Etter heten

dsc_0979.jpg

Hvert år uti august skjer det samme – følelsen av at sommeren bare forsvant uten at jeg egentlig fulgte med. I år har den til og med – sommeren altså – vært ekstra lang, i det  finværet kom allerede i mai. Og varmen fortsatte og fortsatte. Juni og juli kom og gikk i det som nå føles som en eneste lang varmedis. Det ble tørt. Fryktelig tørt. Mange steder i Europa oppsto det skogbranner, og situasjonen har vært svært dramatisk og med tragiske utfall, særlig i Hellas. Nyhetsbildet ellers her i landet har, i hvert fall for oss i distriktene, vært preget av fôrkrise og ulvedebatt. For oss personlig har det eneste problemet bestått i at kyra ikke kunne flyttes til seterbeitet, da bekken der var gått tørr. Imidlertid har vi vært heldige og har sannsynligvis nok fôr for dyra våre gjennom vinteren.

Vårt naboland, Sverige, måtte få slokningshjelp fra flere andre land for å få kontroll over sine branner. Det hevdes at Sveriges distriktspolitikk gjennom mange år er delvis årsak til at brannene utviklet seg såpass mye som de gjorde. Broderfolket har en atskillig mer spredt bosetting etter en utstrakt sentralisering, enn vi (enn så lenge) har her i Norge. Det skal ha medført at branntilløp ble sent oppdaget og i tillegg var beredskapen for dårlig. Under en ferietur i Sverige i sommer reiste vi delvis gjennom store områder som var svært tynt befolket. Vi opplevde den omtalte svenske gläsbygden og ble enda mer betenkte over utviklingen her hjemme. Vi ser jo at også her i landet er trenden tydelig i retning av mer sentralisering. Vi syns det allerede holder med fraflyttingen fra bygdene våre. Boligprisene og befolkningstettheten er på den annen side mer enn stor nok i de større byene våre. Flere burde prøve muligheten på landet, ikke sant?

DSC_0992

Morgendisen må snart gi tapt for augustsola. Åkrene står grønne etter iherdig vanningsinnsats. Men i dag er det nattedugg på gras og potetris.

 

Etter en, for oss, vidunderlig sommer, skal vi nå nyte sensommeren og deretter forhåpentligvis en flott høst. Den kan være ubeskrivelig vakker her i Nord-Østerdalen, nemlig.

Her er Rolfs Jacobsens fine dikt om denne siste av sommerens måneder og deretter en bildekavalkade fra de siste tre måneder for oss på Storeggen.

Efter julis silke

kommer august med fløyel

og brennende lys.

De blussende kinnenes måned

da brystene er tunge

og brune av sol. Modningens tid.

Keiserens måned. Ikke vent.

Elsk

i august. September

kommer snart med sine rynker

og sin tørre munn.

Se – svalene skyter med piler.

Huj-huj, hør latteren. Plutselig

er det din tur.

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Chamerion angustifolium – eller geitrams, om du vil!

DSC_0439

Jeg har lagt merke til at flere har vært ute og plukket geitrams i sommer, for så å lage saft av blomstene. Særlig etter at vi flyttet til Storeggen har vi hatt lyst til å prøve ut ulike superlokale ting man kan spise eller drikke. Vi har f.eks. tidligere laget granskuddsirup og vi har tappet bjørkesaft og kokt ut, også til sirup. Rabarbraen har naturligvis blitt til mye godt, både saft, grøt, suppe og pai. I år ble det geitramsen sin tur. Dette var faktisk det aller enkleste av alt vi har gjort. Det bugner av geitrams, nesten over alt, og den er dermed rask og lett å plukke. Deretter kommer den mest tidkrevende jobben (men høyst overkommelig, den også), som er å plukke av de lilla kronbladene fra stilken. Hendene ble fulle av pollen under denne prosessen, og vi skylte bladene i et dørslag under springen før vi helte over oppkokt lake av vann, sukker og vinsyre. Så skal blandingen avkjøles og stå kjølig i to til fem dager før den siles gjennom et klede og tappes på flasker. Saften har en vidunderlig vakker rosafarge, og er nydelig blandet ut med kullsyreholdig vann. Hvis du lager mye, kan saften fryses ned.

Enkelte har karakterisert geitramsen som ugress. Det vil jeg altså ta sterk avstand fra! Selv om det finnes mye av geitramsen er den jo nydelig, bare se på den fargen! Og dessuten er den veldig anvendelig. I gamle dager ble planten brukt som medisinplante for ymse plager, unge blader kan tørkes og brukes til te og jeg har også hørt at de unge stenglene kan spises som alternativ til asparges (!). I mitt fylke, Hedmark, har blomsten blitt opphøyet til fylkesblomst, men den vokser over hele landet.

DSC_0349

Åja, oppskriften: Til ca 300 gram ferdig rensede kronblader brukte jeg 7 dl sukker,      25 gram vinsyre og 1 liter vann.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sju slag

DSC_0021

Neida, jeg er ikke aldeles tidsforvirret – og tenker ikke på sju kakeslag til jul. I dag er det sommersolverv, og på lørdag feires midtsommeraften, mer kjent som Sankthansaften. De som fortsatt ikke har funnet seg en livsledsager kan plukke sju blomsterslag og legge under hodeputen sankthansnatten, så vil man drømme om sin tilkommende.

Selv har jeg vært godt gift i over tretti år, så for meg blir det blomster i vase. Vel så anvendelig, ikke sant?

DSC_0382 Les videre

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kuslepp

DSC_0385

Kyra våre går ute (hvis de vil) året rundt. Men de har naturligvis ikke tilgang til friskt gress utenom sommersesongen. Når gresset har vokst stort nok til at det kan beites på, slippes kyrne utenfor innhegningen der de går i vinterstid. Det er alltid morsomt å betrakte de svære dyrene der de løper utover, hopper og spretter i yr glede. For ikke å snakke om kalvene! De er riktignok ganske tilbakeholdne i starten, og følger ikke mødrene sine utenfor kjent grunn før de er lokket, rautet og ropt på mange ganger. Men når de først tør våge seg ut i det grønne, er det ikke måte på sprell.

De store kuene løper frem og tilbake og forsøker å få med ungene sine, og endelig tør de bli med, som du kan se på denne lille filmen fra årets kuslepp i forrige uke. Nå skal de få lov til å beite ned innmarka her rundt gården, før de skal på ferie på Moanlangsætra, en mils vei herfra, oppe mot fjellet.

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Mai farvel

Det er ikke lett å henge med og ha oversikt til en hver tid. Ikke i verden og ikke her hjemme. Her på bloggen er det greiest at jeg konsentrerer meg om det nære. I går så jeg noen hadde lagt ut bilder fra samme dag her på Tynset for tre år siden. da var det nysnø! I år er det nærmere tretti varmegrader og vi klarer knapt å forestille oss vinter og snø lenger. Det sies at dette er den varmeste mai måned som noen sinne er målt på Østlandet. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at heggen var avblomstret og flere av markblomstene sto i fullt flor uten at jeg hadde fulgt med på prosessen. I dag måtte jeg ta meg en liten blomsterrunde og plassere rundt på bordene ute. Rabarbraen har også vokst seg kjempestor og nå gjelder det å bruke den før den blir for trevlete.

Så håper vi at det blir en fin sommer også, og ikke, som noen mener, at finværet snart må være brukt opp for i år. Jeg satser heller på at det har satt seg skikkelig fast og holder til langt uti august. Eller, litt sommerregn må gjerne komme innimellom. Særlig vil nok bonden sette pris på det. Forøvrig kom vår siste av årets kalver til verden i dag, og alt ser ut til å stå bra til med både mor Engelin og den lille oksekalven hennes. I morgen tar vi farvel med mai, og lurer på hvor den egentlig ble av.

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar