Storeggen

Vips, nå snur sola igjen!

Skrevet 20. desember 2017 av storeggen

Jada, alle klager over at tida går så alt for fort. Noen ganger er det fint, andre ganger skulle vi gjerne ha stoppet den ørlite grann. Man kunne alltids ha hatt behov for litt mer tid i disse førjulsdagene, og når jula er kommet, går det i alle fall så alt for fort. Jeg skulle veldig gjerne riktig sunket ned i julens myke, dunkle dager uten tanke på annet enn å komme gjennom det vakre juleheftet «Juleroser» eller kanskje årets årbok for Nord-Østerdalen, med en kopp krydret julegløgg i hånda og knaskende på et par julekaker. Og, for ikke å glemme, med hele familien hjemme, glade og fornøyde samlet hos mor og far. Ja, ehmm, det er altså drømmen! Og noe blir helt sikkert oppfylt, også i år. Men dagene kommer til å gå så alt for fort, som vanlig… Vinteren forøvrig kunne vel noen enhver ønsket gikk enda litt raskere. I hvert fall er ikke jeg noen stor tilhenger av kulde og mørke, og trives definitivt best i den lysere halvdelen av året.

En ekte julerose pynter allerede opp

– og «Juleroser» julehefte og årets årbok er også kommet i hus og bare venter på å bli bladd i

Fortsatt er vi imidlertid i førjulstid, den aller mørkeste tida på året. Selv om Tynset ikke ligger veldig langt nord i landet vårt og selvfølgelig ikke har mørketid, er det ikke mange timer med lys disse dagene oppunder jul. I morgen er det vintersolverv, eller solsnu, igjen. Soloppgang er omtrent kvart på ti og allerede kvart på tre går sola ned igjen. Det vil si, den er ikke synlig alle disse fem timene, fordi fjellene skjuler den deler av tida. Når klokka i morgen passerer 17.27, «snur» sola i år. Da går det mot vår og sommer igjen!

Det som egentlig har skjedd siden forrige solverv, er at jordkloden har beveget seg til andre siden av sola, slik at den nordlige halvkule tipper vekk fra sola i stedet for mot sola, slik den gjorde ved sommersolverv.

I morgen skal vi feire solsnu her på Storeggen! Vi gleder oss til å fylle gården med folk som hjelper oss til å få den skikkelig gode julestemningen, bare tre dager før jula kommer «på ordentlig». Vi gleder oss!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med Årbok, bygdeblogg, førjulsdager, Juleroser, solsnu, vintersolverv | Legg igjen en kommentar

Søtt som sirup

Skrevet 3. desember 2017 av storeggen

I dag skal vi fortelle om vårt første forsøk på å lage sirupstynnkake/sirupsbrød/ sirupstynning (ja, kjært barn har mange navn!). Jeg tror denne spesielle julekaken er mest kjent i Rendalen og traktene deromkring, men den har fått ganske godt fotfeste også her på Tynset og har blitt noe også vi har vendt oss til som fast julesmak, tidligere forært oss av tante Klara.

Så, til Victoria, som ikke hadde anledning til å være med, (og andre som kan ha interesse) her er prosessen:

Starten gikk (som vanlig) ikke helt etter planen, uten at vi riktig skjønte hvorfor. Deigen virket ganske perfekt. Ikke klebet den på kjevla eller bakebordet, og den hang fint sammen, også når den ble løftet opp og lagt på takka. Vel, rund ble den første leiven ikke! Snarere liknet den et slags kart, med «utløpere» alle veier.

Anbefaling fra vår tante Klara, var å stille inn takka på 2. Takker er imidlertid forskjellige og vår takke fungerte ikke på 2. Det virket nærmest som om deigen smeltet og gikk i oppløsning heller enn å stekes til et tynt brød. Vi skrudde opp varmen til fire, kjevlet firkantete leiver og fikk etter hvert dreis på det hele. Og smaken, den ble i alle fall helt fortreffelig!

: Deigen lages kvelden før. Melk, matfett og smør kokes opp

: Alt helles over melet og røres godt sammen. La deigen stå over natten.

: Så har vi kommet til dag to og smøringen lages. Fløte, sukker og kardemomme varmes opp

: Sirupen helles i blandingen

: En (slags!) leiv blir lagt på takka, som er innstilt på 2, som står i oppskriften. Nei, dette ble ikke så bra!

: Vi går over til å gjøre det på vår egen måte, og kjevler firkanter i stedet for runde leiver. Det vesle baksterommet vårt, det såkalte pikerommet, er akkurat passe for oss

: Etter å ha stekt litt på begge sider, smøres sirupsblandingen på.

: Det skal syde og «koke» litt før det hele brettes sammen.

: Vi justerer temperaturen på takka litt opp og ned mellom tre og fire. Noen leiver er såpass små at vi kan steke to om gangen. Det er fint, for fort går det ikke!

: Det blir mye skrekake, til glede for andre i familien

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med baking, bygdeblogg, desember, Hedmark, juleforberedelser, Nord-Østerdal, søndagssyssel, sirupstynning, sirupstynnkake | 2 kommentarer

Forberedelser

Skrevet 26. november 2017 av storeggen

Her ses gården fra en litt uvanlig vinkel – fra toppen av trappa på den nye verkstedbygningen. Den hvite, mjuke snøen er erstattet med is, og tunet byr på problemer

Enkelte ting skal man ikke tulle med. Juleforberedelsene, for eksempel, er det viktig å holde i hevd, det er vår faste overbevisning. Syns du det er tidlig, sier du? Hmm, nei, skal man rekke å nyte og kose seg med juleforberedelsene må nok november være startmåneden for noen av dem. Nåja, det skal sies at egentlig mener vi ikke at det er så alt for nøye å gjøre absolutt alt til jul. Husvask gjøres for eksempel like før julaften med den såkalte «harelabben», og tas heller litt nå og da ellers i året. Mens andre ting, som å kose seg med julemusikk, røkelse og det å pusle med å lage småting, må med. Jeg tror det er en fin måte å komme gjennom den mørkeste og dystreste tida på året. Her har snø og frost kommet – men også gått igjen, da det vakre, kalde været ble avløst av mange plussgrader og pøsregn. Deretter kom kuldegradene tilbake og ute er det nå såpeglatt, kaldt og mørkt. Helt supert for innesysler, altså. Og ja, jeg innrømmer at julemusikken allerede tidvis har inntatt heimen. Forrige helg startet vi det hele med å lage et par enkle granbarkranser som ble hengt opp på kaffekvernhuset og på hoveddøra til våningshuset.

Lubne furugrener skal bli til krans

En stor krans skal lages av store grankvister

KJøkkenet har blitt hobbyrom for anledningen

Den største kransen henges under et av de nye vinduene på kaffekvernhuset

Der var kransen på plass!

Vi prøvde oss også forsøksvis på lefsebaking, som så ble tatt med til et rakfisklag og skal ha passert som godkjent der. Lefser må vi da bake en gang til, skal det bli noe til jul.

Lefsebaking

Stolte lefsebakere foreviger resultatet

Uuups, der var det jammen noen krumkaker fra i fjor i kakeboksen!

Denne helgen ble takka brukt til flatbrødsteking. Det ble en stor stabel, tilsynelatende

Oppskrift fra tante Klara. Så får vi se om resultatet blir som det vi pleier å få hos henne..

bedre resultat enn i fjor, da det ble ganske tykt og hardt (men likevel ganske godt). Nå legger vi en liten plan for hvordan de neste helgene skal benyttes. Vi har et par, tre kaker vi pleier å bake, og så vil vi gjerne prøve noe «nytt», dvs gamle tradisjoner som vi ikke kan fra før. Akkurat nå står baking av «sirupsbrød» /»sirupstynning» på ønskelista, og tante Klara (87) er konsultert for aller beste resultat. Det spises ikke så veldig mange kaker her i jula, men prosessen er nok det viktigste, i hvert fall for undertegnede.

Røkelsen er tent og julemusikken funnet frem, og den gode stemningen begynner å bre seg i og utenfor huset. Vi har tatt sjansen på å tenne lysene i treet ute, også. Julegrana utenfor rådhuset ble også tent i helga, så da er det vel «innafor».

Lys i treet utenfor skimtes gujennom vinduet i storstua

Fyr i ovnen og røkelsesduft i rommet

Det er fint med litt ekstra lys nå som sola er fremme bare i seks timer. I helgen, når jeg har fri, forsøker jeg å være ute noen av de timene dersom været tillater det, for å utnytte det naturlige lyset som fortsatt er. Og om bare tre og en halv uke snur sola!

Velkommen til oss!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Historien forteller | Merket med bygdeblogg, flatbrød, gamle trehus, granbar, juleforberedelser, julekaker, krans, lefse, lefsebaking, Lev landlig, Nord-Østerdal, november, røkelse, sirupstynning, Tynset | Legg igjen en kommentar

Husets øyne, husets sjel

Skrevet 19. november 2017 av storeggen

Det heter at vinduene speiler husets sjel, eller at de er husets øyne. Begge deler kan sikkert være riktig. I hvert fall gjør det veldig stor forskjell å se et hus med vinduer, kontra det samme huset uten. I løpet av den siste uka har husbonden jobbet iherdig med å få på plass vinduer i kaffekvernhuset. Vi tror han er litt støl etter mange tunge løft, stilleståing i stige og frosne fingre (kulda har riktig satt seg fast på Tynset nå). Fortsatt mangler det mye, som bl.a. dører og det meste innvendig, men i kveld kan vi glede oss over at huset har fått øyne, ble det ikke fint, da?

Publisert i Før og etter | Merket med gården, husets øyne, kaffekvernhuset, vinduer | 4 kommentarer

Ingenting i verden

Skrevet 12. november 2017 av storeggen

Det er søndag, snart midt i november. Snøen har drysset ned flere ganger allerede, men noe har smeltet igjen, blitt til isete, farlig glatt dekke på tun og vei. I dag er det kaldt, og det snør igjen, men det skifter fort og innimellom er det sol og det drypper fra takene. Fuglene har fått påfyll av frø, og de er ikke vonde å be «til bords». Riktignok er det ikke mange arter å se foreløpig, men de kommer nok. Med tre hunder springende rundt husene er det kanskje ikke så underlig de holder litt avstand.

Jeg syntes først det var litt tidlig å få snø allerede i begynnelsen av november. Men så er det i grunnen veldig fint å slippe den mørke, litt dystre tida. Sola går ned før halv fire om ettermiddagen, men med snøen holder det seg fortsatt litt lyst, i hvert fall i klarvær. Her er det lille diktet av dansken Helge Rode, som mange av oss kjenner den første strofen av:

Det er ingenting i verden så stille som sne

Der er ingenting i verden så stille som sne,

når den sagte gennem luften daler,

dæmper dine skridt,

tysser, tysser blidt

på de stemmer, som for højlydt taler.

Der er ingenting i verden af en renhed som sne,

svanedun fra himlens hvide vinger.

På din hånd et fnug

er som tåredug.

Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.

Tys, du lytter, til det tavse klinger.

O, så fin en klang,

sølverklokkesang

inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode

I dag fant jeg en engelsk oversettelse av dette lille fine diktet. Så, for å slippe google translate i dag, her er det, for mine engelsktalende lesere: