Inne!

Dyra våre er inne! Endelig har de fått sitt nye hjem, der de vil få det godt. I nyfjøset er vi trygge på at dyrevelferden er absolutt så god som den kan være, og når i tillegg arbeidsforholdene for oss på to ben også blir som en drøm, kunne vi ikke vært mer fornøyde.

Det var på høy tid. Høsten har til alt hell vært mild og snill med dyra som har gått og ventet. Utendørs mye av tida, men med rundbuehaller som har gitt dem ly for vind og vær. Og bonden har vært glad for manglende minusgrader så vi har sluppet frosne vannledninger som vi har opplevd så mange ganger før. Men nå var det slutt på mildværet. Siste uka har kuldegradene kommet for fullt, og i går, da dyra endelig skulle få komme inn i nytt hus, krøp gradestokken ned mot tjue blå, kalde grader.

Det tok tid før det siste nødvendige av sveising og liknende var såpass ferdig og på plass at dyra kunne tas inn. Mørket hadde falt på og det ble derfor en ekstra utfordring å lokke dem inn. Kuer er flokkdyr, og snur én, snur alle. Så kunne en tro at dersom én går inn, går alle etter, men neida, sånn fungerer det ikke. Det var nok veldig skummelt å nærme seg ukjent område, og gå inn i et opplyst hus de aldri hadde sett før. Ei ku, Smil, lot seg imidlertid lokke inn og etter henne kom tre, fire andre mindre kviger. Mens resten av flokken fortsatt løp rundt ute i kulda, kunne disse rolig stå og kose seg med deilig fôr på splitter nytt fôrbrett.

Mange runder måtte til for å få med resten. Kuer og kalver løp hit og dit, noen klarte å finne flatsiloen som er lagt på motsatt side av fjøsinngangen som de skulle inn gjennom og ble stående å slafse i seg fôr. Da var det fånyttes å lokke med kraftfôr. Noen runder ute på jordet ble det også – i mørket. Flere ganger nærmet de seg inngangen på fjøset, men angret seg og snudde og løp tilbake. Det var absolutt øyeblikk som vi lurte på om dette i det hele tatt ville gå, men så, på et tidspunkt fant de vel ut at det ikke var gøy å leke mer, og dermed tuslet de inn, den ene etter den andre.

Vi håper og tror dette var siste gang vi skulle flytte dyra inn på et fremmed sted. Nå er de alle på plass. Oksene, som den siste tida har fristet tilværelsen i den gamle møkk-kjelleren som har fungert som fjøs siden de første kvigene kom for sju år siden, har nå fått sin egen del av nyfjøset. Kalvene får boltre seg i deilig halm, og kan stikke seg litt unna innpåslitne mødre om de ønsker, og alle har fått madrasser å ligge på. Det ser ut til at de har slått seg til ro allerede og er fornøyde med at de til slutt tok sjansen på å sette føttene innenfor dette opplyste kueldoradoet.

Takk igjen, til Olav Urset Østigård fra Rådhuset Vingelen, som har styrt prosessen med alle involverte fra første stund. Tidsplanen har holdt på mirakuløst vis, og arbeidet som har vært utført har etter vår vurdering, vært utmerket. Uten forkleinelse for noen av de andre, må snekkerne fra HK-bygg også fremheves. De har vært effektive, grundige og dessuten hyggelige å forholde seg til. Også noen vi har sett mye til de siste dagene er ungguttene som har skrudd og sveiset innredningen under ledelse av Jørgen Mælen. Noen av dem har jobbet til sent på kvelden – etter skoletid – for å få jobben gjort. Andre som har stått på sene kvelder siste tida er elektrikerne fra MK Elektro og rørleggerne fra Tynset Varme og Sanitær. All ære til dem, også! Mange flere har vært involverte og vi takker alle som har bidratt på til ulikt vis. Også naboer og andre som har kommet med oppmuntrende tilrop underveis. Vi opplever at alle gleder seg på våre vegne. Vi vet at det fortsatt gjenstår noe elektriker- og rørleggerarbeid i huset, men så lenge dyra er inne og har det greit, lever vi godt med det. Nå begynner en ny æra på Storeggen. La oss håpe den varer riktig lenge. Selv er vi slitne og støle etter å ha løpt etter kyr, slept grinder og håndtert tunge greip for å fordele halm og fôr. Men veldig glade og stolte over nyfjøset vårt.

Publisert i Bygdeliv, Drift, Dyra på gården, Fjellregionen, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Nykomlinger

Nå er det bare dager til nyfjøset skal være innflytningsklart! Bl.a. for å fylle opp tilstrekkelig til at fjøset skal holdes varmt nok, har vi utvidet flokken vår med noen nye dyr. Det er jo dyra selv som produserer varmen der. I helga ankom tre vakre små oksekalver Storeggen. Fantorangen som er størst er mest rød, Robin er svart og hvit og Birger er rød og hvit og minst. Han har for sikkerhets skyld fått på seg et dekken for ikke å fryse. De tre er i hovedsak NRF, altså norsk rødt fe, i tillegg til at Robin har litt Holstein i seg. Tidligere har blandingskvigene Smil og Karamell blitt en del av flokken. De tre nyeste små skal få være litt for seg selv noen dager foreløpig, men når de flytter inn i nyfjøset skal de få gå sammen med årskalvene våre i en egen kalvebinge. Takk til Torill, Gro og de andre på NL som har stelt så pent med dem før de kom til oss!

I går tok vi med de tre ferskingene på en liten tur rundt på gården. De virket glade for å komme ut, selv om det nok var litt uvant med nye omgivelser. Da de andre kyra fikk øye på de tre, ble det livlig! Fantorangen rautet, og de store kyra svarte og kom stormende mot veien der kalvene var. Det var veldig morsomt å betrakte denne kommunikasjonen mellom dem og det var helt tydelig at de opplevde hverandre som likesinnede. Kyra reagerer aldri sånn på andre slags dyr, det være seg geiter, hunder eller andre slag.

Smil og Karamell, samt en liten bøling med limousinkviger har forøvrig blitt godt integrert i flokken, og det er fred og fordragelighet, både hos dem og hos oksene for tiden. Nå er vi spent på flyttingen til nyfjøset. Disse dyra er ikke så glade i forandringer og pleier å være utpreget skeptiske til å bevege seg ut på nye områder. Fortsettelse følger.

Publisert i Drift, Dyra på gården | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gamle tradisjoner

Mor og mommo var superbakere. De tryllet frem alt mulig av tradisjonsbakst og andre godsaker. Hjemmebakt flatbrød var selvskrevet på middagsbordet. Etter at mor døde, var vi så heldige å få flatbrød fra tante på Tynset. Det kom gjerne en liten kasse til jul som vi fordelte utover året. De siste par, tre åra har hun sluttet å bake. Forståelig nok, hun fylte nitti år i mai.

Vi har prøvd oss på flatbrødbaking selv, og joda, det har da blitt spiselig og til og med fått godord fra middagsgjester. Likevel – jeg har liksom ikke vært helt fornøyd. Jeg syns det har blitt for hardt og tykt, det har vært litt vel mye tilfeldigheter som har rådet i deigen, og jobben har tatt ufattelig lang tid. Gamle oppskrifter er altså meget lite presise i mengdemål!

Jeg var derfor svært fornøyd med at bygdekvinnelaget mitt, Fåset, skulle arrangere kurs i flatbrødbaking. Yngstedatter ville være med, så vi var to i lag som møtte opp på kurset i går formiddag sammen med tre andre deltakere og kursholderne Karen og Anne Kari. Det var på forhånd satt et tak på max seks deltakere, så dette var perfekt. 

Det ble til sammen en anselig stabel med flatbrød, og kursholderne, her ved Karen, virket fornøyde med sine elever. Og yngste elev, ja hun var i hvert fall fornøyd og ble dessuten kåret til «best i klassen»! Tusen takk til Fåset bygdekvinnelag og til Karen og Anne Kari!

Publisert i Bygdeliv, Fjellregionen, Kultur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Høsten har festet grepet på og rundt, oss.

Dette galleriet inneholder 5 bilder.

Tips: Klikk på bildet, så ser du dem uten teksten foran.

Galleri | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

En milepæl på Storeggen

Vi bygger fjøs. Eller, vi bygger ikke selv, altså. Til det har vi god hjelp av mange. For en gangs skyld lar vi andre gjøre så godt som hele jobben for oss, se under. For ganske nøyaktig ni år siden var vi for første gang på Storeggen. Gjennom disse årene som har gått, har det vært mange små og store milepæler. (En milepæl er i dagligspråket nå en «planlagt registrerbar hendelse knyttet til en definert ferdigstillelse eller et oppnådd resultat i et prosjekt». I så måte passer det fint å kalle fjøsbyggingen en milepæl, selv om det ikke på langt nær er ferdig ennå.)

Vi mennesker har i lengre tid nå levd godt i det rehabiliterte våningshuset som har blitt et hjem vi trives svært godt i. Nå er det kyr, kalver og okser sin tur. De har levd en mer kummerlig tilværelse i gammelt fjøs, leid fjøs og rundbuehaller. Men vi mennesker ser frem til å slippe det særdeles tungvinte stellet som har vært nødvendig for å holde forholdene for dyra tilfredsstillende. Dersom alt går etter planen, skal dyra være i flunkende nytt hus før jul. En ny etappe står for tur, med det nye, flotte fjøset blir Storeggen en komplett gård igjen. Vi gleder oss!

Fjøset vårt blir hovedsakelig bygget i heltre. Det brukes også stort sett lokale leverandører. Hovedansvarlig for hele prosjektet er konsulentfirmaet Rådhuset Vingelen ved Olav Urset Østigård. Brødrene Harsjøen Entreprenørfirma har stått for grunnarbeidene, Tynset Varme og Sanitær har ansvar for rør, Materialbanken Vingelen/Alvdal Skurlag har laget veggmodulene i slipplaft. HK bygg setter det hele sammen, de har også engasjert flere lokale håndverkere til å hjelpe seg. Også Langøien Transport i Os har vært delaktig med en stor kran for å heise større elementer på plass. Det elektriske arbeidet skal MK Elektro stå for. Utenfor Fjellregionen har Steinar Myhre AS i Skogn hatt ansvar for betongarbeidene, mens BB Agro fra Varteig (med lokal representant Per Nesmoen) skal stå for fjøsinnredningen.

Publisert i Drift, Dyra på gården, Før og etter | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar