I sommer har det skjedd en del bygningsmessig igjen på Storeggen som har stor visuell betydning. I tillegg til det halvferdige kaffekvernhuset, har vi fått satt opp et nytt bygg helt øverst på tunet. Det skal brukes til å huse traktor og annet utstyr, men skal også isoleres og være et sted hvor det kan være mulig å jobbe selv  om minusgradene er mange. Huset er delvis laget av et gammelt tømret kufjøs som har stått på Auma, noen kilometer sør for oss. Det ble ikke tatt helt fra hverandre, men kom som et moderne «modulhus» i tre deler. Deretter ble det forlenget og forhøyet med stavlaft og satt på tak, og dermed fikk vi et flott og praktisk bygg som passer godt inn i stilen på resten av gårdstunet. Som vanlig ble arbeidet utført av Svein Olav og hans menn, sammen med vår egen bonde.

Både det nye bygget og kaffekvernhuset skulle tjærebres i sommer. Men tida har gått fort – mye skal skje på de korte, lyse sommerukene vi har. Men nå var tida kommet, og været var heldigvis med oss. Det bør nemlig være over 10 grader og ikke regn – men heller ikke for stekende sol for å få et godt resultat.

Vi bruker ren tjære og tynner den ut noe med terpentin. Veggen blir da ganske mørk når den er nymalt, men vil endre seg med vær og vind og blir etter hvert noe lysere brun. Tjæren som vi bruker skal være brent i mile. Det er en gammel og nokså komplisert metode for å utvinne tjære fra tyrived av furu. I gammel tid brukte man tjære til mye mer enn å «male» hus eller båter. Man brukte tjære på alle slags kjøretøy, på ski og på redskaper og ulike lærvarer. Tjære ble også brukt i fokemedisinen.

Jeg så ikke akkurat frem til dette arbeidet. Siden vi tjærebredde tilbygget og inngangspartiet på hovedhuset for noen år siden, visste jeg hva vi gikk til. Men her var det bare å skride til verket og få jobben gjort. Med hjelp fra yngste datter i huset, gikk det unna i en fei. Vi var begge temmelig støle og godt innsmurte med tjære hver dag da vi avsluttet for kvelden, og tjærelukten fulgte oss lenge. Men vi ble ferdige og fornøyde med resultatet. Noe gjenstår dog – for vi er avhengig av annet hjelpemiddel i tillegg til stige (les traktorskuffe) for å nå opp til det høyeste. Og traktoren var dessverre opptatt på annet hold, så det får vente til jordarbeidet er unnagjort for i år.

Nå når de fleste hus har fått tilnærmet lik farge, henger de mer sammen syns vi, og de danner en fin ramme rundt tunet