Sprakende høst

September har vært usedvanlig vakker i år! Det er naturligvis nærliggende å tro at min hukommelse ikke er aldeles på topp, men jeg kan i hvert fall ikke huske at det har vært like sprakende vakre høstfarger «overalt» slik som i år. Kanskje er det en følge av den varme sommeren, den som virket som om den aldri skulle ta slutt. Det gjorde den. Den siste uka har vi hatt flere frostnetter, og i dag er det en grå og regntung torsdag. Til tross for at det også har vært en del vind, har trærne beholdt mange av bladene og dermed fargeprakten. På soldager er det som å være omgitt av gull. Her er et lite utvalg fra vår september som nå snart er historie. Og, forresten, bildene gjør seg best store, så klikk på dem.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Friluftsliv i det nære

DSC_0391

Det er en trolsk og vakker stemning ved det lille vannet når mørket er i ferd med å senke seg

Friluftslivets uke startet i helga. Det betyr mange ulike arrangementer rundt om i landet, både for voksne og barn. For min del hadde jeg lyst til for tredje året på rad å markere starten på uka med natt-i-naturen, altså overnatting utendørs. Ja, eller, mer presist, i telt. De to foregående åra har jeg vært på tur med andre, i fjor var vi fem som dro på tur og fire som overnattet. I år var det ikke noen som kunne være med, så alternativet var å dra alene, om det skulle bli noe av. Først tenkte jeg at det var uaktuelt, men etter hvert som helga nærmet seg skjønte jeg at dette ville jeg faktisk gjennomføre alene. Kanskje for å utfordre meg selv litt og kjenne på følelsen av å være alene ute en natt, langt fra folk. Helt alene ble jeg forresten ikke, for elghunden Birka fikk rett og slett ikke noe valg om hun ville være med eller ikke. Jeg tror også hun hadde sagt et jublende ja om hun hadde kunnet.

Så fryktelig langt fra folk var vi dog ikke, Birka og jeg. Så utrolig heldige er vi jo, som har fjell og skog rett utenfor dørstokken. Jeg kjørte en drøy mil, parkerte bilen og trasket et kvarters tid før jeg satte opp teltet. Da var det allerede begynt å nærme seg skumring, så det var greit å få tent bålet og få sovepose og liggeunderlag på plass. Så kunne resten av kvelden nytes med en god bok i lyset fra en hodelykt, horisontalt i teltet og en sovende hund utenfor i forteltet.

Søndagen startet tidlig. Kvart over seks ble jeg vekket av solstråler gjennom det lille nettingvinduet i teltet. Birka var lysvåken og klar for å lufte seg og etter å ha gnidd verste søvnen ut av øynene, var også jeg klar for å krype ut av teltet og møte dagen. Jeg hadde en god følelse av å ha all verdens tid, ingen andre å ta hensyn til eller noe å rekke så jeg forhastet meg ikke. Etter en særs enkel, men lang og god frokost, pakking av telt og utstyr, hadde det allerede gått et par timer og Birka og jeg ruslet nedover mot bilen igjen. Der ble all bagasje etterlatt, og så gikk vi på fjelltur! De høye toppene har fått være i fred for meg denne sommeren, men det er faktisk veldig fint på knappe tusen meters høyde også!

I tillegg var sommervarmen kommet tilbake og anorakk og ulltrøyer fikk vike til fordel for singlet. Vi fikk en nydelig formiddag på fjellet, og jeg hadde overlevd uten at det var det minste skummelt en natt i naturen.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | 2 kommentarer

Etter heten

dsc_0979.jpg

Hvert år uti august skjer det samme – følelsen av at sommeren bare forsvant uten at jeg egentlig fulgte med. I år har den til og med – sommeren altså – vært ekstra lang, i det  finværet kom allerede i mai. Og varmen fortsatte og fortsatte. Juni og juli kom og gikk i det som nå føles som en eneste lang varmedis. Det ble tørt. Fryktelig tørt. Mange steder i Europa oppsto det skogbranner, og situasjonen har vært svært dramatisk og med tragiske utfall, særlig i Hellas. Nyhetsbildet ellers her i landet har, i hvert fall for oss i distriktene, vært preget av fôrkrise og ulvedebatt. For oss personlig har det eneste problemet bestått i at kyra ikke kunne flyttes til seterbeitet, da bekken der var gått tørr. Imidlertid har vi vært heldige og har sannsynligvis nok fôr for dyra våre gjennom vinteren.

Vårt naboland, Sverige, måtte få slokningshjelp fra flere andre land for å få kontroll over sine branner. Det hevdes at Sveriges distriktspolitikk gjennom mange år er delvis årsak til at brannene utviklet seg såpass mye som de gjorde. Broderfolket har en atskillig mer spredt bosetting etter en utstrakt sentralisering, enn vi (enn så lenge) har her i Norge. Det skal ha medført at branntilløp ble sent oppdaget og i tillegg var beredskapen for dårlig. Under en ferietur i Sverige i sommer reiste vi delvis gjennom store områder som var svært tynt befolket. Vi opplevde den omtalte svenske gläsbygden og ble enda mer betenkte over utviklingen her hjemme. Vi ser jo at også her i landet er trenden tydelig i retning av mer sentralisering. Vi syns det allerede holder med fraflyttingen fra bygdene våre. Boligprisene og befolkningstettheten er på den annen side mer enn stor nok i de større byene våre. Flere burde prøve muligheten på landet, ikke sant?

DSC_0992

Morgendisen må snart gi tapt for augustsola. Åkrene står grønne etter iherdig vanningsinnsats. Men i dag er det nattedugg på gras og potetris.

 

Etter en, for oss, vidunderlig sommer, skal vi nå nyte sensommeren og deretter forhåpentligvis en flott høst. Den kan være ubeskrivelig vakker her i Nord-Østerdalen, nemlig.

Her er Rolfs Jacobsens fine dikt om denne siste av sommerens måneder og deretter en bildekavalkade fra de siste tre måneder for oss på Storeggen.

Efter julis silke

kommer august med fløyel

og brennende lys.

De blussende kinnenes måned

da brystene er tunge

og brune av sol. Modningens tid.

Keiserens måned. Ikke vent.

Elsk

i august. September

kommer snart med sine rynker

og sin tørre munn.

Se – svalene skyter med piler.

Huj-huj, hør latteren. Plutselig

er det din tur.

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Chamerion angustifolium – eller geitrams, om du vil!

DSC_0439

Jeg har lagt merke til at flere har vært ute og plukket geitrams i sommer, for så å lage saft av blomstene. Særlig etter at vi flyttet til Storeggen har vi hatt lyst til å prøve ut ulike superlokale ting man kan spise eller drikke. Vi har f.eks. tidligere laget granskuddsirup og vi har tappet bjørkesaft og kokt ut, også til sirup. Rabarbraen har naturligvis blitt til mye godt, både saft, grøt, suppe og pai. I år ble det geitramsen sin tur. Dette var faktisk det aller enkleste av alt vi har gjort. Det bugner av geitrams, nesten over alt, og den er dermed rask og lett å plukke. Deretter kommer den mest tidkrevende jobben (men høyst overkommelig, den også), som er å plukke av de lilla kronbladene fra stilken. Hendene ble fulle av pollen under denne prosessen, og vi skylte bladene i et dørslag under springen før vi helte over oppkokt lake av vann, sukker og vinsyre. Så skal blandingen avkjøles og stå kjølig i to til fem dager før den siles gjennom et klede og tappes på flasker. Saften har en vidunderlig vakker rosafarge, og er nydelig blandet ut med kullsyreholdig vann. Hvis du lager mye, kan saften fryses ned.

Enkelte har karakterisert geitramsen som ugress. Det vil jeg altså ta sterk avstand fra! Selv om det finnes mye av geitramsen er den jo nydelig, bare se på den fargen! Og dessuten er den veldig anvendelig. I gamle dager ble planten brukt som medisinplante for ymse plager, unge blader kan tørkes og brukes til te og jeg har også hørt at de unge stenglene kan spises som alternativ til asparges (!). I mitt fylke, Hedmark, har blomsten blitt opphøyet til fylkesblomst, men den vokser over hele landet.

DSC_0349

Åja, oppskriften: Til ca 300 gram ferdig rensede kronblader brukte jeg 7 dl sukker,      25 gram vinsyre og 1 liter vann.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sju slag

DSC_0021

Neida, jeg er ikke aldeles tidsforvirret – og tenker ikke på sju kakeslag til jul. I dag er det sommersolverv, og på lørdag feires midtsommeraften, mer kjent som Sankthansaften. De som fortsatt ikke har funnet seg en livsledsager kan plukke sju blomsterslag og legge under hodeputen sankthansnatten, så vil man drømme om sin tilkommende.

Selv har jeg vært godt gift i over tretti år, så for meg blir det blomster i vase. Vel så anvendelig, ikke sant?

DSC_0382 Les videre

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer