Skifte

Skrevet 12. oktober 2017 av storeggen

Vi er i ferd med å nå tippunktet fra at høsten er nærmest sommer med sol som varmer og luner i tømmerveggene, til at lufta føles skarpere og sola ikke lenger greier å gi nok varme til at det er behagelig å sitte stille. I hvert fall ikke uten betydelig varmere klær. De som fortsatt jakter, fryser på post der de sitter time etter time og speider etter elg. Ja, elgjegerne holder fortsatt stand, de som ikke har fått kvoten sin ennå. Her på Tynset varer jakta bare ut oktober i år, så det begynner å haste med å felle dyra de har fått tildelt.

Selv er jeg glad for å slippe. Her er mer enn nok av annet å ta seg til når man har en fridag. Men innimellom kan jeg gå en tur eller sette meg ned og bare gjøre ingenting – dvs synke inn i bøkenes verden og glemme snø og regn og «griseføre».

DSC_0518

På en tur ved jordene og langs Glomma kom Gudleik hoppende etter oss.

DSC_0523

I september var det fortsatt poteter i jorda, men de er heldigvis kommet trygt opp nå

DSC_0561

Fint fargespill i høstsola

DSC_0547

Fortsatt finnes det dager som denne hvor Bjørk og jeg nyter finværet i sommerstuas eldgamle tømmervegg

DSC_0553

– men det nærmer seg andre farger og temperaturer

DSC_0574

Kalde klare netter

DSC_0584

Og noen dager er sånn som denne, og vi innser at en annen årstid er i emning

DSC_0585

Når muligheten byr seg kryper vi opp i sofaen med et pledd, en bok og en varm kopp te

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Luksusdyr

Skrevet 16. september 2017 av storeggen

En av (de mange) planene på gården har lenge vært å lage en ny hundegård. Den gamle hadde egentlig utspilt sin rolle allerede da vi fikk Ghandi, den første hunden vår, for snart fem år siden, men så har det hele tiden vært andre ting som måtte komme først. Nå var det imidlertid hundegården som sto for tur, etter at verksted/garasjen ble satt opp i sommer. Hundegården skulle nemlig flyttes inntil denne bygningen, litt høyere opp enn der den gamle ligger.

Vi var spente på om hundene våre, som for tiden er bordercollien Bjørk, elghunden Birka, og Ella, den flatcoated retrieveren som vi har i pensjon et par år, ville finne seg til rette i de nye boligene sine. De var som vanlig med og løp rundt husbonden, for anledningen snekker, mens han jobbet med husene deres og da tida kom for å sove første natta i den nye gården, ja, så gikk det helt uten protester av noe slag.

De har fått hvert sin lille «leilighet» i rekkehuset. De har varmekabler i gulvet for kalde vinterdager og -netter, og ved siden av husene er en veranda der de kan ligge og kose seg, og ellers få servert måltidene. De har god utsikt til bl.a. riksveien, jorder, fjell og Glomma! Alltid noe å kikke på for dem, altså. Et hundeliv er ikke alltid et hundeliv, tenker jeg, når jeg betrakter de tre der de snuser rundt og gjør seg kjent i sine nye omgivelser. Tror de får det fint der, jeg!

Det skal ikke være noen grunn til å klage på utsikten! Forøvrig kan de også se den andre retningen, da hundegården er bygget slik at den går utenfor hjørnene på verkstedbygningen, og dessuten har en liten «utstikker» på siden mot tunet. Full oversikt, med andre ord.

Publisert i Dyra våre, Før og etter, Oppussingsarbeid | Merket med , , , , , , , , | 1 kommentar

Nok en sommer er forbi – velkommen til høsten!

Skrevet 10. september 2017 av storeggen

Det er september – og definitivt høst. Som vanlig har sommeren gått alt for fort, men de senere åra har jeg lært meg til å sette mer pris på høsten. Og ja, den er i alle fall vakker, i all sin forgjengelige fargeprakt.

Det er også tid for innhøsting. Enten man plukker inn det man måtte ha av spiselige ting i hagen, og/eller går i skog og mark og finner bær, sopp eller jakter rype, storfugl, reinsdyr eller etter hvert, elg. Mens orkaner raser og flom eller tørke og skogbranner herjer i andre deler av verden, er vi her i innlandsnorge, i hvert fall enn så lenge forskånet for slike ekstreme utslag av klimaendringene. Bjørkemåleren, en liten åme som spiser løv og så blir til det som likner små hvite sommerfugler, er det vi plages mest av i så måte. Bjørkeskogen har vært ganske svart over store områder. Vi kan komme til å oppleve at skogen dør hvis åmen fortsetter å myldre i så store mengder som den har gjort de to siste sesongene. Det er naturligvis ikke hyggelig å tenke på.

Andre ting som hører med til høsten, i hvert fall hvert fjerde år og som vi tenker mye på akkurat i dag, er at det er stortingsvalg i morgen. Og huttetu, så ulidelig spennende som det er i år! Vi hører at flere enn vanlig har forhåndsstemt. Vi er ikke blant dem, så vi skal gå til urnene og gjøre vår borgerplikt i morgen. Godt valg, alle sammen!

Fortsatt finnes rester av sommer ute, og noe av det tar vi inn og nyter syn og duft av
Fargene har endret seg fra grønt til gult og oransje
Noe av vinterens forråd er stablet
På tur med hundene
Rød fluesopp holder vi oss unna
Mmm, store, fine bringebær
Lyktene i hagen kan tennes mot kvelden som nå er mørke
Litt av fjellets gull har blitt rørt sammen
Storeggen har fått flere hus
Geiteramsen gnistrer i solskinnet
Ripsbuskene bugner og vi plukker det vi orker. Fortsatt er det mye igjen
Ripsgele
Fortsatt grønne enger!
Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tunet tar ny form

Skrevet 24. august 2017 av storeggen

DSC_0047I sommer har det skjedd en del bygningsmessig igjen på Storeggen som har stor visuell betydning. I tillegg til det halvferdige kaffekvernhuset, har vi fått satt opp et nytt bygg helt øverst på tunet. Det skal brukes til å huse traktor og annet utstyr, men skal også isoleres og være et sted hvor det kan være mulig å jobbe selv  om minusgradene er mange. Huset er delvis laget av et gammelt tømret kufjøs som har stått på Auma, noen kilometer sør for oss. Det ble ikke tatt helt fra hverandre, men kom som et moderne «modulhus» i tre deler. Deretter ble det forlenget og forhøyet med stavlaft og satt på tak, og dermed fikk vi et flott og praktisk bygg som passer godt inn i stilen på resten av gårdstunet. Som vanlig ble arbeidet utført av Svein Olav og hans menn, sammen med vår egen bonde.

Både det nye bygget og kaffekvernhuset skulle tjærebres i sommer. Men tida har gått fort – mye skal skje på de korte, lyse sommerukene vi har. Men nå var tida kommet, og været var heldigvis med oss. Det bør nemlig være over 10 grader og ikke regn – men heller ikke for stekende sol for å få et godt resultat.

Vi bruker ren tjære og tynner den ut noe med terpentin. Veggen blir da ganske mørk når den er nymalt, men vil endre seg med vær og vind og blir etter hvert noe lysere brun. Tjæren som vi bruker skal være brent i mile. Det er en gammel og nokså komplisert metode for å utvinne tjære fra tyrived av furu. I gammel tid brukte man tjære til mye mer enn å «male» hus eller båter. Man brukte tjære på alle slags kjøretøy, på ski og på redskaper og ulike lærvarer. Tjære ble også brukt i fokemedisinen.

Jeg så ikke akkurat frem til dette arbeidet. Siden vi tjærebredde tilbygget og inngangspartiet på hovedhuset for noen år siden, visste jeg hva vi gikk til. Men her var det bare å skride til verket og få jobben gjort. Med hjelp fra yngste datter i huset, gikk det unna i en fei. Vi var begge temmelig støle og godt innsmurte med tjære hver dag da vi avsluttet for kvelden, og tjærelukten fulgte oss lenge. Men vi ble ferdige og fornøyde med resultatet. Noe gjenstår dog – for vi er avhengig av annet hjelpemiddel i tillegg til stige (les traktorskuffe) for å nå opp til det høyeste. Og traktoren var dessverre opptatt på annet hold, så det får vente til jordarbeidet er unnagjort for i år.

DSC_0002

Nå når de fleste hus har fått tilnærmet lik farge, henger de mer sammen syns vi, og de danner en fin ramme rundt tunet

Publisert i Drift, Før og etter | Merket med , , , , , , , , | 4 kommentarer

En lykkepille for sjelen

Skrevet 13. august 2017 av storeggen

I helga gikk «To-dagers i Brydalen» av stabelen. I den lille bygda øst i Tynset kommune bor det bare litt over åtti mennesker, men de er til gjengjeld driftige som få. I fjor bygget de en flott utendørs scene ved bredden av elva Speka, der det er et naturlig amfi i terrenget. En stor tribune til publikum kom også på plass og artister ble booket. I år var trekkplasteret CC Cowboys, og i tillegg var de lokalbaserte artistene Ask Carol og Marianne Pentha på plass i Høgget, som plassen kalles. Utekonserten  lørdag kveld er det første som foregår de to dagene i Brydalen. Søndagen arrangeres motbakkeløpet Beteberget Opp og familiedag med ulike aktiviteter, særlig med tanke på barn. Vi var på konserten i går, og koste oss sammen med mange sambygdinger og tilreisende i det spektakulære amfiet. Spesielt flott ble det da mørket falt på og elvejuvet ble lyssatt i bakkant av scenen. Musikken var bra, CC Cowboys som forventet og de to lokale, rockerne i Ask Carol og Marianne Penthas nydelige soul, var begge store og positive overraskelser for oss.

Vi hadde ellers ingen planer for dagen i dag, men våknet til gnistrende solskinn. Fjellet lokket, og med to hunder som ivrige følgesvenner fikk vi en herlig tur i kjent terreng til toppen av Tronskalven (eller Vesletron), og videre innover mot foten av Tronfjell. Multemyrer er det mange av i dette området, men dessverre var det ikke så mye bær å finne. Antakelig har de kraftige hagleskurene tatt knekken på blomstene tidligere i sommer. Men noen desiliter multebær ble det likevel til slutt. Det er flere som har beskrevet hvor positiv innvirkning det har på ens egen sinnstilstand å komme ut i naturen, og kanskje spesielt opp på fjellet. Ikke det at vi er særlig tungsindige, men vi kjente som så ofte før en boblende glede og lykke der oppe på fjellet i dag. Nå er vi klare for en ny uke!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar