Sommer kommer – igjen!

Våren er kort her i Nord-Østerdalen. Det er som om vinteren og snøen aldri vil gi slipp, og tviholder på nattefrost og tæle til langt uti mai. I år har vi hatt en lang snøvinter, det meldes om rekord på sju måneders oppkjørte skiløyper i høydene rundt bygda! Men når snøen kom og la seg så tidlig, har den vært som et teppe over marka, og tælen har ikke blitt så dyp som den ellers ofte er. Plutselig en dag er det over med vinteren. Det er varmt i lufta, ikke bare i solveggen og løv og gress nærmest spruter frem. Vi frydes over alt som livner til, både av planter og dyr. Vi blir liksom så ekstra glade. Og mens syriner, hegg og liknende lengre sør på Østlandet antakelig har avblomstret, kan vi fortsatt glede oss til duften fra disse.

Nå har vi luftet og ordnet i stand sommerstua slik at den skal være klar for de første sommergjestene som kommer til helgen. Sommeren er ekstra lunefull her hos oss så sol og utendørs varme kan vi ikke love, men vi håper mange vil ta turen i løpet av sommeren og at de vil trives i den gamle østerdalsstua som nok har sine 300 år bak seg! Velkommen!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kuslepp

Kuslepp på Storeggen betyr ikke å slippe kyra ut av fjøset om våren, slik det er mange andre steder der kyra er innendørs hele vinteren gjennom. Våre kyr går jo ut og inn av fjøset hele vinteren, som de selv vil. Men det er et begrenset område de har til disposisjon, og fóret de spiser kommer for det meste fra rundballer. Dermed er de svært så ivrige etter å få komme ut i det grønne graset. Større plass og deilig saftig, friskt gras å gumle i seg! I dag var tida kommet. De siste dagers varme har satt skikkelig fart i grasveksten, og bonden har jobbet hardt med å få gjerdet inn området, slik at både de store mordyra og kalvene holder seg der de skal være. Begeistringen var stor da de slapp ut gjennom grinda og ut på jordet, her er noen glimt fra begivenheten:

Publisert i Året rundt, Dyra våre | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Norge trenger bonden!

 

Vel overstått grunnlovsdag! På Tynset var det en nydelig 17. maidag i går, med sol og gode temperaturer, det vi kaller et godt bunadsvær, eller kanskje til og med litt varmere enn det. Etter at barne-/folketoget var over, taler holdt over vårt demokrati, vår frihet og samhold, samt minnetaler over falne fra 2. verdenskrig, var alvoret over og det var tid for å fylle magen med gode saker. Nest etter jula, er vel 17.mai den dagen i året hvor metthetsfølelsen blir litt i overkant av hva som behagelig er. Is og pølser er obligatorisk for de yngste, og vi eldre nyter mye av det beste vi kan tenke oss. Herunder mange lokalproduserte råvarer. Bøndene står faktisk bak mye av det vi lesket oss med i går, alt fra isen og pølsene til mer avanserte retter. Jeg vil tippe at mange spiste deilig spekemat i går, en del grillet sikkert også, og både hjemme og på restaurantene rundt om ble det fortært lekre retter av mørt kjøtt fra en bonde nær deg.

DSC_0009

Vesle Wergeland kom som et skudd sent 16. mai. Her forsøker mamma Dokka å få krabaten på bena, bare noen minutter gammel.

Hos oss ble den siste av årets kalver født om kvelden 16. mai. Han fikk umiddelbart navnet Wergeland, og er en liten, men sprek oksekalv på drøyt 40 kilo. Tross nasjonaldag i går, valgte vi å ta jobben med å merke Wergeland. (Alle dyr skal merkes med en liten nummerert plastlapp i hvert øre). Vi har erfart at det lønner seg å få gjort dette allerede første døgnet, mens kalven fortsatt er helt nyfødt og uredd. Etter få døgn blir de mer skvetne og dessuten sterkere, og det kan oppleves som å leke sisten å få tak på kalven og satt på merkene. Så altså, av med bunader og annet pentøy og på med arbeidsdresser. Vi fikk hjelp av eldstedatter og hennes venn, som var hjemme til 17. mai-lunsj. Det er greit å ha hjelp, da det er viktig å få festet mødrene til kalvene, da disse svære kyra har et godt utviklet morsinstinkt, og ikke gjerne lar oss komme nær og håndtere kalvene.

Senere på kvelden, etter at et godt måltid var inntatt på en av Tynsets restauranter, ble finklærne tatt av for andre gang, og arbeidsdressene tatt på igjen. Men denne gangen skulle vi bare finne frem noen staur og en plakat og sette opp godt synlig for trafikken som passerer forbi på riksveien nedenfor Storeggen.

16. mai ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom bondeorganisasjonene og staten. Vi vil være med å markere motstand mot regjeringens landbrukspolitikk og ikke minst å sette fokus på hvor viktig det er at norske bønder får mulighet til å fortsette å produsere den trygge, gode maten de fleste ønsker og er avhengig av. Også vi som driver smått i karrige strøk og forsøker å utnytte de ressursene som er tilgjengelige her i Nord-Østerdal og andre deler av utkantnorge. Vi er opptatt av at dyra skal ha det godt og trives. Det er dessverre en trist utvikling vi har hatt de senere åra, med 1000 nedlagte gårdsbruk årlig i Norge. Vi håper denne utviklingen vil snu, er du ikke enig?

DSC_0613

Publisert i Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Noen ganger hjelper det med litt maling

Frem for gjenbruk! Det brune skapet, skjenken eller bufféen, fra 50-tallet, hadde stått på låven i lengre tid før den ble tatt inn i huset, vasket og midlertidig tatt i bruk til sårt tiltrengt oppbevaring av alt fra klær til kontorrekvisita og skjønnlitteratur. På låven var den surret med tjukk, brun tape, og den hadde laget stygge merker i overflaten. Vi vurderte derfor at skapet ville gjøre seg best ved å bli malt. Etter all oppussingen de siste åra, har vi fortsatt en mengde malingsrester stående. Siden jeg ennå ikke vet hvor og til hvilket bruk skapet vårt skal benyttes, valgte jeg en nøytral, og kanskje litt kjedelig (?), grå farge.

Buffé eller skjenk er forresten betegnelse på et skap beregnet på oppbevaring av bestikk og servise. Denne har en nokså stram design, uten utskjæringer eller annen utsmykning som mange liknende møbler fra samme tidsepoke har. Inni er det skuffer beregnet på bestikk i tillegg til hyller. Vi får se hva det blir til med bruken. Kanskje fortsetter den å skjule mindre pene kontorpermer og desslike, eller kanskje blir den etter hvert plassert i et rom hvor det passer å oppbevare servise og annet dekketøy igjen, slik den opprinnelig var tiltenkt.

 

DSC_0582

og inni – som før!

Publisert i Før og etter, Oppussingsarbeid | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sandbecks menuett

DSC_0571

Jeg vokste opp med Vidar Sandbeck på radioen. Ønskekonserten på søndagskveldene spilte ofte «Pengegaloppen» eller en annen av Sandbecks viser, og han var også å høre i Barnetimen for de minste. Sandbeck var østerdøl, fra Åsta ved Rena i Åmot kommune. Han skulle egentlig bli fiolinist. men da han flyttet tilbake til hjembygda etter mange år med fiolinstudier bl.a. i Trøndelag og i Oslo, kunne han ikke lenger livnære seg som musiker, og han solgte både fela og notene. Vidar Sandbeck må ha vært en svært kreativ og kunstnerisk sjel. I tillegg til fiolinspillet drev han med treskjæring, han skrev også romaner i tillegg til de mer kjente visene. Og han ga ut plater der han sang sine egne viser.  Menuett i mai er ei slik vise. Jeg har hørt at visa egentlig het Østerdalsmenuett, men at han ble frarådet å kalle den det, for det navnet ville ikke slå an, nemlig! Nei, Østerdalen er jo fortsatt en nokså godt bevart hemmelighet, men Menuett i mai, den slo an, og er en nydelig liten perle av en sang. «Det er sammar i vente, det er lykke å hente.» Vi venter. Foreløpig er vår østerdalsvår ikke mye å skryte av. Etter en god og varm start på måneden, har vi nå fått snøbyger og nordavind og det føles slett ikke lenger som vår. LØvspretten lar vente på seg. Vinteren klorer seg fast, til tross for at vi er inne i den siste av de tre vårmånedene, og junisommeren står og banker på og vil inn. Om bare noen korte, lyse uker. Men altså, Menuett i mai kan vi høre likevel.

Vil du bli med i menuetten
i de grogrønne mainetten’
når det våres, når det våres
utmed gangsti og vegg.
Vil du leke og gle’ deg
tar du kjæresten med deg
uti skogen når det lever
milla bjørker og hegg.

Du kan høre e fløyte trille,
du kan ane ho Tirilille,
der ho danser, der ho danser,
sine sirlige trinn
over gråbleke stener,
under løvrike grener.
Og det kvisker og det nynner
og det risler og rinn.

Det er ongdom og det er drømmer,
det er lengsel i alle gjømmer,
sjå det gjynger, sjå det gjynger
i en fin menuett.
Det er sammar i vente,
det er lykke å hente.
Det er livet som forærer
deg en blomebukett.

Det er morro å vara frøken,
det er artig å høre gjøken
når det våres, når det våres
over enger og drag.
Men gu’bære så ille
om du itte fær stille,
der du tripper over tunet
når det lysner tå dag.

Og det synger i menuetten
i de grogrønne mainetten’ –
ingen spådom, ingen spådom
kan formørke ditt sinn.
Det er fast under sola,
det er gamalt på jorda:
Je vil leve, je vil finna
en å kalle for min.

Her er noen flere glimt av årets østerdalsvår:

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Historien forteller | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer