NYE BLOGGINNLEGG FINNER DU NÅ
PÅ STOREGGEN SIN HJEMMESIDE:
Storeggen.no
Klikk på blogg-knappen i menylinjen
øverst
Ripsen er rød og må plukkes. Egentlig var det en lite fristende aktivitet, vi har hatt iskald vind og regnbyger, men med god hjelp av Maiana og Kari, fikk vi en god start. Drøyt 6 kg bær havnet i saftkokeren, og det ferdige resultatet av disse ble rundt fire liter nydelig ripsgele. Altså en bra begynnelse. Vår franske trainee, Maiana, opplevde plukkingen og den etterfølgende lange koketiden som nokså kjedelig. Da resultatet var klart, var hun imidlertid ikke i tvil om at det var verdt innsatsen.
Nå gjenstår «bare» resten. Vi har flere busker med rips som ennå ikke er rørt, samt solbær og stikkelsbær og dessuten må vi prøve å få tak i litt bringebær. Og hva med blåbær og tyttebær…? Multer plukket vi før det verste regnværet satte inn. Vi fant store mengder, men bærene var ikke bare av topp kvalitet, da de så ut til å ha blitt råket av hagl tidligere i sommer. Siden sola skinner og temperaturen igjen ligner sommer, blir det nok mer bær i saftkokeren i løpet av helga. Noen på gården har også planer om soppturer, så her skal krukker og frysere fylles!
For noen uker siden fikk vi en henvendelse fra en fransk student som ønsket tre-måneders praksis på en gård i Norge. Hun går på Purpan École d´ingenieurs, en femårig masterutdanning innen landbruk i Toulouse. Målet med dette internship er å praktisere engelsk, lære om norsk kultur og landbruk og selvfølgelig å delta i arbeidet på gården. Nå har vi hatt gleden av å bli kjent med Maiana, som er fra fransk Baskerland. Maiana er en trivelig, sosial og arbeidsom jente. Hun bidrar i det meste av arbeidet på gården og virker interessert og positiv. I starten av oppholdet var hun med oss til feriehuset vårt i Østfold, der hun også hjalp til i forbindelse med at det måtte legges nytt tak på uthuset. Venninnen Elisa har også vært noen dager her, og også hun hjalp til med stor iver. Her er noe av det Maiana har vært med på de første ukene av oppholdet i Norge:
Produksjonslokalet vårt, av noen populært kalt Eldrimne, er snart helt klart og dermed kan vi endelig starte tillaging og salg av pølser, burgere og diverse stykningsdeler. Det var tunge tak å få alle maskinene inn i lokalet, men med alle «mann» behjelpelig, gikk det til slutt. Svoger Trond hadde forresten målt alle døråpninger og vinkler og lengder og bredder og høyder, så vi visste at det skulle gå. Godt at det er på plass, nå gjenstår et besøk fra Bokken AS som har levert maskinene. De skal gi oss bistand med igangkjøring, samtidig som elektrikeren må gjøre de siste tilkoblingene. I løpet av sommeren kommer vi til å starte opp noen prøveproduksjoner før vi mot høsten håper å komme i gang for fullt. Før vi får selge produkter må mattilsynet komme å godkjenne lokalet og (forhåpentligvis) gi oss tillatelsen vi trenger.
Forresten har vi vært på kurs på Nofima igjen – slett ikke dumt med repetisjon og enda mer ny kunnskap. Også denne gangen var det pølsemakerne Tom og Lene som holdt kurset, men nå var det med flere deltakere fra andre lokalmatprodusenter. Artig å stifte bekjentskap med kollegaer andre steder i landet.
Vi har vært på to-dagers opplæring ved Nofima. Nofima har fine lokaler på Ås, like ved Veterinærinstituttet og NMBU; Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet.
Vi ble møtt av den hyggelige og kunnskapsrike pølsemakeren Tom Chr. Johannessen, som startet med å gå gjennom teori om kjøttråstoff, ingredienser og metodikk ved pølseproduksjon, med oss. Han laget også resepter for oss og forklarte kjemien i disse slik at vi senere kan lage våre egne resepter. Vi lærte at i pølsemakerfaget kalles det resepter, det som i kokkefaget heter oppskrifter.
Etter litt lunsj i byggets lekre kantine, var det tid for praksis. Det var spennende å se lokaler med utstyr for alt man kan tenke seg for fremstilling av og forskning på mat, både fra fisk, kjøtt og grønnsaker og også et velutstyrt fullskalabakeri med solide analysemuligheter. Noen eksempler på forskningsprosjekter:
«Fiskeskjell inneholder kollagen. Nofima skal finne ut om skjellene kan benyttes til produksjon av fiskegelatin som skal brukes videre i bioplast»
eller
«I GutFeedingNow studerer vi helsemessige effekter av nye plantebaserte ingredienser og produkter basert på norske råvarer, med fokus på proteinfordøyelse og effekter på tarmflora og tarmhelse»
eller
«Prosjektet tar for seg utfordringer kjøttindustrien står overfor som hvordan redusere innholdet av mettet fett i bearbeidede kjøttprodukter uten at det går på bekostning av sensorisk kvalitet og hvordan utnytte overflødig animalsk fett til miljøvennlige biobaserte emulgatorer».
Ganske forskjellige områder, altså, og alt skal komme oss forbrukere og samfunnet til gode. Heldigvis er de også opptatt av å dele kunnskap, og arrangerer fagdager, kurs og seminarer for matprodusenter og andre. Det er her vi kommer inn i bildet. Vi var mektig imponerte over at vår lille bedrift bli invitert inn og får lov å ta del i slik kunnskap.
Nå fikk vi demonstrert og prøvd de ulike maskinene som vil være aktuelt å benytte for oss i vår produksjon, slik som kjøttkvern og blander, samt diverse annet utstyr som er praktisk å ha. Vi startet med å lage karbonader. Nå fikk vi også selskap av nok en pølsemaker, Lene Øverby, som Tom mente skal overta som ansvarlig når han en gang går av med pensjon. Begge disse har solid teorifaglig bakgrunn og masse erfaring og kunne i tillegg formidle kunnskap på en glimrende måte.
Dag nummer to startet også med teori, men etter en times tid var det tid for praktisk arbeid igjen. I dag skulle vi lage pølser. Først ferske pølser med naturtarm:
Siste post på programmet var å lage spekepølse. Litt annerledes enn fersk pølse, og her ble det brukt fibertarm. Etter stopping ble pølsene veid og merket, og så skal de henge til de har tørket. De vil fastne etter hvert som Ph-verdien synker.
Dette var starten på vår opplæring innen kjøttforedling. Neste skritt blir et større kurs med flere deltakere som skal starte opp til sommeren. Vi gleder oss!
Storeggen 