Juli

Det er høysommer, og aldri er det mer frodig, duftende og tilværelsen fylt av mer deilig dovenskap enn nå. Dagene flyter av gårde, vi sover mindre enn ellers (skal ikkje sova bort sumarnatta), og dagene går i surr. Helt greit, det. Vi er hjemme disse høysommerdagene, og er i full gang med å forberede sommerens store Storeggenfest. Men vi tar oss likevel tid til å nyte livet generelt og blomster, sol (innimellom, i hvert fall) og rett og slett litt latskap, gjerne i kompaniskap med en god bok. Slik man skal disse korte, korte sommerukene vi har i dette landet.

DSC_0370

På gummisko går alle lyder nå
og kledt i lys og luft mot våre sinn.
De lytter stille før de banker på
og hilser gammelkjent og slippes inn.

En slåmaskin som surrer i det blå.
En port som lukkes i. Et sus i strå.
Og fjerne åretak og fjerne trinn

Det klukker dovent om en bryggepel.
En tjeld flyr opp med raske vingeslag,
og solen pusler ved sin hete ild –

I dag har dyr og trær og steiner sjel.
Det er en frodig og forhekset dag,
og det er rart og godt å være til.

Kolbein Falkeid

Publisert i Året rundt | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Syriner i juli

DSC_0347

Før jeg flyttet til Tynset forbandt jeg syriner med vår, gjerne 17. mai. Mang en gang sto jeg sammen med barna fra Grindbakken skole på Prinsessens Plass og ventet på å gå i 17.maitoget oppover Karl Johan, mens duften av nyutsprungne syriner kilte i nesen. Her, ganske langt nord i Østerdalen, er knapt bjørkene grønne 17.mai. Og syrinene, ja, de blomstrer vanligvis ikke før i juli. Men nå er de her, og er like velduftende og blomstrende som de jeg beundret i Oslo. Det skal visst være mulig å få syriner i svært mange fargenyanser, men her på Storeggen er det de enkle, klassiske, lyslilla. Jeg har hørt at syriner kan bli riktig gamle, ja, flere hundre år, men vet ikke hvor lenge våre har eksistert. I alle fall har de vokst seg store og bugnende, og i år har de vakker, rik blomstring.

DSC_0345

Selv om det tar tid for syriner og andre vekster å komme frem i all sin prakt her i Nord-Østerdalen, er det i virkeligheten ikke fullt så ille som i sangen til Bjørn Øian om Østerdølen:

Songen om Østerdølen        

Mel:  Blant de svarte fjellen upp i høga nord…..    

Milla sten og måsså oppi Østerdal’n der vi strikke såmmårsplagg tå isbjørngarn. Der vi går på ski i juli og høgg tålå året rundt, lev vi itte særlig flott, men vi lev sunt.

Ongan våre dom blir født med klæan på, likevel kjem dom åt væla kald og blå. Mjølka speke med det såmmå første dråpen piple fram vi blir herda med en iskald vælkomstdram.

Vi lev livet vårt på snø og mager grus og kan itte overlåvvå uta snus. Med det såmmå vi blir fødd og berre huggu er å sjå,  får me sauskinnfora  ørlapplue på.

Ska vi bade, må vi først få høgd på høl. Slik er kvardagslivet åt en Østerdøl. Men vi bade helst om såmmårn før all isen blir for hard. Slike badebasseng har vi på kvar gard.

Etter badet tar vi hemsmiddskøytan på, milla høla kan vi piruetten slå. Og så spøtte me i vatnet når vi har lagt inn en pris, på et blunk blir snusen brukbar skøyteis.

Når vi syns vi har fått nok tå is og snø, ser me ingen anna utvei enn å dø. Me drar lua over øra  for å såvvå siste blund – og da fæ me det nok varmar om ei stund.

Bjørn Øian,  Os i Ø

DSC_0348

Østerdalslua kan være god å ha en hustrig kveld, om enn det er sommer på kalenderen

I dag har vi i hvert fall rundt tjue deilige varmegrader, men det snur fort og i morgen skal det regne hele dagen lang, og antall grader blir nok halvert. Selv skal vi på seteropera i morgen – og vil selvfølgelig ruste oss med både ull og regntette klær. Moro blir det lell, det vet vi. Vi har vært der før.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Slåttetid/vinna

Årets sommer har ikke gått helt etter planen for bonden vår. Nå når været passet og tida var inne, skulle endelig graset slås i dag. Men neida! Slåmaskina ville ikke, og den måtte kjøres til bondens gode venn, Felleskjøpet, for reparasjon. Der ble det oppdaget at også traktoren ikke var helt frisk med tanke på å skulle trekke/håndtere slåmaskina. Dermed var det bare å sette kurs mot Tolga, Eiksenteret, der de fikser sånt. Men ingen kunne si når (altså hvilken dag!) disse tingene ble ferdig reparert, og bonden begynte virkelig å se mørkt på situasjonen. Man er fullstendig avhengig av disse maskinene for å få gjort det viktige arbeidet på gården. Avtale er gjort om pakking av rundballer i morgen, og dessuten er tida knapp, da bonden blir opptatt i sin andre jobb de neste to ukene. Gode naboer er imidlertid gull verdt, og en av dem tilbød å låne bort sin traktor når han selv var ferdig med slåtten i kveld. (Og selv har jeg ikke lært meg kunsten å slå.)

Felleskjøpets verksted er også gode å ha og kunne la bonden få leie en annen slåmaskin inntil vår er reparert. På Tolga tok de heller ikke sommertid, men jobbet på og klarte å få orden på   traktoren vår, som vi dermed i kveld kunne hente for så å kjøre til Felleskjøpet på Tynset og hente lånemaskina! Naboen skal ha stor takk, men vi slapp å vente på å få låne traktoren hans denne gangen. Bonden og husets fjortenåring har nå bosatt seg i trakoren for noen timer. Det kan bli en lang natt, men vinterens fõr er i ferd med å sikres, og godt er det.

DSC_0332

Med lånt slåmaskin er bonden og hjelpegutten klare for årets førsteslått

DSC_0333

De har bunkret opp med kaffe, brus og diverse, og er klare for økt nummer to

DSC_0335

Det første lille jordstykket er ferdig og det er bare å hive seg videre.

Publisert i Bygdeliv, Drift | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Junihelg i Nord-Østerdalen

Det har vært en helg fylt av mye aktivitet og hendelser i området vårt. Nå skal ikke vi skryte på oss å ha vært særlig delaktig i begivenhetene, da vi har vært opptatt med vårt det meste av tida. Flere janitsjarorkestre hadde festival og laget god stemning rundt om i bygda. Samtidig ble det for andre gang på Tynset arrangert spekematfestival, med diverse tilbud; Både kurs, torgdag, festaften med mer. En stor begivenhet for de som er glad i lokalmat av mange slag, det  var ikke bare spekemat som ble presentert. Dessverre ble torgdagen en nokså våt affære, med regn og regnbyger dagen lang, men det var i hvert fall flere folk enn på en vanlig lørdag «på by`n». Vi håper arrangementet var vellykket og at det vil bli flere av samme slaget. Tynset er vel den selvskrevne spekemathovedstaden nå, med sin Santa Kristina-skinke og andre lekkerier. Selv er vi også svært begeistret for kjekjøttproduktene fra familiebedriften Heidrun, som holder til på Fåset, bare få kilometer sør for oss.

Dagen i dag har bestått av forskjellige oppgaver her på gården. Mest spennende var det kanskje å overvære den første insemineringen vår. Tre kyr var registrert å være i brunst. Frigg, som har fått tre kalver tidligere, hennes datter Frøya og så Vesla. De to sistnevnte er begge to år gamle kviger som ikke har hatt kalv før. Inseminator, veterinær Olav, kunne sine saker, og alt gikk som det skulle. Nå blir det spennende å følge med når de neste kommer i brunst, og ikke minst om de har blitt drektige etter veterinærens besøk.

DSC_0962

Her blir det forhåpentligvis ny kalv til neste vår!

Mange timer gikk så med til å reparere gressklipperen, da den ble kjørt i stykker for halvannen uke siden og det nå var alvorlig påkrevd med en klipp igjen. Gode temperaturer og en del regn har virkelig satt fart på gressveksten! Vi var ikke så lite fornøyde da vi til slutt fikk den i gang igjen!

Men dagen i dag ble avsluttet med en riktig fin konsert av Hulbækmo & Jacobsen familieorkester på Aukrustsenteret i Alvdal. Dette var den tredje slippkonserten de hadde etter at de har begått sin første felles CD. Det var god plass i salen, men desto mer eksklusivt for oss som var der. Flott samspill, humør, god tone og familiemedlemmer som lytter til hverandre, kunne vi oppleve. Takk for en fin konsert!

 

Publisert i Bygdeliv, Drift, Dyra på gården, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Stabbursløft

Kaffekvernhuset har fått sin plass – og den plassen var tett inntil det gamle stabburet. Vi mente det ville bli finere hvis stabburet ble snudd, slik at inngangen vendte inn mot tunet, og det måtte flyttes noen meter unna kaffekvernhuset. Vi har forberedt oss, målt og beregnet sted og bl.a. støpt fire påler som stabbursføttene – stabbene –  skulle plasseres på. Så ble det avtalt med firmaet Støholen entreprenør, som har utstyret (dvs en diger kran!) som trengs og som driver med denslags. De kom og beså, beregnet og forberedte seg og krana på oppdraget, og i dag var tida kommet for selve løfteoperasjonen.

Etter å ha festet bjelker og remmer og sikret det som sikres måtte, lettet det gamle, vesle huset fra steinene som det vel har stått på i flere hundre år! Skjønt vesle – det veide sine drøyt 11 tonn, fikk vi vite. Sakte svingte det over mot det nye støpte underlaget og i løpet av et par minutter var det på sin nye plass. De to karene, Bjørn og Morten, fra Støholen, visste hva de gjorde. Bjørn, som manøvrerte krana, fortalte at han hver sommer pleide å flytte mange liknende hus, noe han hadde gjort i flere år. Alt innhold, dvs diverse møbler og annet, var inni under flyttingen, og alt sto på samme plassen etterpå.

Publisert i Før og etter | Merket med , , , , , , , , , , | 5 kommentarer