Jula kastes ut

Fra gammelt av heter det at jula varer til tjuendedagen, som er trettende januar. På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke, som Sankt Knut (7. januar), og jeg husker mormor sa at «Tjuendedags-Knut jager jula ut». Noen steder ble dette markert ved at man «jagde ut» jula med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag. Men også trettendedagen kan visstnok anses som siste dag i jula, innen kirkelig tradisjon kalt «De hellige tre kongers dag».

Vi for vår del pleier å rydde jula bort den første helgen etter nyttår, av helt og holdent praktiske grunner. Da føler vi at treet og pynten har fått stå i fred lenge nok, og vi er klare for en skikkelig husvask. I år falt tilfeldigvis lørdagen etter nyttår nettopp på «De hellige tre kongers dag». I dag, søndag, fikk vi tatt ut det vi ikke rakk i går, og nå er det kjempegod plass i storstua. Etter å ha kappet av de fleste grenene og sopet sammen en usannsynlig stor haug med barnåler, ble det vasket og lagt på nye duker, og nå lukter det friskt grønnsåpe i stua! Julemusikken er byttet ut med andre toner, og ute skifter været fra kraftige vindkast til stille og vakker gullfarget solnedgang. Vi er mer enn klare for resten av vinteren og en forhåpentlig snarlig vår!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Historien forteller | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Godt nytt år!

Mitt nyttårsønske for 2018 er som alltid; måtte verden bli et bedre sted for flere enn oss privilegerte! Vi som bor her på Storeggen vet hvor heldige vi er, og skulle en av oss glemme det et øyeblikk, kommer en annen og minner oss på det. I kveld skal vi kose oss med god mat og godt selskap, og vi skal ikke tenke for mye på all ondskap og galskap som preger flere deler av verden. Samtidig vil vi minne om at selv om det ikke er mulig å hjelpe alle som sliter og strever, kan alle gjøre litt, så kanskje mitt nyttårsønske kan nærme seg oppfyllelse. I alle fall vil jeg og alle på Storeggen ønske alle våre følgere et riktig godt nytt år! Pass på dere selv og hverandre!

Denne postens bildeserie er i all hovedsak fra den iskalde, men pastellvakre siste dag av 2017. 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

God jul til alle!

Så snudde sola og vi kan se frem til julefeiring og påfølgende lysere tider. I dag fikk vi besøk på Storeggen og vi feiret solsnu med risgrøt, gløgg og pepperkaker. Litt kaldt ble det etter hvert, da gradestokken krøp ned mot minus femten grader.

I morgen kommer julegjester, studentbarna som for tida holder til i Berlin og Oslo. Ganske stor overgang da, til kulde og vinter på Tynset. Men, det kommer til å bli veldig bra!

Med noen bildeglimt fra solsnu i dag, vil vi på Storeggen ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vips, nå snur sola igjen!

Jada, alle klager over at tida går så alt for fort. Noen ganger er det fint, andre ganger skulle vi gjerne ha stoppet den ørlite grann. Man kunne alltids ha hatt behov for litt mer tid i disse førjulsdagene, og når jula er kommet, går det i alle fall så alt for fort. Jeg skulle veldig gjerne riktig sunket ned i julens myke, dunkle dager uten tanke på annet enn å komme gjennom det vakre juleheftet «Juleroser» eller kanskje årets årbok for Nord-Østerdalen, med en kopp krydret julegløgg i hånda og knaskende på et par julekaker. Og, for ikke å glemme, med hele familien hjemme, glade og fornøyde samlet hos mor og far. Ja, ehmm, det er altså drømmen! Og noe blir helt sikkert oppfylt, også i år. Men dagene kommer til å gå så alt for fort, som vanlig… Vinteren forøvrig kunne vel noen enhver ønsket gikk enda litt raskere. I hvert fall er ikke jeg noen stor tilhenger av kulde og mørke, og trives definitivt best i den lysere halvdelen av året.

 

Fortsatt er vi imidlertid i førjulstid, den aller mørkeste tida på året. Selv om Tynset ikke ligger veldig langt nord i landet vårt og selvfølgelig ikke har mørketid, er det ikke mange timer med lys disse dagene oppunder jul. I morgen er det vintersolverv, eller solsnu, igjen. Soloppgang er omtrent kvart på ti og allerede kvart på tre går sola ned igjen. Det vil si, den er ikke synlig alle disse fem timene, fordi fjellene skjuler den deler av tida. Når klokka i morgen passerer 17.27, «snur» sola i år. Da går det mot vår og sommer igjen!

Det som egentlig har skjedd siden forrige solverv, er at jordkloden har beveget seg til andre siden av sola, slik at den nordlige halvkule tipper vekk fra sola i stedet for mot sola, slik den gjorde ved sommersolverv.

I morgen skal vi feire solsnu her på Storeggen! Vi gleder oss til å fylle gården med folk som hjelper oss til å få den skikkelig gode julestemningen, bare tre dager før jula kommer «på ordentlig». Vi gleder oss!

DSC_0573

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Søtt som sirup

DSC_0477

I dag skal vi fortelle om vårt første forsøk på å lage sirupstynnkake/sirupsbrød/ sirupstynning (ja, kjært barn har mange navn!). Jeg tror denne spesielle julekaken er mest kjent i Rendalen og traktene deromkring, men den har fått ganske godt fotfeste også her på Tynset og har blitt noe også vi har vendt oss til som fast julesmak, tidligere forært oss av tante Klara.

Så, til Victoria, som ikke hadde anledning til å være med, (og andre som kan ha interesse) her er prosessen:

Starten gikk (som vanlig) ikke helt etter planen, uten at vi riktig skjønte hvorfor. Deigen virket ganske perfekt. Ikke klebet den på kjevla eller bakebordet, og den hang fint sammen, også når den ble løftet opp og lagt på takka. Vel, rund ble den første leiven ikke! Snarere liknet den et slags kart, med «utløpere» alle veier.

Anbefaling fra vår tante Klara, var å stille inn takka på 2. Takker er imidlertid forskjellige og vår takke fungerte ikke på 2. Det virket nærmest som om deigen smeltet og gikk i oppløsning heller enn å stekes til et tynt brød. Vi skrudde opp varmen til fire, kjevlet firkantete leiver og fikk etter hvert dreis på det hele. Og smaken, den ble i alle fall helt fortreffelig!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , , | 2 kommentarer