En milepæl på Storeggen

Vi bygger fjøs. Eller, vi bygger ikke selv, altså. Til det har vi god hjelp av mange. For en gangs skyld lar vi andre gjøre så godt som hele jobben for oss, se under. For ganske nøyaktig ni år siden var vi for første gang på Storeggen. Gjennom disse årene som har gått, har det vært mange små og store milepæler. (En milepæl er i dagligspråket nå en «planlagt registrerbar hendelse knyttet til en definert ferdigstillelse eller et oppnådd resultat i et prosjekt». I så måte passer det fint å kalle fjøsbyggingen en milepæl, selv om det ikke på langt nær er ferdig ennå.)

Vi mennesker har i lengre tid nå levd godt i det rehabiliterte våningshuset som har blitt et hjem vi trives svært godt i. Nå er det kyr, kalver og okser sin tur. De har levd en mer kummerlig tilværelse i gammelt fjøs, leid fjøs og rundbuehaller. Men vi mennesker ser frem til å slippe det særdeles tungvinte stellet som har vært nødvendig for å holde forholdene for dyra tilfredsstillende. Dersom alt går etter planen, skal dyra være i flunkende nytt hus før jul. En ny etappe står for tur, med det nye, flotte fjøset blir Storeggen en komplett gård igjen. Vi gleder oss!

Fjøset vårt blir hovedsakelig bygget i heltre. Det brukes også stort sett lokale leverandører. Hovedansvarlig for hele prosjektet er konsulentfirmaet Rådhuset Vingelen ved Olav Urset Østigård. Brødrene Harsjøen Entreprenørfirma har stått for grunnarbeidene, Tynset Varme og Sanitær har ansvar for rør, Materialbanken Vingelen/Alvdal Skurlag har laget veggmodulene i slipplaft. HK bygg setter det hele sammen, de har også engasjert flere lokale håndverkere til å hjelpe seg. Også Langøien Transport i Os har vært delaktig med en stor kran for å heise større elementer på plass. Det elektriske arbeidet skal MK Elektro stå for. Utenfor Fjellregionen har Steinar Myhre AS i Skogn hatt ansvar for betongarbeidene, mens BB Agro fra Varteig (med lokal representant Per Nesmoen) skal stå for fjøsinnredningen.

Publisert i Drift, Dyra på gården, Før og etter | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Her bor vi – høst på Storeggen


September nærmer seg allerede slutten. Jeg undrer meg igjen over hvor alle dagene egentlig blir av, var det ikke nettopp forsommer? Den første delen av høsten er som vanlig en nydelig tid – fortsatt har vi innimellom varme, solrike dager, trær og landskapet forøvrig gnistrer av farger i mange nyanser. Vi kan til og med forledes med å få en fornemmelse av nytt liv av alle fargene! Etter en dag eller to med sterk blåst og regn, er vi imidlertid raskt tilbake til realiteten. I dag ser vi at snø har lagt seg øverst i bygda, og sommeren er definitivt over for denne gang.

Tove Janssons vakre Høstvisa passer godt i dag, syns jeg. Passe vemodig og kanskje også ganske passende og tankevekkende til tida vi lever i nå. Her har jeg lagt ut bilder fra de siste par ukene fra bygda vår (og litt fra naboen, Alvdal).

Høstvisa

Vägen hem var mycket lång och ingen har jag mött,
nu blir kvällarna kyliga och sena.
Kom trösta mej en smula, för nu är jag ganska trött,
och med ens så förfärligt allena.
Jag märkte aldrig förut, att mörkret är så stort,
går och tänker på allt det där man borde.
Det är så mycket saker jag skulle sagt och gjort,
och det är så väldigt lite jag gjorde.

Skynda dej älskade, skynda att älska,
dagarna mörknar minut för minut.
Tänd våra ljus, det är nära till natten,
snart är den blommande sommaren slut.

Jag letar efter nånting som vi kanske glömde bort
och som du kunde hjälpa mej att finna.
En sommar går förbi, den är alltid lika kort,
den är drömmen om det man kunnat vinna. Du kommer kanske nångång, förr’n skymningen blir blå
innan ängarna är torra och tomma.
Kanske hittar vi varann, kanske hittar vi då på
något sätt att få allting att blomma.

Skynda dej älskade, skynda att älska…

Nu blåser storm därute och stänger sommarns dörr,
det är för sent för att undra och leta.
Jag älskar kanske mindre än vad jag gjorde förr
men mer än du nånsin får veta.
Nu ser vi alla fyrar kring höstens långa kust
och hör vågorna villsamma vandra.
En enda sak är viktig och det är hjärtats lust
och att få vara samman med varandra.

Skynda dej älskade, skynda att älska…

Tove Jansson

En fjelltur forrige helg – til toppen av Tronfjell – var en helt magisk opplevelse. En sånn opplevelse som rister meg litt ut av det «vanlige», hverdagslige, og som minner meg på det fantastisk fine ved å bo nettopp her. Jordene rundt oss er fulle av sauer som er sanket ned fra fjellbeitene. Våre egne fem små geiter har fått komme ned på gården og kan kose seg inne i sitt lille fjøs, om de vil. Kyra beiter også utenfor husveggen vår, og synes å være såre fornøyde.

En skikkelig grønnsaksuppe både smaker og gjør godt når høstværet tar tak.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gammel vakker kunst

Hovedhuset på Oddentunet. Taket på tilbygget er, som vi ser under restaurering. Sånt må til. Det opprinnelige huset var ei lita østerdalsstue. Den ble bygget på, både over og på sidene og ble det første to-etasjes huset i området.

I Os kommune (i Østerdalen, altså), ligger det et fint, gammelt gårdstun, Oddentunet. Forbi tunet går Kopparleden, den gamle handelsveien mellom Falun i Sverige og Røros i Norge. Odden gård var en ferdagård som huset lasskjørere på vei til Rørosmartnan og andre farende folk langs veien. I dag er det gamle gårdstunet en del av Musea i Nord-Østerdalen, og ligger svært vel bevart på sin opprinnelige plass på Narjordet.

Jeg besøkte det vakre gårdstunet i dag, helt på tampen av sommerens guiding. Det var vel verdt et besøk, og dessuten ganske på tide, etter å ha lest om stedet, og passert forbi flere ganger. Ellers i sommer har det foregått både kveldsvandringer og en historisk forestilling om tunet og menneskene som bodde der. Forestillingen var et ledd i 10-årsjubileet for utvidelsen av verdensarvstedet Røros bergstad til å omfatte Circumferensen – Røros kobberverks opprinnelige privilegiumsområde fra 1646. Selv fikk jeg dessverre ikke med meg forestillingen, men med en flink og engasjert guide i dag, fikk vi smakebiter fra historien til gården og små anekdoter knyttet til den.

Det mest iøynefallende ved selve huset, er bygningstypen i tillegg til den rike malingsdekoren og det kunstferdige snekkerhåndtverket. Huset sies å være inspirert av trønderske bygårder, blant annet stiftsgården i Trøndheim, riktig nok i miniutgave. Og, ja, jeg kan se noen likhetstrekk. Et besøk på Oddentunet anbefales. Siste mulighet for guiding i år er førstkommende lørdag kl 14. Klikk på bildene, så får du sett hele bildet og uten teksten foran.

Publisert i Fjellregionen, Kultur | Legg igjen en kommentar

Midtsommer, ååh herlige midtsommer!

Sola har snudd. Eller, nei, den har jo selvfølgelig ikke det, men sommersolverv, som var i går, 20.juni, er den dagen da sola står høyest på himmelen. Sommersolverv er definert som det tidspunktet på året da jordas akse heller sterkest mot sola og inntreffer mellom 20. og 22. juni. Fra i dag blir dagene igjen litt kortere, til det hele snur igjen 21. desember. I Store Norske leksikon kan vi lese at det er knyttet tradisjoner til sommersolverv:

«Man skulle ikke foreta seg noe større arbeid på solvervsdagene som brygging, vasking eller baking, da det meste ville gå galt. Særlig var det vanlig med forbud mot «kringgjerning», alt arbeid hvor noe går rundt. I flere områder var det en forestilling om at vannet ved solverv først ble forvandlet til vin, så til eiter, før det til slutt ble til vann igjen. Det var derfor farlig å drikke vann på solvervsdagene; man kunne risikere å få i seg eiter. Av samme grunn burde man ikke vaske klær, da de kunne bli ødelagt av eiter. Regn før sommersolverv gav tørrvær etter, og omvendt.»

Vi har i grunnen tatt det ganske med ro i hele helgen, men drukket vann, det har vi gjort uten å merke spesielle problemer, heldigvis. I dag laget vi en nydelig lunsj som vi tok med oss opp til Svartåstjønna ved sætervangen vår. Det var vår midtsommerlunsj som vi gjerne gjør til en tradisjon. Vi blandet litt svenske midtsommarmatretter med våre norske, noe som viste seg å være en vellykket kombinasjon og noe for enhver smak. Siden været fortsetter å vise seg fra sin aller beste side, noe det jo har gjort en god stund allerede, var det ingen ting i veien for et deilig bad for de som ønsket det, og ellers kjærkommen avslapning for oss alle. Fortsatt god sommer til alle som følger bloggen vår!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Kultur | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kuslepp – endelig ute på den grønne eng!

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer