Det er september – og definitivt høst. Som vanlig har sommeren gått alt for fort, men de senere åra har jeg lært meg til å sette mer pris på høsten. Og ja, den er i alle fall vakker, i all sin forgjengelige fargeprakt.

Det er også tid for innhøsting. Enten man plukker inn det man måtte ha av spiselige ting i hagen, og/eller går i skog og mark og finner bær, sopp eller jakter rype, storfugl, reinsdyr eller etter hvert, elg. Mens orkaner raser og flom eller tørke og skogbranner herjer i andre deler av verden, er vi her i innlandsnorge, i hvert fall enn så lenge forskånet for slike ekstreme utslag av klimaendringene. Bjørkemåleren, en liten åme som spiser løv og så blir til det som likner små hvite sommerfugler, er det vi plages mest av i så måte. Bjørkeskogen har vært ganske svart over store områder. Vi kan komme til å oppleve at skogen dør hvis åmen fortsetter å myldre i så store mengder som den har gjort de to siste sesongene. Det er naturligvis ikke hyggelig å tenke på.

Andre ting som hører med til høsten, i hvert fall hvert fjerde år og som vi tenker mye på akkurat i dag, er at det er stortingsvalg i morgen. Og huttetu, så ulidelig spennende som det er i år! Vi hører at flere enn vanlig har forhåndsstemt. Vi er ikke blant dem, så vi skal gå til urnene og gjøre vår borgerplikt i morgen. Godt valg, alle sammen!

Fortsatt finnes rester av sommer ute, og noe av det tar vi inn og nyter syn og duft av

Fargene har endret seg fra grønt til gult og oransje

Noe av vinterens forråd er stablet

På tur med hundene

Rød fluesopp holder vi oss unna

Mmm, store, fine bringebær

Lyktene i hagen kan tennes mot kvelden som nå er mørke

Litt av fjellets gull har blitt rørt sammen

Storeggen har fått flere hus

Geiteramsen gnistrer i solskinnet

Ripsbuskene bugner og vi plukker det vi orker. Fortsatt er det mye igjen

Ripsgele

Fortsatt grønne enger!