Bli med på tur!

Skrevet 14. august 2015 av storeggen
Forollhogna

Forollhogna

Sommeren er på hell, men det er visst nå finværet kommer. Vi pakker sekken, finner frem kart og tursko og setter kursen mot Dalsbygda. Det er tidlig morgen, og vi ser at det har vært kaldt i natt, for det er ikke bare dogg i graset, men rim, og skodda ligger trolsk over Glomma.

DSC_6930

Etter å ha passert en veibom og betalt avgiften, kjører vi så langt veien går. Vi er inne i landskapsvernområde, men skal enda lenger, inn i nasjonalparken. Vakre synsinntrykk er det flust med allerede, disse fine sauene er tillitsfulle og nysgjerrige da vi stopper et øyeblikk.

DSC_6933

Siden vi er så tidlig ute, er det ingen andre vandrere å se ennå. Den eneste som synes å være ute, er budeia, eller sæterkulla, på Spellmovolden sæter, på vei ut i marka med kyra sine. På den innerste sætra ryker det fra pipa, så noen er nok oppe der, også. Sola har allerede fått godt tak, og dogg og rim forsvinner raskt mens vi starter vår vandring mot Forollhogna, som er målet for turen vår.

Vi snur oss og ser røyken fra seterhuset og de lette skyene på himmelen. Det skal bli en fin dag!

Fjellområdet rundt Forollhogna er den yngste av våre nasjonalparker, og ble opprettet i 2001. Parken verner det relativt uberørte fjellområdet på grensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. Nasjonalparken berører seks kommuner: Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark. Vår tur går altså fra Dalsbygda i Os kommune i Hedmark. Området er preget av snilt og rolig landskap, og det er lett å gå. Jeg elsker disse fjellområdene og føler meg ufattelig heldig som kan ta en dagstur slik, uten å måtte reise lange veier først. Frodigheten i landskapet er slående. Alle grønnfarger, med innslag av fargerike blomster lyser mot oss.

Det finnes ikke verken merkede stier eller turisthytter i området, men noen gamle fiskebuer kan gi ly til vandrere som får behov for det. I tidligere tider gikk pilgrimsleden mot Nidaros gjennom landskapet, og den er merket med Olavsrosa nå.

Olavsrosa viser vei

Olavsrosa viser vei

Fra toppen ser vi langt og lenger enn langt i dag. Her er litt av panoramautsikten (klikker du på bildet, ser du mer):

Nesten hjem – til Tronfjell
Alvdal Vestfjell med Sølenkletten
Snøhetta, tror vi
Trollheimen
Rondane

Vi er så heldige at vi får se sju reinsbukker i fullt sprang i terrenget under Hogna. Dessverre er de så raske at jeg ikke får et særlig godt bilde…

Reinsbukker i fullt sprang

Etter hvert som vi er ferdige med vår rast oppe på toppen, kommer det stadig flere mennesker og hunder. Bjørk syns det er fryktelig spennende – og litt skummelt med alle sammen, men hilser på de som vil hilse på henne.

Vi kunne vist frem så mye, mye mer fra turen vår. Vel nede ved setergrenda igjen, tar vi en kikk innom sæterkulla, Oddveig, på Spellmovolden. Vi blir tatt godt i mot, og er så heldige å få omvisning i ystrommet, samt i alle husene på sætra, og et par gode historier attpå. Sætervangen med alle husene har Oddveig og mannen hennes satt i stand/restaurert og nå leies det ut rom til turister, samtidig som sætra er i drift og brukes som opprinnelig. Nå er dette innlegget mer enn langt nok, så seterdrift blir det et eget innlegg om. Så takk for turen!

DSC_7085

Vakre Spellmovolden

Publisert i Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , | 2 kommentarer

Sensommerdager

Skrevet 9. august 2015 av storeggen

DSC_6924

August. Denne rolige måneden som ikke har noen forventning i seg. Sommeren går mot en ende, og drømmen om de lange, varme netter og dorske late dager, er definitivt forbi.  August ligger der, mjuk og tung, liksom doven. Ikke yr og nysgjerrig, hungrende og ung som junidagen, eller sprelsk og ivrig som en feriedag i juli. Nei, august er moden middelaldrende, og litt traust og treg. Eller, vent litt, noe forventning ligger det også i august. Forventningen om modne bær, frukt kanskje, der hvor slikt vokser. Skogen bugner av blåbær og bringebærkrattet er også i ferd med å rødme her i fjellbygda. I lavlandet har de allerede plukket godt moden bær allerede, men her må vi vente noen dager til. Rips og solbær i hagen min er fortsatt grønne, og stikkelsbærene er sure. Men snart, snart får vi også høste og foredle det som sommeren har tryllet frem.

Ellers har jo naturen litt av hvert annet å by på, også. Daglig følger vi med på dyre- og ikke minst fuglelivet rundt oss. For eksempel tårnfalker, svaler og traner er travle, nå som i våres.

Jeg leste nylig at det er blitt trendy å safte og sylte, særlig blant unge mennesker i urbane strøk. Ikke er vi unge og ikke urbane heller, men jammen er vi visst blitt trendy! For bærene skal i hus, og så får vi se hva vi får til dette året. For vi prøver oss fortsatt frem med ulike produkter, som vi tester på oss selv og familie og venner .

Einar Skjæråsen har sin måte  se august på, og ingen sier det vel finere enn han:

August

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Einar Skjæråsen
Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Et lite paradis

Skrevet 3. august 2015 av storeggen

Museumsparken, eller Tynset bygdemuseum,  i utkanten av Tynset sentrum var et lite paradis for meg da jeg som jentunge ferierte hos mormor, som var nærmeste nabo til parken. Jeg og de andre ungene; søsken, nabobarn og søskenbarn på besøk hos våre andre besteforeldre noen hundre meter unna. Litt skummelt kunne det være med jernbanelinja og Glomma nedenfor, men det tenkte vi nok ikke på. Vi lekte mellom de gamle husene og ruslet rundt og plukket markblomster. Lørdager var det fest med musikk fra paviljongen. Det var spennende om kvelden å ligge og lytte til lydene av musikk, feststemte mennesker, og en og annen krangel. Og morgenen etter var det ofte ganske innbringende å gå på ryddeferd i veikantene – der var nemlig ikke så rent få tomflasker å plukke opp, for så å gå i butikken å pante! Da ble det råd med Donald, Fantomet eller Sølvpilen (tegneserier) og en og annen sjokolade med. Lykke på jord for oss byunger på sommerferie hos mormor. Men det gjaldt å være tidlig ute, for det var mange som gjerne ville spe på feriekassa med flaskepant!

Det er for lenge siden slutt på fester i parken. Men hver sommer i juli kan du få omvisning, og kafeen er åpen med salg av kaffe og vafler. Vi rakk akkurat en fin guiding rundt i de gamle stuene den siste dagen i juli. Neste år er det forhåpentligvis nye muligheter for deg som ennå ikke har vært der.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Sommerfest på Storeggen

Skrevet 29. juli 2015 av storeggen

Det var på tide å holde fest igjen. Det er to år siden forrige gang det var sommerfest på Storeggen, og nå hadde vi fått større plass og bedre fasiliteter og det var klart for å prise sommeren. Sommeren 2015 vil nok ikke gå inn i historien som den vi husker med varme, lange sommerkvelder, sol og late dager, og opptakten til festen var av det virkelig kalde slaget. Et par kvelder før festen, hadde vi fått opp teltene og «prøvesatt» ute noen timer utover kvelden – jeg tror det kan ha vært maks 7 grader! Det var kaldt! Og det verste var risikoen for regn i tillegg til den iskalde temperaturen. Men eventyrlig nok, da lørdagen opprant, viste det seg at sommeren stakk innom igjen. Med temperatur i løpet av dagen som nærmet seg tjuetallet, vindstille og til dels sol, ble det tilnærmet perfekt for tunfesten  vår!

Gjestene kom fra fjern og nær og med en aldersspredning fra to til åttifem år. I løpet av kvelden ble alle aktiviserte, både kroppen, hodet og stemmebåndet måtte tas i bruk! Vi håper og tror alle koste seg og trivdes utover i de små timer. Tusen takk til alle som kom og gjorde festen til sommerens høydepunkt på Storeggen. Her er en billedkavalkade fra årets sommerfest:

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Sommersyssel i fjøset

Skrevet 19. juli 2015 av storeggen

Ingen skal beskylde oss for å drive hypermoderne! En del arbeidsoppgaver er vi nok relativt alene om å utføre på den måten vi gjør det på… Nå om sommeren er alle dyra på kun utendørs sommerbeite oppe på sætra. Der finner de ly under trærne om det skulle komme en regnskur eller flere (og det gjør det jo stadig denne sommeren!). Men ellers i året går kyra fritt inn og ut av fjøset som de selv vil. Og de er gjerne inne noen timer på dagen dersom det er kaldt eller regner eller snør. Dermed etterlater de seg også en del skit, faktisk ganske store mengder, hvis jeg skal være helt ærlig. Kufjøset vårt er den gamle møkkakjelleren fra da forrige eier hadde sauer her på gården. Den ble rensket opp og malt og det ble satt inn tre binger bl.a. for å dele av for kalver og for å oppbevare fór og diverse utstyr. Bortsett fra når de fikk kraftfór, eller mjøl, kunne dyra bevege seg fritt i fjøset. Gulvet ble strødd med halm, og når halmen blandes med møkk, oppstår talle.

I løpet av vintersesongen har vi måkt ut en del talle, og vi har strødd ny halm mange ganger. Likevel var det en svær jobb å få rensket opp alt nå når kyra var reist på «sommerferie». Også ute rundt fõrhekken («matfatet») måtte det renskes opp, og til sammen ble det en diger haug med talle og kumøkk. Og vi fikk noen flere økter med styrketrening igjen! Siden traktoren er for høy til å komme inn i fjøset, må nemlig all møkka spaes ut med håndkraft!  Ute kunne vi heldigvis bruke traktoren  for å fjerne det som lå rundt fórhekken. Nå er jobben gjort og det gjenstår bare å strø ny halm før dyra kommer tilbake fra ferien sin uti september en gang. Ja, og så må haugen utenfor fjøset kjøres bort, men det gjør vi med traktoren!

Publisert i Bygdeliv, Drift | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar