Søtt som sirup

DSC_0477

I dag skal vi fortelle om vårt første forsøk på å lage sirupstynnkake/sirupsbrød/ sirupstynning (ja, kjært barn har mange navn!). Jeg tror denne spesielle julekaken er mest kjent i Rendalen og traktene deromkring, men den har fått ganske godt fotfeste også her på Tynset og har blitt noe også vi har vendt oss til som fast julesmak, tidligere forært oss av tante Klara.

Så, til Victoria, som ikke hadde anledning til å være med, (og andre som kan ha interesse) her er prosessen:

Starten gikk (som vanlig) ikke helt etter planen, uten at vi riktig skjønte hvorfor. Deigen virket ganske perfekt. Ikke klebet den på kjevla eller bakebordet, og den hang fint sammen, også når den ble løftet opp og lagt på takka. Vel, rund ble den første leiven ikke! Snarere liknet den et slags kart, med «utløpere» alle veier.

Anbefaling fra vår tante Klara, var å stille inn takka på 2. Takker er imidlertid forskjellige og vår takke fungerte ikke på 2. Det virket nærmest som om deigen smeltet og gikk i oppløsning heller enn å stekes til et tynt brød. Vi skrudde opp varmen til fire, kjevlet firkantete leiver og fikk etter hvert dreis på det hele. Og smaken, den ble i alle fall helt fortreffelig!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , , | 2 kommentarer

Forberedelser

DSC_0396

Her ses gården fra en litt uvanlig vinkel – fra toppen av trappa på den nye verkstedbygningen. Den hvite, mjuke snøen er erstattet med is, og tunet byr på problemer

Enkelte ting skal man ikke tulle med. Juleforberedelsene, for eksempel, er det viktig å holde i hevd, det er vår faste overbevisning. Syns du det er tidlig, sier du? Hmm, nei, skal man rekke å nyte og kose seg med juleforberedelsene må nok november være startmåneden for noen av dem. Nåja, det skal sies at egentlig mener vi ikke at det er så alt for nøye å gjøre absolutt alt til jul. Husvask gjøres for eksempel like før julaften med den såkalte «harelabben», og tas heller litt nå og da ellers i året. Mens andre ting, som å kose seg med julemusikk, røkelse og det å pusle med å lage småting, må med. Jeg tror det er en fin måte å komme gjennom den mørkeste og dystreste tida på året. Her har snø og frost kommet – men også gått igjen, da det vakre, kalde været ble avløst av mange plussgrader og pøsregn. Deretter kom kuldegradene tilbake og ute er det nå såpeglatt, kaldt og mørkt. Helt supert for innesysler, altså. Og ja, jeg innrømmer at julemusikken allerede tidvis har inntatt heimen. Forrige helg startet vi det hele med å lage et par enkle granbarkranser som ble hengt opp på kaffekvernhuset og på hoveddøra til våningshuset.

 

 Vi prøvde oss også forsøksvis på lefsebaking, som så ble tatt med til et rakfisklag og skal ha passert som godkjent der. Lefser må vi da bake en gang til, skal det bli noe til jul.

 

DSC_0399

Uuups, der var det jammen noen krumkaker fra i fjor i kakeboksen!

Denne helgen ble takka brukt til flatbrødsteking. Det ble en stor stabel, tilsynelatende

 

DSC_0003.JPG

Oppskrift fra tante Klara. Så får vi se om resultatet blir som det vi pleier å få hos henne..

bedre resultat enn i fjor, da det ble ganske tykt og hardt (men likevel ganske godt). Nå legger vi en liten plan for hvordan de neste helgene skal benyttes. Vi har et par, tre kaker vi pleier å bake, og så vil vi gjerne prøve noe «nytt», dvs gamle tradisjoner som vi ikke kan fra før. Akkurat nå står baking av «sirupsbrød» /»sirupstynning» på ønskelista, og tante Klara (87) er konsultert for aller beste resultat. Det spises ikke så veldig mange kaker her i jula, men prosessen er nok det viktigste, i hvert fall for undertegnede.

Røkelsen er tent og julemusikken funnet frem, og den gode stemningen begynner å bre seg i og utenfor huset. Vi har tatt sjansen på å tenne lysene i treet ute, også. Julegrana utenfor rådhuset ble også tent i helga, så da er det vel «innafor».

 

Det er fint med litt ekstra lys nå som sola er fremme bare i seks timer. I helgen, når jeg har fri, forsøker jeg å være ute noen av de timene dersom været tillater det, for å utnytte det naturlige lyset som fortsatt er. Og om bare tre og en halv uke snur sola!

DSC_0370

Velkommen til oss!

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Historien forteller | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Husets øyne, husets sjel

Det heter at vinduene speiler husets sjel, eller at de er husets øyne. Begge deler kan sikkert være riktig. I hvert fall gjør det veldig stor forskjell å se et hus med vinduer, kontra det samme huset uten. I løpet av den siste uka har husbonden jobbet iherdig med å få på plass vinduer i kaffekvernhuset. Vi tror han er litt støl etter mange tunge løft, stilleståing i stige og frosne fingre (kulda har riktig satt seg fast på Tynset nå). Fortsatt mangler det mye, som bl.a. dører og det meste innvendig, men i kveld kan vi glede oss over at huset har fått øyne, ble det ikke fint, da?

Publisert i Før og etter | Merket med , , , | 3 kommentarer

Ingenting i verden

Det er søndag, snart midt i november. Snøen har drysset ned flere ganger allerede, men noe har smeltet igjen, blitt til isete, farlig glatt dekke på tun og vei. I dag er det kaldt, og det snør igjen, men det skifter fort og innimellom er det sol og det drypper fra takene. Fuglene har fått påfyll av frø, og de er ikke vonde å be «til bords». Riktignok er det ikke mange arter å se foreløpig, men de kommer nok. Med tre hunder springende rundt husene er det kanskje ikke så underlig de holder litt avstand.

Jeg syntes først det var litt tidlig å få snø allerede i begynnelsen av november. Men så er det i grunnen veldig fint å slippe den mørke, litt dystre tida. Sola går ned før halv fire om ettermiddagen, men med snøen holder det seg fortsatt litt lyst, i hvert fall i klarvær. Her er det lille diktet av dansken Helge Rode, som mange av oss kjenner den første strofen av: 

Det er ingenting i verden så stille som sne
Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.
 
Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.
 
Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode

I dag fant jeg en engelsk oversettelse av dette lille fine diktet. Så, for å slippe google translate i dag, her er det, for mine engelsktalende lesere:

There’s nothing in the world as quiet as snow

There’s nothing in this world as quiet as snow
when it falls through the air calmly
lowering the sound of your steps
gently hushing, hushing
the voices speaking too loudly.
 
There’s nothing in this world of a purity as snow
swan’s downs from the white wings of the sky.
On your hand, a flake
is like teary dew.
White thoughts quietly in dance swinging.
 
There’s nothing in this world, which can calm like snow.
Hush, you’re listening to the quiet blades.
O, such a nice sound,
silver bell song
ringing deep down in your heart.

 

DSC_0246

Pilfinken var raskt på plass på fuglemateren

DSC_0243

Med selskap av den mer tallrike kjøttmeisen

DSC_0199

Noen trives definitivt best inne i disse tider. Gudleik har klart å snike til seg plass på lammeskinnet i sofaen

DSC_0174

Ella rusler rundt uten å affiseres av hverken snø eller kulde

DSC_0206

Jordene er blitt hvite igjen

DSC_0213

Høstlyngen står litt forfrossent og nedsnødd på trappa

DSC_0210

Stabburstrappa

 

DSC_0192

Vinduet i det nye verkstedbygget har fått fine små frostroser

DSC_0170

Ny forsyning av halm er også på plass for å gi kyra et godt dekke i fjøset i vinter

DSC_0212

Hjertekrans

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Skifte

Vi er i ferd med å nå tippunktet fra at høsten er nærmest sommer med sol som varmer og luner i tømmerveggene, til at lufta føles skarpere og sola ikke lenger greier å gi nok varme til at det er behagelig å sitte stille. I hvert fall ikke uten betydelig varmere klær. De som fortsatt jakter, fryser på post der de sitter time etter time og speider etter elg. Ja, elgjegerne holder fortsatt stand, de som ikke har fått kvoten sin ennå. Her på Tynset varer jakta bare ut oktober i år, så det begynner å haste med å felle dyra de har fått tildelt.

Selv er jeg glad for å slippe. Her er mer enn nok av annet å ta seg til når man har en fridag. Men innimellom kan jeg gå en tur eller sette meg ned og bare gjøre ingenting – dvs synke inn i bøkenes verden og glemme snø og regn og «griseføre».

DSC_0518

På en tur ved jordene og langs Glomma kom Gudleik hoppende etter oss.

DSC_0523

I september var det fortsatt poteter i jorda, men de er heldigvis kommet trygt opp nå

DSC_0561

Fint fargespill i høstsola

DSC_0547

Fortsatt finnes det dager som denne hvor Bjørk og jeg nyter finværet i sommerstuas eldgamle tømmervegg

DSC_0553

– men det nærmer seg andre farger og temperaturer

DSC_0574

Kalde klare netter

DSC_0584

Og noen dager er sånn som denne, og vi innser at en annen årstid er i emning

DSC_0585

Når muligheten byr seg kryper vi opp i sofaen med et pledd, en bok og en varm kopp te

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar