Sanking

Alt er godt, syns den lille hjerteknuseren vår og lesker seg med bær i koppen rett fra buskene.

Vi har sanket bær. Først og fremst har det blitt plukket hagebær, det vil si rips og solbær. I følge familiemedlemmer som har vært mer på fjelltur enn meg den siste tida, er det lite eller ingen multebær å finne i år, så da dropper jeg å lete etter det. I dag har jeg imidlertid vært på bringebærtur i det nydelige sensommerværet og sanket med meg to og et halvt kilo. Nå står det bringebærsyltetøy i kjelleren ved siden av ripsgele og solbærsyltetøy som ble plukkete og kokt for noen dager siden. Noen få flasker solbær- og ripssaft har det også blitt. Saftkokeren som ble innkjøpt i fjor har virkelig fått gjøre nytte for seg.

Å rusle ute blant bærbuskene på slike fine soldager, er som meditasjon og balsam for sjelen. I dag glemte jeg tiden, og plutselig viste det seg at jeg hadde vært ute i fire timer uten å ense at det var langt forbi lunsjtid. Mot slutten dukket sønnen opp og ble med på plukkingen. Han og samboeren har vært på mange turer den siste tiden, men da har det i hovedsak vært kantareller som har vært målet.

Det plukkes visst bare omtrent ti prosent av all bær i landet vårt. Da jeg var barn, var det annerledes. Da dro hele familien stadig ut på tur med det mål for øyet å drive matauk ved å fylle bærspann med de deiligste råvarer – aldeles gratis fra utmarka. Den gangen var det en nødvendighet for de fleste familier å spe på matbudsjettet ved å lage eget syltetøy og saft. Jeg innrømmer at det ikke alltid var like gøy å være med på bærtur, særlig tyttebær og blåbær syntes jeg var nokså kjedelig å plukke. Kanskje fordi jeg ikke var så veldig glad i akkurat de bærslagene, eller også fordi det er mer slitsomt å måtte bøye seg for å plukke slike bær. Dette i motsetning til for eksempel bringebær. Der jeg var i dag kunne jeg nærmest bare stå på samme flekken og snu meg etter hvert som jeg plukket. Det bugnet nærmest av bringebær. Det er klart at det da er morsommere å plukke enn når det er så skrint at man må lete etter hvert bær.

Det er fortsatt mengder av bær der ute, både bringebær, blåbær og tyttebær – og nok til alle som orker og vil. I morgen skriver vi første september, men det betyr ikke at det er for sent. Snart er det helg, så planlegg en bærtur, da vel!

Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen. Bokmerk permalenken.

1 svar til Sanking

  1. Lite er så godt for sjelen som en bærtur! Også så mye godt det blir å ha på lur etter slik en tur 😃

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s