Innesøndag. Når kommer egentlig våren?

Det er ikke mye som minner om vår på våre kanter ennå. Små blomster som titter opp gjennom smeltende snøflekker og sol som varmer i tjæreduftende husvegger føles fjernt og uoppnåelig. Og jada, det ER bare februar, så fortsatt må vi forvente mange kuldegrader, snø og fokk før våren endelig forhåpentligvis gjør sitt inntog i Nord-Østerdalen. Men når dagene har blitt lengre og lysere og det, i hvert fall innimellom, skimtes sol og den faktisk varmer bittelitt, blir lengselen mot vår og sommer sterkere. Enn så lenge må vi smøre oss med tålmodighet. Influensaen har endelig sluppet taket, fastelavnsbollene er klare og tulipanene på bordet strutter av liv, og da er det jo en ganske grei søndag, likevel.

Publisert i Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | 2 kommentarer

Små- og store «plukk»

Siste nytt fra Storeggen er at garasjen er blitt lukket med dør på sideveggen og to store porter foran. Oppe på loftet er det en stor åpning over disse portene, slik at det er mulig å laste inn store ting. På baksiden er det en trapp på utsiden av huset, som ender opp i en liten, lav dør på toppen. Til sommeren blir det nok en runde med tjærebreing av den sist oppsatte veggen. Hvordan portene og dørene blir til slutt, er foreløpig ikke bestemt. Huset skal isoleres og tas i bruk også som verksted, men foreløpig ligger det lenger fremme i tid, da det er et annet hus, kaffekvernhuset, som står foran i prioriteringslista vår. Garasjebygget har endret karakter etter den store festen i sommer, da det var festlokale for noen og seksti mennesker!

Publisert i Før og etter, Oppussingsarbeid | Merket med , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Søndagsskitur

Det gjelder å ta vinteren i bruk, pleier jeg å si. Mye snø, kulde og mørke kan gjøre årstida vi er inne i til en prøvelse å komme gjennom, og det er ikke uvanlig å høre sukk og stønn og klagesang over hvor lang og fryktelig vinteren er. Jeg må vel innrømme at jeg selv også kan uttrykke meg i slike vendinger. Særlig når gradene kryper ned på tjue –  trettitallet. Alt blir stivt, bilene får startvansker, vannrør (særlig til kyras drikkekar) fryser og alt er iskaldt og tungt. Noen slike dager har vi allerede hatt denne vinteren også, men heldigvis har det ikke vart så lenge om gangen og vi har rukket å tine opp igjen det som har frosset før neste kulderunde. Men om vinteren er lang er den også fantastisk vakker, særlig på de kaldeste dagene. I helga har det imidlertid vært helt fine temperaturer. Når det har vært en dag eller flere nede på tjuetallet, føles det faktisk mildt og godt når det er ti. Det er ikke løgn, det er sant! I dag har vi brukt vinteren til å gå en skitur. Vi har utallige muligheter for lange, korte, lette eller krevende turer, og de aller fleste steder i vakre omgivelser som skaper gode følelser. Man kan i hvert fall ikke være sur på en slik tur! I dag dro vi til Åsan der det er flott (ski)turterreng som går gjennom sjarmerende setergrender. Det var ikke mange vi møtte på turen vår i dag, men løypene var prima og gradestokken holdt seg på behagelige sju, åtte minusgrader. Her kan du se hvor fint det var:

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Jula kastes ut

Fra gammelt av heter det at jula varer til tjuendedagen, som er trettende januar. På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke, som Sankt Knut (7. januar), og jeg husker mormor sa at «Tjuendedags-Knut jager jula ut». Noen steder ble dette markert ved at man «jagde ut» jula med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag. Men også trettendedagen kan visstnok anses som siste dag i jula, innen kirkelig tradisjon kalt «De hellige tre kongers dag».

Vi for vår del pleier å rydde jula bort den første helgen etter nyttår, av helt og holdent praktiske grunner. Da føler vi at treet og pynten har fått stå i fred lenge nok, og vi er klare for en skikkelig husvask. I år falt tilfeldigvis lørdagen etter nyttår nettopp på «De hellige tre kongers dag». I dag, søndag, fikk vi tatt ut det vi ikke rakk i går, og nå er det kjempegod plass i storstua. Etter å ha kappet av de fleste grenene og sopet sammen en usannsynlig stor haug med barnåler, ble det vasket og lagt på nye duker, og nå lukter det friskt grønnsåpe i stua! Julemusikken er byttet ut med andre toner, og ute skifter været fra kraftige vindkast til stille og vakker gullfarget solnedgang. Vi er mer enn klare for resten av vinteren og en forhåpentlig snarlig vår!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Historien forteller | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Godt nytt år!

Mitt nyttårsønske for 2018 er som alltid; måtte verden bli et bedre sted for flere enn oss privilegerte! Vi som bor her på Storeggen vet hvor heldige vi er, og skulle en av oss glemme det et øyeblikk, kommer en annen og minner oss på det. I kveld skal vi kose oss med god mat og godt selskap, og vi skal ikke tenke for mye på all ondskap og galskap som preger flere deler av verden. Samtidig vil vi minne om at selv om det ikke er mulig å hjelpe alle som sliter og strever, kan alle gjøre litt, så kanskje mitt nyttårsønske kan nærme seg oppfyllelse. I alle fall vil jeg og alle på Storeggen ønske alle våre følgere et riktig godt nytt år! Pass på dere selv og hverandre!

Denne postens bildeserie er i all hovedsak fra den iskalde, men pastellvakre siste dag av 2017. 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer