Luksusdyr

En av (de mange) planene på gården har lenge vært å lage en ny hundegård. Den gamle hadde egentlig utspilt sin rolle allerede da vi fikk Ghandi, den første hunden vår, for snart fem år siden, men så har det hele tiden vært andre ting som måtte komme først. Nå var det imidlertid hundegården som sto for tur, etter at verksted/garasjen ble satt opp i sommer. Hundegården skulle nemlig flyttes inntil denne bygningen, litt høyere opp enn der den gamle ligger.

Vi var spente på om hundene våre, som for tiden er bordercollien Bjørk, elghunden Birka, og Ella, den flatcoated retrieveren som vi har i pensjon et par år, ville finne seg til rette i de nye boligene sine. De var som vanlig med og løp rundt husbonden, for anledningen snekker, mens han jobbet med husene deres og da tida kom for å sove første natta i den nye gården, ja, så gikk det helt uten protester av noe slag.

De har fått hvert sin lille «leilighet» i rekkehuset. De har varmekabler i gulvet for kalde vinterdager og -netter, og ved siden av husene er en veranda der de kan ligge og kose seg, og ellers få servert måltidene. De har god utsikt til bl.a. riksveien, jorder, fjell og Glomma! Alltid noe å kikke på for dem, altså. Et hundeliv er ikke alltid et hundeliv, tenker jeg, når jeg betrakter de tre der de snuser rundt og gjør seg kjent i sine nye omgivelser. Tror de får det fint der, jeg!

Det skal ikke være noen grunn til å klage på utsikten! Forøvrig kan de også se den andre retningen, da hundegården er bygget slik at den går utenfor hjørnene på verkstedbygningen, og dessuten har en liten «utstikker» på siden mot tunet. Full oversikt, med andre ord.

Publisert i Dyra våre, Før og etter, Oppussingsarbeid | Merket med , , , , , , , , | 1 kommentar

Nok en sommer er forbi – velkommen til høsten!

Det er september – og definitivt høst. Som vanlig har sommeren gått alt for fort, men de senere åra har jeg lært meg til å sette mer pris på høsten. Og ja, den er i alle fall vakker, i all sin forgjengelige fargeprakt.

Det er også tid for innhøsting. Enten man plukker inn det man måtte ha av spiselige ting i hagen, og/eller går i skog og mark og finner bær, sopp eller jakter rype, storfugl, reinsdyr eller etter hvert, elg. Mens orkaner raser og flom eller tørke og skogbranner herjer i andre deler av verden, er vi her i innlandsnorge, i hvert fall enn så lenge forskånet for slike ekstreme utslag av klimaendringene. Bjørkemåleren, en liten åme som spiser løv og så blir til det som likner små hvite sommerfugler, er det vi plages mest av i så måte. Bjørkeskogen har vært ganske svart over store områder. Vi kan komme til å oppleve at skogen dør hvis åmen fortsetter å myldre i så store mengder som den har gjort de to siste sesongene. Det er naturligvis ikke hyggelig å tenke på.

Andre ting som hører med til høsten, i hvert fall hvert fjerde år og som vi tenker mye på akkurat i dag, er at det er stortingsvalg i morgen. Og huttetu, så ulidelig spennende som det er i år! Vi hører at flere enn vanlig har forhåndsstemt. Vi er ikke blant dem, så vi skal gå til urnene og gjøre vår borgerplikt i morgen. Godt valg, alle sammen!

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tunet tar ny form

DSC_0047I sommer har det skjedd en del bygningsmessig igjen på Storeggen som har stor visuell betydning. I tillegg til det halvferdige kaffekvernhuset, har vi fått satt opp et nytt bygg helt øverst på tunet. Det skal brukes til å huse traktor og annet utstyr, men skal også isoleres og være et sted hvor det kan være mulig å jobbe selv  om minusgradene er mange. Huset er delvis laget av et gammelt tømret kufjøs som har stått på Auma, noen kilometer sør for oss. Det ble ikke tatt helt fra hverandre, men kom som et moderne «modulhus» i tre deler. Deretter ble det forlenget og forhøyet med stavlaft og satt på tak, og dermed fikk vi et flott og praktisk bygg som passer godt inn i stilen på resten av gårdstunet. Som vanlig ble arbeidet utført av Svein Olav og hans menn, sammen med vår egen bonde.

Både det nye bygget og kaffekvernhuset skulle tjærebres i sommer. Men tida har gått fort – mye skal skje på de korte, lyse sommerukene vi har. Men nå var tida kommet, og været var heldigvis med oss. Det bør nemlig være over 10 grader og ikke regn – men heller ikke for stekende sol for å få et godt resultat.

Vi bruker ren tjære og tynner den ut noe med terpentin. Veggen blir da ganske mørk når den er nymalt, men vil endre seg med vær og vind og blir etter hvert noe lysere brun. Tjæren som vi bruker skal være brent i mile. Det er en gammel og nokså komplisert metode for å utvinne tjære fra tyrived av furu. I gammel tid brukte man tjære til mye mer enn å «male» hus eller båter. Man brukte tjære på alle slags kjøretøy, på ski og på redskaper og ulike lærvarer. Tjære ble også brukt i fokemedisinen.

Jeg så ikke akkurat frem til dette arbeidet. Siden vi tjærebredde tilbygget og inngangspartiet på hovedhuset for noen år siden, visste jeg hva vi gikk til. Men her var det bare å skride til verket og få jobben gjort. Med hjelp fra yngste datter i huset, gikk det unna i en fei. Vi var begge temmelig støle og godt innsmurte med tjære hver dag da vi avsluttet for kvelden, og tjærelukten fulgte oss lenge. Men vi ble ferdige og fornøyde med resultatet. Noe gjenstår dog – for vi er avhengig av annet hjelpemiddel i tillegg til stige (les traktorskuffe) for å nå opp til det høyeste. Og traktoren var dessverre opptatt på annet hold, så det får vente til jordarbeidet er unnagjort for i år.

DSC_0002

Nå når de fleste hus har fått tilnærmet lik farge, henger de mer sammen syns vi, og de danner en fin ramme rundt tunet

Publisert i Drift, Før og etter | Merket med , , , , , , , , | 3 kommentarer

En lykkepille for sjelen

I helga gikk «To-dagers i Brydalen» av stabelen. I den lille bygda øst i Tynset kommune bor det bare litt over åtti mennesker, men de er til gjengjeld driftige som få. I fjor bygget de en flott utendørs scene ved bredden av elva Speka, der det er et naturlig amfi i terrenget. En stor tribune til publikum kom også på plass og artister ble booket. I år var trekkplasteret CC Cowboys, og i tillegg var de lokalbaserte artistene Ask Carol og Marianne Pentha på plass i Høgget, som plassen kalles. Utekonserten  lørdag kveld er det første som foregår de to dagene i Brydalen. Søndagen arrangeres motbakkeløpet Beteberget Opp og familiedag med ulike aktiviteter, særlig med tanke på barn. Vi var på konserten i går, og koste oss sammen med mange sambygdinger og tilreisende i det spektakulære amfiet. Spesielt flott ble det da mørket falt på og elvejuvet ble lyssatt i bakkant av scenen. Musikken var bra, CC Cowboys som forventet og de to lokale, rockerne i Ask Carol og Marianne Penthas nydelige soul, var begge store og positive overraskelser for oss.

Vi hadde ellers ingen planer for dagen i dag, men våknet til gnistrende solskinn. Fjellet lokket, og med to hunder som ivrige følgesvenner fikk vi en herlig tur i kjent terreng til toppen av Tronskalven (eller Vesletron), og videre innover mot foten av Tronfjell. Multemyrer er det mange av i dette området, men dessverre var det ikke så mye bær å finne. Antakelig har de kraftige hagleskurene tatt knekken på blomstene tidligere i sommer. Men noen desiliter multebær ble det likevel til slutt. Det er flere som har beskrevet hvor positiv innvirkning det har på ens egen sinnstilstand å komme ut i naturen, og kanskje spesielt opp på fjellet. Ikke det at vi er særlig tungsindige, men vi kjente som så ofte før en boblende glede og lykke der oppe på fjellet i dag. Nå er vi klare for en ny uke!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tid for sommerfest igjen

Vi har et lite jubileum i sommer. Det er nå fem år siden vi flyttet inn og overtok som eiere og drivere av den gamle slektsgården som hadde vært ute av familien i over femti år. I fem år har vi altså ryddet, revet, pusset opp og restaurert og til og med bygget noe nytt på gården vår. Vi har arrangert sommerfest to ganger før. Første gang hadde vi bare bodd på Storeggen i ett år, og bare så vidt startet rehabilitering av gården. Neste gang var to år etter. Da var det kommet mye mer på plass, og i år var det igjen tid for å invitere mange av våre støttespillere og «heiagjeng» til fest. Noen av de mest utholdende og ivrige hjelperne våre kom flere dager i forveien og det ble snekret langbord og  -benker, en scene ble satt opp, lokalet ble festpyntet, mat ble laget, kaker bakt og til slutt ble alt som trengtes av utstyr båret frem og satt på plass. Noen fikk i oppdrag å plukke blomster for å sette den siste spissen på festlokalet, mens andre rigget opp et telt utenfor for å skjerme mot regn eller vind. Og noen fikk i oppdrag å lage aktivitetsløype og quiz.

Det er ikke til å komme fra at det er et sjansespill å arrangere utefest i Norge generelt og i Nord-Østerdal spesielt. I år hadde vi imidlertid gardert oss med tak over hodet, festen skulle foregå inne i den nyoppsatte garasjen/verkstedet. Gjestene var som vanlig anbefalt å ta med varmt tøy, og i tillegg til å grille mat, skulle vi ha diverse aktiviteter og underholdning av de yngre deltakerne. Den siste uka før festen sjekket vi nok værutsiktene flere ganger daglig, og det vekslet hele tiden fra nærmest total katastrofe (10 grader og styrtregn) til ganske greit oppholdsvær og kanskje til og med litt sol. Da dagen opprant trodde vi nesten ikke at det kunne være sant! Sola strålte, og plussgradene økte utover dagen. Gjestene strømmet til og strålte omkapp med sola. Mer positive og blide festdeltakere skal du lete lenge etter! Godt over seksti personer ble vi, og gjestene var i alle aldre, fra den yngste på fire måneder, til den eldste på åttisju!

Vi er så heldige å ha en habil musikant blant våre nærmeste støttespillere, og han hadde som vanlig ordnet med allsanger og et lite underholdningsprogram der alle barna som hadde lyst kunne få være med å synge. De fleste av de små lot seg lokke opp på scenen, og sjarmerte alle med sin opptreden. En av gjestene er en dyktig felespiller, og sammen med ham og «kompet» lot også gårdens døtre seg overtale til å spille Sven Nyhus sin vakre vals, «Bergrosa», noe som avstedkom dans for undertegnede.

For oss var det en stor glede å se så mange mennesker som lot til å kose seg på gården vår. Vi synes Storeggen er en flott ramme rundt et sånt arrangementet, og festen ble en fin markering av våre første fem år som tynsetinger. Et så stort arrangement klarer vi ikke på egen hånd. Tusen takk til alle som bidro, både med praktisk hjelp og støtte, planlegging og gjennomføring. Og ikke minst, takk til alle de fantastiske gjestene som gjorde kvelden så strålende for oss! Her er noen glimt fra kvelden:

DSC_0438

Forberedelsene er i full gang

DSC_0440

Stabbursklokka har kimt og vertskapet ønsker velkommen på stabburstrappa. I bakgrunnen ser vi den nye «festgarasjen»

DSC_0473

Grillmat for store og små, kjøttetende og veggiser

DSC_0483

Barna synger, og sjarmerer

DSC_0497

Praten går og folk ser ut til å kose seg

DSC_0509

Etter en dramatisk scene med sjørøvere og scenerøyk er det skumle tilstander i garasjen

DSC_0519

På tide å røre på seg. Her skal det settes hale på kua – selvfølgelig med bind for øynene

DSC_0532

Entusiastiske deltakere i potet- (eller var det rødbete-)løp med balansering

DSC_0540

Full fart til neste post!

DSC_0525

Hesteskoen skal kastes og helst treffe pinnen

DSC_0536

Og støvelkast

DSC_0517

Her gjelder det å treffe boksene. Noen har visst truffet alle

DSC_0549

Felespill! Jentene flankeres av Trond H og Trond R, mens jentenes fettere, Atle og Ståle, komper i bakgrunnen

DSC_0561

Nina og Veslemøy instruerer og viser sammen med barna, mens husbandet spiller «Kamelen Klara». Alle må med og ingen slipper unna.

DSC_0576

Det ristes på både det ene og det andre

DSC_0578

Husets fjortenåring synger (og danser) på afghansk vis

 

 

 

DSC_0635

Noen aktiviserer seg selv, her letes det etter bittebittesmå insekter og det er vanskelig å rive seg løs

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer