Staben øker

Vi har utvidet staben vår. Fem nye små firbente ankom for noen dager siden og har allerede rukket å sjarmere oss i senk. Vi tror rett og slett ikke det finnes noe som er søtere, morsommere, ja, mer bedårende enn nyfødte killinger. Alvdølen Svein Olav, vår eminente snekker/tømrer og altmuligmann (se lafter.no),  er også geitebonde, og det er han som har forsynt oss med killingene. Egentlig skulle vi ha en bukk og tre hunn-geiter. Imidlertid er de sårbare, disse små, og det er ikke sikkert alle vil overleve. De blir tross alt tatt fra moren ganske med det samme de er født. Så da fikk vi med en ekstra killing, og da ble det jammen to bukker. Vi vet ikke riktig hvordan det vil gå om begge vokser opp, men følg med, så får du se. Et par av killingene forstår ikke helt ennå hvordan de skal få i seg mat selv, og vi må derfor mate dem med tåteflaske, mens andre igjen er grådige som bare det, og suger intenst på smokkene på bøtta. Alternativet for disse små hadde nok vært å ikke få leve opp i det hele tatt. Her hos oss skal de få gå i utmarka og pleie landskapet – altså kose seg med det de liker best. Hele familien har vært delaktig i å gi killingene navn, det er Lilli, Greta, Steinbukken, Edda og Bruse.

Hundene var svært så interesserte i nykomlingene til å begynne med, men måtte holde seg utenfor området deres den første dagen. Så fikk de komme inn og hilse på. Bjørk, border collien, ble fort ferdig og ikke interessert, mens Birka, elghunden, oppførte seg raskt som om hun var mammaen deres. Nå omgås de allerede helt naturlig overfor hverandre. Birka slikker litt på dem, går etter dem og passer på, mens killingene hopper og spretter over og under hunden.

Jula har vi altså ikke særlig tid til å tenke på akkurat nå. Den kommer og går nok uansett som den vil. Vi har andre ting å ta oss til. 

 

Publisert i Drift, Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Det koseligste julemarkedet jeg vet om

– ja, det er julemarkedet på Bortistu´ på Neby, den eldgamle gården på det opprinnelige sentrum i Tynset. Hvis du syns det er litt skrint med julestemning der du er, anbefaler jeg en tur til Bortistu´. Inne i stua i hovedhuset kan du få kjøpt deilige hjemmelagde kanelboller eller annet fristende tørt eller vått. Kulissene er perfekte for julemarked. her er ekte snø, ekte gamle tømmerhus og masse glade barn og voksne. Når du så kan få kjøpt ekte hjemmelagde ting, fra kaker, godterier, nydelige skinn, håndarbeidsprodukter med mye mer – kan det bli bedre, da? Det oppe i morgen, også!

Vi venter med egen pynting til i morgen, den første søndagen i advent, som i år sammenfaller med den første desemberdagen. Da skal det tennes lys ute som vil gjøre den mørkeste tida vi nå er inne i, litt lysere. Julestemningen kommer sigende, og vi har begynt å glede oss til jul.

Og forresten, neste helg er det julemarked på selveste Røros! Det er en opplevelse man bør få med seg, så ta turen om du kan. Da kommer garantert julestemningen, om den ikke har kommet før.

 

 

 

Publisert i Bygdeliv, Fjellregionen, Kultur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Juleroser i Huset Aukrust

I år ble vår opptakt til førjulstida et besøk i Huset Aukrust i Alvdal (det har skiftet navn fra Aukrustsenteret). Neste år ville bygdas store sønn og hele Norges Kjell (Aukrust) fylt hundre år, noe som skal markeres både lokalt og nasjonalt. I årets vakre julemagasin, Juleroser, som Herborg Kråkevik er redaktør for, er markeringen tjuvstartet litt i det det er viet en del plass til Kjell Aukrust. Både noen av hans egne tekster og bilder har fått plass, i tillegg til en smakebit fra Sigmund Løvåsens kommende biografi som er under arbeid. Vi kan lese om Kjell Aukrusts vei til kunsten, en interessant og for oss tildels ny informasjon om´n Kjell.

I går kveld var Herborg Kråkevik i Flåklypasalen sammen med sin pianist Helge Lilletvedt, og nevnte Sigmund Løvåsen. Det ble en svært trivelig og stemningsfull start på adventstida, med både vakre sanger, allsang, muntre små historier, parodier og mer samt Løvåsens fortelling om Aukrusts tidlige liv.  Biografien skal selvfølgelig være klar i 2020. Vi takker for en nydelig liten kveldsstund på Alvdal.

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Kultur | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Høst på Tynset

DSC_0685

Høst på Tynset betyr som regel  vakkert vær og gnistrende farger på gress, lyng og løv, det betyr Tynsetmart’n og – ikke minst – elgjakt. I år intet unntak. Fjellene har allerede blitt drivende hvite av nysnø og de oransje, røde og gule trærne under har utgjort et særlig nydelig skue.

25. september gikk som vanlig startskuddet for jakta – som betyr ELGjakta her, noe som er en betydelig og merkbar hendelse i lokalsamfunnet, nesten uansett om du er direkte involvert i den eller ei. For vår del har vi nå tre familiemedlemmer med som jegere, og den fjerde er med som støtte til kjæresten på post. Første uka er det ut i skog og fjell fra tidlig morgen til sene ettermiddag hver dag, så sant man har mulighet. Hvis laget ikke har skutt kvoten i løpet av denne uka, jakter de hver helg deretter, helt frem til snøen gjør det umulig å ta seg frem i terrenget – eller senest frem til jul.

Tynsetmart’n foregår i uke førti, de første dagene av oktober. Nå har det begynt å bli skikkelig høstlig. Bladene på trærne som har lyst opp den siste tida, har begynt å falle av, og nettene er kjølige – for ikke å si skikkelig kalde. Tynset Bondelag arrangerer hvert år under mart’n Landbrukets Dag i Museumsparken. Dette har blitt et stort og populært arrangement som tiltrekker seg store og små, mange utstillere med fokus på lokalmat og lokalt håndtverk og landbruk.

I morges våknet vi til minus 11 grader. Tåka lå tykk langt nedover bygdesida til langt ut på formiddagen, da den lettet og sola strålte fra skyfri himmel. De tidligere så skarpe høstfargene hadde inntatt en mer pastellaktig tone av det tynne laget med rim som dekket landskapet. Utover dagen kom temperaturen opp på hele to plussgrader og jeg klarte å få blomsterløkene i jorda etter at den tinte tilstrekkelig til å bli spadd opp. Det mørkner tidlig og det er bare å innse at fra nå av blir det bare kaldere og vi kan vel snart begynne å forberede jula.

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Matauk – eller i hvert fall en fin tur

DSC_0683

Nå er tida hvor vi prøver å utnytte noen av ressursene som finnes rett utenfor døra vår. I hagen er det rips- solbær- og stikkelsbærbusker, og rett i nærheten finner vi blåbær og tyttebær. Multebær kan plukkes i mengder enkelte sesonger, men i begynnelsen av juli kom det en frostnatt , og dermed ble det null og niks av fjellets gull i år.

Jeg må innrømme at jeg har hatt et noe ambivalent forhold til slik matauk. Da jeg var barn, var det fortsatt helt vanlig å spe på husholdningsbudsjettet med bær fra skog, fjell og hage.  Jeg husker jeg satt under ripsbuskene i hagen og følte at bøtta aldri  ble full, og jeg husker lange bærturer med mor og far. Det var kjedelig å plukke bær, syntes jeg. Mor saftet og syltet og kjelleren ble fylt opp for å kunne forsyne en familie på fem gjennom vinteren. I mange år etterpå har jeg bare unntaksvis plukket bær, men nå, etter at vi flyttet hit på gården, er det liksom noe som hører til. Og dessuten er det sannelig ikke kjedelig lenger, heller! Kanskje er det ren nostalgi, men det er i hvert fall veldig koselig å servere gjester hjemmelagde godsaker – og vi liker det ganske godt selv, også.

Det skal visstnok generelt være lite bær i landet i år. Hagebær har vi imidlertid mer enn nok av, og jeg tviler på at vi klarer å få brukt alt selv. Da er det hyggelig at andre også vil komme og avhjelpe noe. I det nydelige sensommerværet tok vi oss tid til en liten fjelltur i dag. Mest for turens skyld, men litt blåbær fant veien til bøttene våre. Dessuten fikk de firbente fylt opp magene sine, også. De virket forøvrig strålende fornøyde med turen. 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar