Husets øyne, husets sjel

Det heter at vinduene speiler husets sjel, eller at de er husets øyne. Begge deler kan sikkert være riktig. I hvert fall gjør det veldig stor forskjell å se et hus med vinduer, kontra det samme huset uten. I løpet av den siste uka har husbonden jobbet iherdig med å få på plass vinduer i kaffekvernhuset. Vi tror han er litt støl etter mange tunge løft, stilleståing i stige og frosne fingre (kulda har riktig satt seg fast på Tynset nå). Fortsatt mangler det mye, som bl.a. dører og det meste innvendig, men i kveld kan vi glede oss over at huset har fått øyne, ble det ikke fint, da?

Publisert i Før og etter | Merket med , , , | 3 kommentarer

Ingenting i verden

Det er søndag, snart midt i november. Snøen har drysset ned flere ganger allerede, men noe har smeltet igjen, blitt til isete, farlig glatt dekke på tun og vei. I dag er det kaldt, og det snør igjen, men det skifter fort og innimellom er det sol og det drypper fra takene. Fuglene har fått påfyll av frø, og de er ikke vonde å be «til bords». Riktignok er det ikke mange arter å se foreløpig, men de kommer nok. Med tre hunder springende rundt husene er det kanskje ikke så underlig de holder litt avstand.

Jeg syntes først det var litt tidlig å få snø allerede i begynnelsen av november. Men så er det i grunnen veldig fint å slippe den mørke, litt dystre tida. Sola går ned før halv fire om ettermiddagen, men med snøen holder det seg fortsatt litt lyst, i hvert fall i klarvær. Her er det lille diktet av dansken Helge Rode, som mange av oss kjenner den første strofen av: 

Det er ingenting i verden så stille som sne
Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.
 
Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.
 
Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode

I dag fant jeg en engelsk oversettelse av dette lille fine diktet. Så, for å slippe google translate i dag, her er det, for mine engelsktalende lesere:

There’s nothing in the world as quiet as snow

There’s nothing in this world as quiet as snow
when it falls through the air calmly
lowering the sound of your steps
gently hushing, hushing
the voices speaking too loudly.
 
There’s nothing in this world of a purity as snow
swan’s downs from the white wings of the sky.
On your hand, a flake
is like teary dew.
White thoughts quietly in dance swinging.
 
There’s nothing in this world, which can calm like snow.
Hush, you’re listening to the quiet blades.
O, such a nice sound,
silver bell song
ringing deep down in your heart.

 

DSC_0246

Pilfinken var raskt på plass på fuglemateren

DSC_0243

Med selskap av den mer tallrike kjøttmeisen

DSC_0199

Noen trives definitivt best inne i disse tider. Gudleik har klart å snike til seg plass på lammeskinnet i sofaen

DSC_0174

Ella rusler rundt uten å affiseres av hverken snø eller kulde

DSC_0206

Jordene er blitt hvite igjen

DSC_0213

Høstlyngen står litt forfrossent og nedsnødd på trappa

DSC_0210

Stabburstrappa

 

DSC_0192

Vinduet i det nye verkstedbygget har fått fine små frostroser

DSC_0170

Ny forsyning av halm er også på plass for å gi kyra et godt dekke i fjøset i vinter

DSC_0212

Hjertekrans

 

Publisert i Bygdeliv, Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Skifte

Vi er i ferd med å nå tippunktet fra at høsten er nærmest sommer med sol som varmer og luner i tømmerveggene, til at lufta føles skarpere og sola ikke lenger greier å gi nok varme til at det er behagelig å sitte stille. I hvert fall ikke uten betydelig varmere klær. De som fortsatt jakter, fryser på post der de sitter time etter time og speider etter elg. Ja, elgjegerne holder fortsatt stand, de som ikke har fått kvoten sin ennå. Her på Tynset varer jakta bare ut oktober i år, så det begynner å haste med å felle dyra de har fått tildelt.

Selv er jeg glad for å slippe. Her er mer enn nok av annet å ta seg til når man har en fridag. Men innimellom kan jeg gå en tur eller sette meg ned og bare gjøre ingenting – dvs synke inn i bøkenes verden og glemme snø og regn og «griseføre».

DSC_0518

På en tur ved jordene og langs Glomma kom Gudleik hoppende etter oss.

DSC_0523

I september var det fortsatt poteter i jorda, men de er heldigvis kommet trygt opp nå

DSC_0561

Fint fargespill i høstsola

DSC_0547

Fortsatt finnes det dager som denne hvor Bjørk og jeg nyter finværet i sommerstuas eldgamle tømmervegg

DSC_0553

– men det nærmer seg andre farger og temperaturer

DSC_0574

Kalde klare netter

DSC_0584

Og noen dager er sånn som denne, og vi innser at en annen årstid er i emning

DSC_0585

Når muligheten byr seg kryper vi opp i sofaen med et pledd, en bok og en varm kopp te

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Luksusdyr

En av (de mange) planene på gården har lenge vært å lage en ny hundegård. Den gamle hadde egentlig utspilt sin rolle allerede da vi fikk Ghandi, den første hunden vår, for snart fem år siden, men så har det hele tiden vært andre ting som måtte komme først. Nå var det imidlertid hundegården som sto for tur, etter at verksted/garasjen ble satt opp i sommer. Hundegården skulle nemlig flyttes inntil denne bygningen, litt høyere opp enn der den gamle ligger.

Vi var spente på om hundene våre, som for tiden er bordercollien Bjørk, elghunden Birka, og Ella, den flatcoated retrieveren som vi har i pensjon et par år, ville finne seg til rette i de nye boligene sine. De var som vanlig med og løp rundt husbonden, for anledningen snekker, mens han jobbet med husene deres og da tida kom for å sove første natta i den nye gården, ja, så gikk det helt uten protester av noe slag.

De har fått hvert sin lille «leilighet» i rekkehuset. De har varmekabler i gulvet for kalde vinterdager og -netter, og ved siden av husene er en veranda der de kan ligge og kose seg, og ellers få servert måltidene. De har god utsikt til bl.a. riksveien, jorder, fjell og Glomma! Alltid noe å kikke på for dem, altså. Et hundeliv er ikke alltid et hundeliv, tenker jeg, når jeg betrakter de tre der de snuser rundt og gjør seg kjent i sine nye omgivelser. Tror de får det fint der, jeg!

Det skal ikke være noen grunn til å klage på utsikten! Forøvrig kan de også se den andre retningen, da hundegården er bygget slik at den går utenfor hjørnene på verkstedbygningen, og dessuten har en liten «utstikker» på siden mot tunet. Full oversikt, med andre ord.

Publisert i Dyra våre, Før og etter, Oppussingsarbeid | Merket med , , , , , , , , | 1 kommentar

Nok en sommer er forbi – velkommen til høsten!

Det er september – og definitivt høst. Som vanlig har sommeren gått alt for fort, men de senere åra har jeg lært meg til å sette mer pris på høsten. Og ja, den er i alle fall vakker, i all sin forgjengelige fargeprakt.

Det er også tid for innhøsting. Enten man plukker inn det man måtte ha av spiselige ting i hagen, og/eller går i skog og mark og finner bær, sopp eller jakter rype, storfugl, reinsdyr eller etter hvert, elg. Mens orkaner raser og flom eller tørke og skogbranner herjer i andre deler av verden, er vi her i innlandsnorge, i hvert fall enn så lenge forskånet for slike ekstreme utslag av klimaendringene. Bjørkemåleren, en liten åme som spiser løv og så blir til det som likner små hvite sommerfugler, er det vi plages mest av i så måte. Bjørkeskogen har vært ganske svart over store områder. Vi kan komme til å oppleve at skogen dør hvis åmen fortsetter å myldre i så store mengder som den har gjort de to siste sesongene. Det er naturligvis ikke hyggelig å tenke på.

Andre ting som hører med til høsten, i hvert fall hvert fjerde år og som vi tenker mye på akkurat i dag, er at det er stortingsvalg i morgen. Og huttetu, så ulidelig spennende som det er i år! Vi hører at flere enn vanlig har forhåndsstemt. Vi er ikke blant dem, så vi skal gå til urnene og gjøre vår borgerplikt i morgen. Godt valg, alle sammen!

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar