsten 2011 kjøpte vi en gård på Tynset – Storeggen. I løpet av forsommeren 2012 flyttet tidligere eier ut, og i juli samme år var vår tur til å legge inn en innsats – eller flere – som gårdsfolk. Planene for de neste ti årene var klare: rydde, vaske, redde og pusse opp – samt drift av gården =) Ja, for vi ønsket ikke bare å «leke» bønder, vi ville drive med dyr, og valget falt på ammekyr av rasen limousin.
Nybakt gardkjerring!
Om gården:
Den første bosettingen på dette stedet stammer fra vikingtiden, men plassen ble lagt øde under svartedauden. På 1500-tallet skal det igjen ha blitt bosetting her, og gården er i dag en av Tynsets eldste.
I 1634 ble Embret Oleson født. Han er den første vi vet navnet på av de som har drevet gården, og Embret er min «forfar» i rett linje elleve generasjoner bakover i tid. Våre barn er dermed 12. generasjon som bor her på gården etter Embret. Da min mor var i slutten av tenåra, måtte familien flytte fra gården, og den ble senere solgt ut av slekta. Nå har jeg tatt opp igjen tråden, og håper den kan spinnes videre gjennom mine barn og etter hvert deres etterkommere.
Gården var opprinnelig det som kalles totunsanlegg, noe som mer eller mindre forsvant etter ca 1850. Tidligere bestod gården av mange bygninger. Dagens våningshus har opprinnelig vært tre enkeltstående bygninger, der den eldste delen skal være en østerdalsstue fra 16-1700-tallet. I tillegg har vi Østerdalsstua (sommerstua) og stabburet fortsatt stående fra gammelt av. Den gamle, store driftsbygningen ble revet på 1970-tallet, og et kaffekvernhus, en loftstue og et annet stabbur har blitt solgt bort i løpet av årene. Vi har også kjennskap til at det har vært eldhus, smie og sommerfjøs på eiendommen.
Kaffekvernhuset i bakgrunnen og en skokk nabounger i høyvogna sammen med onkel og mor, 2 og 6 år- ca 1934. (La oss håpe det ikke ligger en dypere mening i måten noen av ungene hilser på.) Til høyre i vogna, min onkel og min mor, og stående morfar Håkon.
Oldemor Anne med gromhesten, utenfor våningshuset. På trappa oldefar Peder.
Våningshuset slik det så ut på 1940-tallet
Min onkel Per og kameraten, fetteren Ola, klare for skitur – skjønt litt dårlig føre etter dagens standard? Østerdalsstua i bakgrunnen står fortsatt på samme sted. Bildet må være tatt midt på 1940-tallet.
Her ser vi ryggen på mor, Anne Marit, i bakgrunnen utenfor loftsstua og foran hennes venninne med hunden – ca 1946
Storeggen 
Hei,
Jeg er bare imponert over hva dere har tatt fatt i. Som medeier av «Storeggloftet» som ble flyttet til Tynset sentrum i 1966, og den gang var i svært forfallen tilstand, har jeg stor respekt for den fine restaureringen og moderniseringen dere gjennomfører. Har du lyst til å ta en kikk på loftet, som vi bruker som hytte, så vet du kanskje allerede at det står i Arnemoveien 6, rett ved barneskolen.
Det er på en måte trist at det fine loftet, som kompletterte inntunet på Storeggen ikke er der lenger, men jeg tviler på om huset hadde overlevd om vi ikke hadde tatt over. Mønsåsen var falt ned så det regnet rett inn, og huset hadde seget ned slik at stokkene i bunn var pill råtne.
vennlig hilsen
Lars Hektoen