Maten vår, hvem skal lage den…

– og hvorfor?

Dette var overskriften på et åpent møte som Bygdekvinnelaget i bygda Vingelen i Tolga kommune arrangerte i går. Som leder Ingrid Vingelsgaard åpnet med å si, er bygdekvinnelagene opptatt av alle sider ved MAT, fra jord til bord.

Til å holde hovedforedraget var siviløkonom og meningsytrer Anders Nordstad, invitert. Alle som har fulgt med på bloggen hans har opplevd et stort engasjement for norsk mat, landbruk og bygdenorge, men aller mest henvender han seg til oss alle som forbrukere. Om du ikke allerede har lest ham, anbefaler jeg å søke ham opp. Han forklarer sammenhenger og gjør analyser som kan forstås. Nordstad har erfaring med industrielt jordbruk bl.a. fra Brasil og Tyskland, og fremstår som særlig kunnskapsrik om temaet. Han tegnet i går et nokså dystert bilde av fremtida dersom ikke vi som forbrukere bruker vår stemme til å si fra og på den måten kanskje kan bidra til å snu utviklingen.

Etter at Nordstad hadde holdt sitt drøyt timelange foredrag, fikk Erling Aas-Eng fra Bondelaget, Marius Eggen fra Eggen Gardsysteri, Morten Erik Stulen som representerte Coop Oppdal og landbrukssjef i Tolga, Kjersti Ane Bredesen, slippe til. Med det fremkom et bredere og noe mer nyansert bilde. Man går ikke sulten fra et bygdekvinnelagsmøte, som seg hør og bør var det nå lagt inn en kaffe- og kakepause med nydelig hjemmebakst. Etter pausen var det paneldebatt med innspill og spørsmål fra salen. Alt ledet med stødig hånd av Guri Jortveit, redaktør i avisa «Arbeidets Rett» (eller «Retten», som avisa kalles).

Hovedsakelig satt vi igjen med inntrykk av at det er en umiddelbar fare for at vi beveger oss mot en mørk, for ikke å si katastrofal, fremtid for norsk matproduksjon. Det er trist for landbruket, men aller mest for de som spiser mat – og det er jo oss alle sammen! Denne utviklingen må vi snu og det er opp til oss alle å gjøre noe med det – nå. Begynn for eksempel med å etterspørre og kjøpe norske produkter i butikken, det er ikke så vanskelig.

Publisert i Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lite ansiktsløft

Det er alltid noe mer som skulle vært gjort på gården – helst for lenge siden. Slike ting er for eksempel små malingsjobber her og der. På sensommeren tok vi oss endelig tid til en, nei to, av disse småjobbene, nemlig maling av vindskier og døromramming på nyfjøset og et sårt tiltrengt vedlikehold av den gamle døra til sommerstua.

Vi vil unngå å bruke moderne plastmaling som tetter treverket og ønsket fortsatt å bruke linoljemaling, men det skulle vise seg vanskeligere enn før å skaffe til veie malingen. Verken på Tynset eller Alvdal klarte vi å oppdrive den rette typen linoljemaling, men heldigvis – på Bygger’n på Os, drøyt førti kilometer nordover, kunne de hjelpe oss og vi fikk kjøpt en treliters boks av riktig kvalitet. Vi er klar over at det finnes flere nettbutikker som selger riktig god linoljemaling, men vi ønsker å handle lokalt når det er mulig. Dette både av hensyn til klima og arbeidsplasser – og egen økonomi – da nettbutikkene er atskillig dyrere enn de lokale. Fargen, lys engelsk rød, er den samme som vi tidligere har brukt på døra og panelet på fronten av stabburet og på garasjeporter. Det var den fargen som tilsvarte best den opprinnelige på stabburet, og vi ser at det nok også er den som er brukt på døra til sommerstua. Du kan se et innlegg om da stabburet ble flyttet her: https://storeggen.blog/2017/06/07/stabbursloft/

Publisert i Før og etter, Fjellregionen, Oppussingsarbeid | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Utplassering

Denne uka har vi hatt en elev fra Storsteigen videregående skole i Alvdal sammen med oss her på gården. Thea går linjen Naturbruk og elevene derfra skal ha utplassering noen uker i løpet av skoleåret for å se ulike former for drift. Vi var så heldige at hun valgte å spørre oss om å få ha sin utplassering på Storeggen.

Denne første uka hun har vært hos oss har hun deltatt i det daglige stellet med fóring og skraping to ganger daglig. I tillegg har hun jobbet med klipping av dyra og vært med og gitt dem vitaminbolus. En dag var hun med da veterinær Olav sjekket drektigheten på kuene. Hun fikk også se at veterinæren avhornet ei ku som hadde et «viltvoksende» horn som vokste inn mot tinningen. Videre har Thea vært med å klargjøre for dyr som skulle hentes av dyrebil tidlig morgenen etter. Hun har også deltatt i diverse forefallende arbeid, noe det alltid er behov for på gården.

Vi takker Thea for trivelig selskap og god hjelp i fjøset og håper hun har hatt utbytte av uka på Storeggen. Vi ser frem til neste utplasseringsuke litt senere i høst.

Publisert i Bygdeliv, Drift, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Matrett med egen dag

En lys mainatt for noen år siden kunne vi betrakte ren idyll i denne saueflokken på en av våre nabogårder, før dyra ble sluppet på utmarksbeite.

Siste torsdag i september er passende nok fårikålens egen dag! Lammene har fått kose seg på utmarksbeite hele sommeren, og kjøttet fra dem smaker nydelig etter å ha godgjort seg i gryta et par, tre timer sammen med fersk kål og pepperkorn. Den serveres naturligvis med årets mandelpoteter til. Her i Nord-Østerdalen er det mange sauebruk og når rovdyra holder seg unna og ikke dreper og skader lam og sau, har dyra det fantastisk ute i naturen fra den spede forsommeren til sommeren er slutt tidlig i september.

Vi ventet ikke på fårikålens dag, men tjuvstartet med retten sist helg da vi skulle være mange til bords. Jeg har vel tilberedt fårikål årlig siden jeg selv stiftet familie for mange år siden, så oppskriften kan jeg i hodet. Denne gangen fikk jeg lyst til å sjekke mormors gamle håndskrevne kokebok, for å se om jeg gjør det «riktig» sammenliknet med den hundre år gamle oppskriften hennes. Litt forskjell var det, da det i boka står at kålen skal forvelles først, noe jeg ikke pleier å gjøre. Ellers var den identisk med oppskriften i mitt hode.

Siden fårikål, som kjent, blir bedre for hver oppvarming, er det viktig å lage mye. Nå har vi spist et par ganger, men det er fortsatt nok til enda en middag. Vi trenger imidlertid en pause nå, så resten er lagt i fryseren til en senere høstdag.

En vakker høstdag på Storeggen
Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Storeggen og maten | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Årshjulet snurrer

Fortere og fortere går tida. Før «i væl’n», som de gamle her ville ha sagt, var det nettopp de gamle som klaget over at tida gikk fort, men nå høres det like ofte fra en ungdom som fra et gammelt menneske. Det må være tida vi lever i som gir oss en sånn opplevelse, tenker jeg. Det som får meg til å reflektere over dette med tid nå, er at det allerede har blitt høst. I hvert fall sier kalenderen at den første høstmåneden, september, er godt i gang. På en gård er det gjerne sånn at man følger litt ekstra godt med på både været og året som helhet. Arbeidet bestemmes naturlig nok av hvor man befinner seg i sesongen – eller året. Nå er andreslåtten unnagjort. Jordene ligger der nyfriserte med gresstubbene sine og frister hunder og katter til en enklere jakt på mus og vånn (jordrotte). Eller bare til en aldri så liten frisk løpetur. Nattefrosten har så vidt meldt sin ankomst hos oss, men dagene er som litt over middels gode sommerdager med sol som varmer og gir temperaturer rundt tjuetallet.

Likevel, snart er det tid for å ta hjem dyra fra fjellet. De fleste dyra i flokken vår har nå kunnet kose seg i flere måneder på fjellbeite. Nå begynner beitet å bli litt skrinnere for dem, i tillegg vil det etter hvert bli folksomt i området av fugle- hjort- og etter hvert også elgjegere. Vi må dessuten gjøre denne jobben med å kjøre dem hjem når vi har mulighet til det, rent tidsmessig. Det er alltid en liten kabal, som helst skal gå opp. Nå er vi fire voksne fastboende på gården vår, noe som gjør en betydelig forskjell i arbeidsbelastningen, men det er samtidig blitt flere dyr og mer å gjøre, totalt sett.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Drift, Fjellregionen, Limousinkjøtt | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar