En lykkepille for sjelen

I helga gikk «To-dagers i Brydalen» av stabelen. I den lille bygda øst i Tynset kommune bor det bare litt over åtti mennesker, men de er til gjengjeld driftige som få. I fjor bygget de en flott utendørs scene ved bredden av elva Speka, der det er et naturlig amfi i terrenget. En stor tribune til publikum kom også på plass og artister ble booket. I år var trekkplasteret CC Cowboys, og i tillegg var de lokalbaserte artistene Ask Carol og Marianne Pentha på plass i Høgget, som plassen kalles. Utekonserten  lørdag kveld er det første som foregår de to dagene i Brydalen. Søndagen arrangeres motbakkeløpet Beteberget Opp og familiedag med ulike aktiviteter, særlig med tanke på barn. Vi var på konserten i går, og koste oss sammen med mange sambygdinger og tilreisende i det spektakulære amfiet. Spesielt flott ble det da mørket falt på og elvejuvet ble lyssatt i bakkant av scenen. Musikken var bra, CC Cowboys som forventet og de to lokale, rockerne i Ask Carol og Marianne Penthas nydelige soul, var begge store og positive overraskelser for oss.

Vi hadde ellers ingen planer for dagen i dag, men våknet til gnistrende solskinn. Fjellet lokket, og med to hunder som ivrige følgesvenner fikk vi en herlig tur i kjent terreng til toppen av Tronskalven (eller Vesletron), og videre innover mot foten av Tronfjell. Multemyrer er det mange av i dette området, men dessverre var det ikke så mye bær å finne. Antakelig har de kraftige hagleskurene tatt knekken på blomstene tidligere i sommer. Men noen desiliter multebær ble det likevel til slutt. Det er flere som har beskrevet hvor positiv innvirkning det har på ens egen sinnstilstand å komme ut i naturen, og kanskje spesielt opp på fjellet. Ikke det at vi er særlig tungsindige, men vi kjente som så ofte før en boblende glede og lykke der oppe på fjellet i dag. Nå er vi klare for en ny uke!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tid for sommerfest igjen

Vi har et lite jubileum i sommer. Det er nå fem år siden vi flyttet inn og overtok som eiere og drivere av den gamle slektsgården som hadde vært ute av familien i over femti år. I fem år har vi altså ryddet, revet, pusset opp og restaurert og til og med bygget noe nytt på gården vår. Vi har arrangert sommerfest to ganger før. Første gang hadde vi bare bodd på Storeggen i ett år, og bare så vidt startet rehabilitering av gården. Neste gang var to år etter. Da var det kommet mye mer på plass, og i år var det igjen tid for å invitere mange av våre støttespillere og «heiagjeng» til fest. Noen av de mest utholdende og ivrige hjelperne våre kom flere dager i forveien og det ble snekret langbord og  -benker, en scene ble satt opp, lokalet ble festpyntet, mat ble laget, kaker bakt og til slutt ble alt som trengtes av utstyr båret frem og satt på plass. Noen fikk i oppdrag å plukke blomster for å sette den siste spissen på festlokalet, mens andre rigget opp et telt utenfor for å skjerme mot regn eller vind. Og noen fikk i oppdrag å lage aktivitetsløype og quiz.

Det er ikke til å komme fra at det er et sjansespill å arrangere utefest i Norge generelt og i Nord-Østerdal spesielt. I år hadde vi imidlertid gardert oss med tak over hodet, festen skulle foregå inne i den nyoppsatte garasjen/verkstedet. Gjestene var som vanlig anbefalt å ta med varmt tøy, og i tillegg til å grille mat, skulle vi ha diverse aktiviteter og underholdning av de yngre deltakerne. Den siste uka før festen sjekket vi nok værutsiktene flere ganger daglig, og det vekslet hele tiden fra nærmest total katastrofe (10 grader og styrtregn) til ganske greit oppholdsvær og kanskje til og med litt sol. Da dagen opprant trodde vi nesten ikke at det kunne være sant! Sola strålte, og plussgradene økte utover dagen. Gjestene strømmet til og strålte omkapp med sola. Mer positive og blide festdeltakere skal du lete lenge etter! Godt over seksti personer ble vi, og gjestene var i alle aldre, fra den yngste på fire måneder, til den eldste på åttisju!

Vi er så heldige å ha en habil musikant blant våre nærmeste støttespillere, og han hadde som vanlig ordnet med allsanger og et lite underholdningsprogram der alle barna som hadde lyst kunne få være med å synge. De fleste av de små lot seg lokke opp på scenen, og sjarmerte alle med sin opptreden. En av gjestene er en dyktig felespiller, og sammen med ham og «kompet» lot også gårdens døtre seg overtale til å spille Sven Nyhus sin vakre vals, «Bergrosa», noe som avstedkom dans for undertegnede.

For oss var det en stor glede å se så mange mennesker som lot til å kose seg på gården vår. Vi synes Storeggen er en flott ramme rundt et sånt arrangementet, og festen ble en fin markering av våre første fem år som tynsetinger. Et så stort arrangement klarer vi ikke på egen hånd. Tusen takk til alle som bidro, både med praktisk hjelp og støtte, planlegging og gjennomføring. Og ikke minst, takk til alle de fantastiske gjestene som gjorde kvelden så strålende for oss! Her er noen glimt fra kvelden:

DSC_0438

Forberedelsene er i full gang

DSC_0440

Stabbursklokka har kimt og vertskapet ønsker velkommen på stabburstrappa. I bakgrunnen ser vi den nye «festgarasjen»

DSC_0473

Grillmat for store og små, kjøttetende og veggiser

DSC_0483

Barna synger, og sjarmerer

DSC_0497

Praten går og folk ser ut til å kose seg

DSC_0509

Etter en dramatisk scene med sjørøvere og scenerøyk er det skumle tilstander i garasjen

DSC_0519

På tide å røre på seg. Her skal det settes hale på kua – selvfølgelig med bind for øynene

DSC_0532

Entusiastiske deltakere i potet- (eller var det rødbete-)løp med balansering

DSC_0540

Full fart til neste post!

DSC_0525

Hesteskoen skal kastes og helst treffe pinnen

DSC_0536

Og støvelkast

DSC_0517

Her gjelder det å treffe boksene. Noen har visst truffet alle

DSC_0549

Felespill! Jentene flankeres av Trond H og Trond R, mens jentenes fettere, Atle og Ståle, komper i bakgrunnen

DSC_0561

Nina og Veslemøy instruerer og viser sammen med barna, mens husbandet spiller «Kamelen Klara». Alle må med og ingen slipper unna.

DSC_0576

Det ristes på både det ene og det andre

DSC_0578

Husets fjortenåring synger (og danser) på afghansk vis

 

 

 

DSC_0635

Noen aktiviserer seg selv, her letes det etter bittebittesmå insekter og det er vanskelig å rive seg løs

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Juli

Det er høysommer, og aldri er det mer frodig, duftende og tilværelsen fylt av mer deilig dovenskap enn nå. Dagene flyter av gårde, vi sover mindre enn ellers (skal ikkje sova bort sumarnatta), og dagene går i surr. Helt greit, det. Vi er hjemme disse høysommerdagene, og er i full gang med å forberede sommerens store Storeggenfest. Men vi tar oss likevel tid til å nyte livet generelt og blomster, sol (innimellom, i hvert fall) og rett og slett litt latskap, gjerne i kompaniskap med en god bok. Slik man skal disse korte, korte sommerukene vi har i dette landet.

DSC_0370

På gummisko går alle lyder nå
og kledt i lys og luft mot våre sinn.
De lytter stille før de banker på
og hilser gammelkjent og slippes inn.

En slåmaskin som surrer i det blå.
En port som lukkes i. Et sus i strå.
Og fjerne åretak og fjerne trinn

Det klukker dovent om en bryggepel.
En tjeld flyr opp med raske vingeslag,
og solen pusler ved sin hete ild –

I dag har dyr og trær og steiner sjel.
Det er en frodig og forhekset dag,
og det er rart og godt å være til.

Kolbein Falkeid

Publisert i Året rundt | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Syriner i juli

DSC_0347

Før jeg flyttet til Tynset forbandt jeg syriner med vår, gjerne 17. mai. Mang en gang sto jeg sammen med barna fra Grindbakken skole på Prinsessens Plass og ventet på å gå i 17.maitoget oppover Karl Johan, mens duften av nyutsprungne syriner kilte i nesen. Her, ganske langt nord i Østerdalen, er knapt bjørkene grønne 17.mai. Og syrinene, ja, de blomstrer vanligvis ikke før i juli. Men nå er de her, og er like velduftende og blomstrende som de jeg beundret i Oslo. Det skal visst være mulig å få syriner i svært mange fargenyanser, men her på Storeggen er det de enkle, klassiske, lyslilla. Jeg har hørt at syriner kan bli riktig gamle, ja, flere hundre år, men vet ikke hvor lenge våre har eksistert. I alle fall har de vokst seg store og bugnende, og i år har de vakker, rik blomstring.

DSC_0345

Selv om det tar tid for syriner og andre vekster å komme frem i all sin prakt her i Nord-Østerdalen, er det i virkeligheten ikke fullt så ille som i sangen til Bjørn Øian om Østerdølen:

Songen om Østerdølen        

Mel:  Blant de svarte fjellen upp i høga nord…..    

Milla sten og måsså oppi Østerdal’n der vi strikke såmmårsplagg tå isbjørngarn. Der vi går på ski i juli og høgg tålå året rundt, lev vi itte særlig flott, men vi lev sunt.

Ongan våre dom blir født med klæan på, likevel kjem dom åt væla kald og blå. Mjølka speke med det såmmå første dråpen piple fram vi blir herda med en iskald vælkomstdram.

Vi lev livet vårt på snø og mager grus og kan itte overlåvvå uta snus. Med det såmmå vi blir fødd og berre huggu er å sjå,  får me sauskinnfora  ørlapplue på.

Ska vi bade, må vi først få høgd på høl. Slik er kvardagslivet åt en Østerdøl. Men vi bade helst om såmmårn før all isen blir for hard. Slike badebasseng har vi på kvar gard.

Etter badet tar vi hemsmiddskøytan på, milla høla kan vi piruetten slå. Og så spøtte me i vatnet når vi har lagt inn en pris, på et blunk blir snusen brukbar skøyteis.

Når vi syns vi har fått nok tå is og snø, ser me ingen anna utvei enn å dø. Me drar lua over øra  for å såvvå siste blund – og da fæ me det nok varmar om ei stund.

Bjørn Øian,  Os i Ø

DSC_0348

Østerdalslua kan være god å ha en hustrig kveld, om enn det er sommer på kalenderen

I dag har vi i hvert fall rundt tjue deilige varmegrader, men det snur fort og i morgen skal det regne hele dagen lang, og antall grader blir nok halvert. Selv skal vi på seteropera i morgen – og vil selvfølgelig ruste oss med både ull og regntette klær. Moro blir det lell, det vet vi. Vi har vært der før.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Slåttetid/vinna

Årets sommer har ikke gått helt etter planen for bonden vår. Nå når været passet og tida var inne, skulle endelig graset slås i dag. Men neida! Slåmaskina ville ikke, og den måtte kjøres til bondens gode venn, Felleskjøpet, for reparasjon. Der ble det oppdaget at også traktoren ikke var helt frisk med tanke på å skulle trekke/håndtere slåmaskina. Dermed var det bare å sette kurs mot Tolga, Eiksenteret, der de fikser sånt. Men ingen kunne si når (altså hvilken dag!) disse tingene ble ferdig reparert, og bonden begynte virkelig å se mørkt på situasjonen. Man er fullstendig avhengig av disse maskinene for å få gjort det viktige arbeidet på gården. Avtale er gjort om pakking av rundballer i morgen, og dessuten er tida knapp, da bonden blir opptatt i sin andre jobb de neste to ukene. Gode naboer er imidlertid gull verdt, og en av dem tilbød å låne bort sin traktor når han selv var ferdig med slåtten i kveld. (Og selv har jeg ikke lært meg kunsten å slå.)

Felleskjøpets verksted er også gode å ha og kunne la bonden få leie en annen slåmaskin inntil vår er reparert. På Tolga tok de heller ikke sommertid, men jobbet på og klarte å få orden på   traktoren vår, som vi dermed i kveld kunne hente for så å kjøre til Felleskjøpet på Tynset og hente lånemaskina! Naboen skal ha stor takk, men vi slapp å vente på å få låne traktoren hans denne gangen. Bonden og husets fjortenåring har nå bosatt seg i trakoren for noen timer. Det kan bli en lang natt, men vinterens fõr er i ferd med å sikres, og godt er det.

DSC_0332

Med lånt slåmaskin er bonden og hjelpegutten klare for årets førsteslått

DSC_0333

De har bunkret opp med kaffe, brus og diverse, og er klare for økt nummer to

DSC_0335

Det første lille jordstykket er ferdig og det er bare å hive seg videre.

Publisert i Bygdeliv, Drift | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar