Chamerion angustifolium – eller geitrams, om du vil!

DSC_0439

Jeg har lagt merke til at flere har vært ute og plukket geitrams i sommer, for så å lage saft av blomstene. Særlig etter at vi flyttet til Storeggen har vi hatt lyst til å prøve ut ulike superlokale ting man kan spise eller drikke. Vi har f.eks. tidligere laget granskuddsirup og vi har tappet bjørkesaft og kokt ut, også til sirup. Rabarbraen har naturligvis blitt til mye godt, både saft, grøt, suppe og pai. I år ble det geitramsen sin tur. Dette var faktisk det aller enkleste av alt vi har gjort. Det bugner av geitrams, nesten over alt, og den er dermed rask og lett å plukke. Deretter kommer den mest tidkrevende jobben (men høyst overkommelig, den også), som er å plukke av de lilla kronbladene fra stilken. Hendene ble fulle av pollen under denne prosessen, og vi skylte bladene i et dørslag under springen før vi helte over oppkokt lake av vann, sukker og vinsyre. Så skal blandingen avkjøles og stå kjølig i to til fem dager før den siles gjennom et klede og tappes på flasker. Saften har en vidunderlig vakker rosafarge, og er nydelig blandet ut med kullsyreholdig vann. Hvis du lager mye, kan saften fryses ned.

Enkelte har karakterisert geitramsen som ugress. Det vil jeg altså ta sterk avstand fra! Selv om det finnes mye av geitramsen er den jo nydelig, bare se på den fargen! Og dessuten er den veldig anvendelig. I gamle dager ble planten brukt som medisinplante for ymse plager, unge blader kan tørkes og brukes til te og jeg har også hørt at de unge stenglene kan spises som alternativ til asparges (!). I mitt fylke, Hedmark, har blomsten blitt opphøyet til fylkesblomst, men den vokser over hele landet.

DSC_0349

Åja, oppskriften: Til ca 300 gram ferdig rensede kronblader brukte jeg 7 dl sukker,      25 gram vinsyre og 1 liter vann.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sju slag

DSC_0021

Neida, jeg er ikke aldeles tidsforvirret – og tenker ikke på sju kakeslag til jul. I dag er det sommersolverv, og på lørdag feires midtsommeraften, mer kjent som Sankthansaften. De som fortsatt ikke har funnet seg en livsledsager kan plukke sju blomsterslag og legge under hodeputen sankthansnatten, så vil man drømme om sin tilkommende.

Selv har jeg vært godt gift i over tretti år, så for meg blir det blomster i vase. Vel så anvendelig, ikke sant?

DSC_0382 Les videre

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kuslepp

DSC_0385

Kyra våre går ute (hvis de vil) året rundt. Men de har naturligvis ikke tilgang til friskt gress utenom sommersesongen. Når gresset har vokst stort nok til at det kan beites på, slippes kyrne utenfor innhegningen der de går i vinterstid. Det er alltid morsomt å betrakte de svære dyrene der de løper utover, hopper og spretter i yr glede. For ikke å snakke om kalvene! De er riktignok ganske tilbakeholdne i starten, og følger ikke mødrene sine utenfor kjent grunn før de er lokket, rautet og ropt på mange ganger. Men når de først tør våge seg ut i det grønne, er det ikke måte på sprell.

De store kuene løper frem og tilbake og forsøker å få med ungene sine, og endelig tør de bli med, som du kan se på denne lille filmen fra årets kuslepp i forrige uke. Nå skal de få lov til å beite ned innmarka her rundt gården, før de skal på ferie på Moanlangsætra, en mils vei herfra, oppe mot fjellet.

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Mai farvel

Det er ikke lett å henge med og ha oversikt til en hver tid. Ikke i verden og ikke her hjemme. Her på bloggen er det greiest at jeg konsentrerer meg om det nære. I går så jeg noen hadde lagt ut bilder fra samme dag her på Tynset for tre år siden. da var det nysnø! I år er det nærmere tretti varmegrader og vi klarer knapt å forestille oss vinter og snø lenger. Det sies at dette er den varmeste mai måned som noen sinne er målt på Østlandet. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at heggen var avblomstret og flere av markblomstene sto i fullt flor uten at jeg hadde fulgt med på prosessen. I dag måtte jeg ta meg en liten blomsterrunde og plassere rundt på bordene ute. Rabarbraen har også vokst seg kjempestor og nå gjelder det å bruke den før den blir for trevlete.

Så håper vi at det blir en fin sommer også, og ikke, som noen mener, at finværet snart må være brukt opp for i år. Jeg satser heller på at det har satt seg skikkelig fast og holder til langt uti august. Eller, litt sommerregn må gjerne komme innimellom. Særlig vil nok bonden sette pris på det. Forøvrig kom vår siste av årets kalver til verden i dag, og alt ser ut til å stå bra til med både mor Engelin og den lille oksekalven hennes. I morgen tar vi farvel med mai, og lurer på hvor den egentlig ble av.

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Nasjonaldag

17,mai kom i år med strålende sol fra skyfri himmel, og – høyst uvanlig i Nord-Østerdal – knallgrønne bjørker, jorder og plener! Nå er nesa rød av sola og føttene såre etter mange skritt i varme bunadsko, og vi har sunket ned i sofaen og legger dagen bak oss. Heldige oss nordmenn og -kvinner som fortsatt kan feire dagen vår på denne måten. Det er tid for refleksjoner over vårt demokrati, vår fredelige plass i en urolig verden. La oss håpe det varer.

Her er noen glimt fra dagen på Tynset:

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar