Flyttesjau!

Endelig får kyra våre et nytt hjem! Vi skal en periode fremover leie fjøset på nabogården, der de har sluttet med dyr nå. I høst har bonden vår holdt på å klargjøre der oppe slik at det skulle passe for ammekyra fra Storeggen. Det har tatt en god del ekstra tid da det, som så ofte ellers, har kommet til ulike komplikasjoner og forsinkelser underveis. Men sist uke var elektrikeren og ordnet det siste, og i dag var det dags for å flytte bølingen til deres nye hjem.

Plan ble lagt. Dyra måtte ledes opp til spissen av vårt eget jorde, deretter over nabojordet og over veien før siste etappe var gårdsveien opp til det andre fjøset som skulle bli deres nye hjem. Vi hadde alliert oss med et par andre familiemedlemmer, og vi var enige om å ta med Bjørk, vår gode border collie, som stort sett er en flink hjelper for oss når vi skal ha kontroll på dyra. Bonden var optimist, mens et par av oss andre nok var noe mer skeptiske.

Bonden skulle gå først og lokke med mjøl, altså kraftfor, i ei bøtte, mens vi andre skulle passe på bak og på sidene så de ikke stakk avgårde i alle andre retninger enn dit de skulle.

Det startet bra. Imidlertid er dette dyr som ikke syns det er særlig trygt å befinne seg på nye trakter, og da de nådde veien som skulle krysses, var det slutt på velviljen. En av dem snudde om og dermed fulgte alle de andre etter og hele bølingen travet ned til deres gamle fjøs. Det var bare å starte på’n igjen. Jeg fikk meg en fin trimøkt i dag, etter at vi hadde vært frem og tilbake – opp og ned igjen fem ganger før det lyktes oss å få alle dyra, store, mellomstore og små kalver, trygt og godt opp. Der har de nå fått rikelig med gress fra rundballer og de har mer plass inne i fjøset enn de har hatt før.

Oksene er igjen her hjemme hos oss, og har fått overta boligen etter kyra. Da har de også fått mer plass når de ønsker å holde seg innendørs. Vi får tro de alle blir fornøyde. Selv er vi lettet over at det hele gikk såpass greit som det gjorde.

dsc_0190

Når vi går hjem over jordet, er himmelen fortsatt lys og vakker og Tronfjell ruver som alltid i syningen

 

Publisert i Bygdeliv, Drift, Dyra på gården | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Desember og jul hos oss

Storeggen hilser gledelig jul til våre lesere med en liten bildekavalkade fra de siste par ukene. Nå ligger julefreden over oss og gården, vi lader opp til gården igjen fylles av nyttårsgjester.

DSC_0634

Tynsetbyen og Klettfjellene ligger som et julekort i desemberdagen

—————————————————————————————————————————————–

Førjulsdagene er travle for de fleste, så også hos oss. Vi forsøker å lage noe tradisjonsmat/-kaker og eksperimenterer litt med nye ting også, samtidig som dyra skal ha det vanlige stellet. Også den nye kalven, Vinter, må beundres.

 

————————————————————————————————————————————-

Førjulsbesøk er trivelig, og vi hjelper også til med lyssetting ved datterens hus, oldemorhuset, dvs. huset etter min mormor, der jeg også har bodd. Nå er huset rehabilitert og bygget på, og er blitt et koselig og velfungerende hus for eldstedatter.

 

—————————————————————————————————————————————–

Her er fortsatt byggevirksomhet på gården, noe mange har lagt merke til. Siste tilskudd er dette langhuset som er plassert ovenfor garasje-/verkstedbygget. Hva det skal bli der, er foreløpig noe uvisst. Vi har noen planer og drømmer, og følger du med på bloggen, får du kanskje vite det etter hvert. Ellers er nissene kommet seg opp på champagneverandaen der de har full oversikt over det som skjer på tunet. Bjørk og Gudleik er også hjertelig tilstede der alt foregår disse dagene.

 

—————————————————————————————————————————————–

Bittelille julaften, altså 22. desember, var det tid for å finne årets juletre. Vanligvis er det husets døtre som har hatt den jobben, men i år ble det oss «sjølfolket» som måtte ordne treet. Det begynner å bli vanskelig å finne et egnet tre i skillet mellom de to jordene der vi har funnet alle juletrærne tidligere år. De fleste har nå blitt alt for store til dette bruket. Dessuten er de litt rare og usymmetriske i veksten. Vi fant et til slutt. Alt for høyt, det også, men en stor del av stammen nederst ble kappet, og dermed fikk det plass oppunder det høye taket i storstua. Et villtre, er det, tett og viltvokset, men deilig granduftende. Med lys og pynt på ser det ikke så verst ut, heller. Lurer på hvem som bor innimellom grenene der, forresten. Det skal visst være gode vilkår for mange slags kryp i slike trær.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

—————————————————————————————————————————————–

Tradisjonen tro innledet vi julaften med å overvære vakker konsert i nydelige lille Vingelen kirke. Det setter oss alltid i den rette stemningen før ribba serveres og alt det andre skal skje, som det alltid gjør denne kvelden.

 

—————————————————————————————————————————————–

DSC_0654

Midtvinters overveldes vi av stemningsfulle inntrykk. Selv om vi ikke alltid har store mengder snø, bor vi i et snøsikkert område.

Fortsatt god romjul til alle!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Snart jul!

Sannelig har ikke høsten både kommet og gått før vi fikk sukk for oss! Og nå gjelder det å henge i så jula blir akkurat så koselig, morsom, tradisjonell og varm som vi ønsker. Denne helga har stått i julemarkedenes tegn for oss. Vi rakk innom et på Bortistu’ på Neby forrige helg, også, men i går og i dag har vi fått med oss hele tre julemarkeder. Som man kan se av det første bildet fra Bortistu’ forrige helg, var det ennå ikke kommet snø da, men i uka som har gått, har det lavet ned og hvit jul synes å være sikret.

Selv om det antakelig er for sent å oppleve flere julemarkeder dette året, byr omgivelsene fortsatt på masse vinterstemning som fremkaller den ekte, gode julefølelsen! Her er ekte snø, «kulissene» er koselige ekte trehus, og ser du riktig godt etter, titter det kanskje frem en og annen fjøsnisse bak hushjørnet, og!

På Neby arrangerte søstrene Hege og Anette sitt 10. julemarked. Det må vi bare innom, hvert eneste år.

DSC_0454

Julemarked på Bortistu’, før snøen kom, men omgivelsene på den gamle gården passer veldig godt til julemarked, uansett.

 

I går gikk turen til Roros, der hele byen i fire dager er et stort julemarked. Fryktelig folksomt, men artig, lell!

Vi rakk å få med oss siste timen av markedet i Parkveien på Tynset, også. Da vi kom, var det nokså rolig, men bodselgerne kunne melde om bra med folk tidligere på dagen.

I dag dro jeg og møtte venninne Marit hos en annen Marit i Vingelen. Der arrangerer gardsfrua julekaffe med et lite minijulemarked i gammelstua fra 1854. Årets mest sjarmerende, uten tvil.

Jeg ønsker dere alle en riktig fin førjulstid – med eller uten snø. Men vil du oppleve ekte julestemning, ta en tur til Nord-Østerdalen!

 

 

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sprakende høst

September har vært usedvanlig vakker i år! Det er naturligvis nærliggende å tro at min hukommelse ikke er aldeles på topp, men jeg kan i hvert fall ikke huske at det har vært like sprakende vakre høstfarger «overalt» slik som i år. Kanskje er det en følge av den varme sommeren, den som virket som om den aldri skulle ta slutt. Det gjorde den. Den siste uka har vi hatt flere frostnetter, og i dag er det en grå og regntung torsdag. Til tross for at det også har vært en del vind, har trærne beholdt mange av bladene og dermed fargeprakten. På soldager er det som å være omgitt av gull. Her er et lite utvalg fra vår september som nå snart er historie. Og, forresten, bildene gjør seg best store, så klikk på dem.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Friluftsliv i det nære

DSC_0391

Det er en trolsk og vakker stemning ved det lille vannet når mørket er i ferd med å senke seg

Friluftslivets uke startet i helga. Det betyr mange ulike arrangementer rundt om i landet, både for voksne og barn. For min del hadde jeg lyst til for tredje året på rad å markere starten på uka med natt-i-naturen, altså overnatting utendørs. Ja, eller, mer presist, i telt. De to foregående åra har jeg vært på tur med andre, i fjor var vi fem som dro på tur og fire som overnattet. I år var det ikke noen som kunne være med, så alternativet var å dra alene, om det skulle bli noe av. Først tenkte jeg at det var uaktuelt, men etter hvert som helga nærmet seg skjønte jeg at dette ville jeg faktisk gjennomføre alene. Kanskje for å utfordre meg selv litt og kjenne på følelsen av å være alene ute en natt, langt fra folk. Helt alene ble jeg forresten ikke, for elghunden Birka fikk rett og slett ikke noe valg om hun ville være med eller ikke. Jeg tror også hun hadde sagt et jublende ja om hun hadde kunnet.

Så fryktelig langt fra folk var vi dog ikke, Birka og jeg. Så utrolig heldige er vi jo, som har fjell og skog rett utenfor dørstokken. Jeg kjørte en drøy mil, parkerte bilen og trasket et kvarters tid før jeg satte opp teltet. Da var det allerede begynt å nærme seg skumring, så det var greit å få tent bålet og få sovepose og liggeunderlag på plass. Så kunne resten av kvelden nytes med en god bok i lyset fra en hodelykt, horisontalt i teltet og en sovende hund utenfor i forteltet.

Søndagen startet tidlig. Kvart over seks ble jeg vekket av solstråler gjennom det lille nettingvinduet i teltet. Birka var lysvåken og klar for å lufte seg og etter å ha gnidd verste søvnen ut av øynene, var også jeg klar for å krype ut av teltet og møte dagen. Jeg hadde en god følelse av å ha all verdens tid, ingen andre å ta hensyn til eller noe å rekke så jeg forhastet meg ikke. Etter en særs enkel, men lang og god frokost, pakking av telt og utstyr, hadde det allerede gått et par timer og Birka og jeg ruslet nedover mot bilen igjen. Der ble all bagasje etterlatt, og så gikk vi på fjelltur! De høye toppene har fått være i fred for meg denne sommeren, men det er faktisk veldig fint på knappe tusen meters høyde også!

I tillegg var sommervarmen kommet tilbake og anorakk og ulltrøyer fikk vike til fordel for singlet. Vi fikk en nydelig formiddag på fjellet, og jeg hadde overlevd uten at det var det minste skummelt en natt i naturen.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | 2 kommentarer