Forollhogna

Sommeren er på hell, men det er visst nå finværet kommer. Vi pakker sekken, finner frem kart og tursko og setter kursen mot Dalsbygda. Det er tidlig morgen, og vi ser at det har vært kaldt i natt, for det er ikke bare dogg i graset, men rim, og skodda ligger trolsk over Glomma.

Etter å ha passert en veibom og betalt avgiften, kjører vi så langt veien går. Vi er inne i landskapsvernområde, men skal enda lenger, inn i nasjonalparken. Vakre synsinntrykk er det flust med allerede, disse fine sauene er tillitsfulle og nysgjerrige da vi stopper et øyeblikk.

Siden vi er så tidlig ute, er det ingen andre vandrere å se ennå. Den eneste som synes å være ute, er budeia, eller sæterkulla, på Spellmovolden sæter, på vei ut i marka med kyra sine. På den innerste sætra ryker det fra pipa, så noen er nok oppe der, også. Sola har allerede fått godt tak, og dogg og rim forsvinner raskt mens vi starter vår vandring mot Forollhogna, som er målet for turen vår.

Vi snur oss og ser røyken fra seterhuset og de lette skyene på himmelen. Det skal bli en fin dag!

Fjellområdet rundt Forollhogna er den yngste av våre nasjonalparker, og ble opprettet i 2001. Parken verner det relativt uberørte fjellområdet på grensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. Nasjonalparken berører seks kommuner: Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark. Vår tur går altså fra Dalsbygda i Os kommune i Hedmark. Området er preget av snilt og rolig landskap, og det er lett å gå. Jeg elsker disse fjellområdene og føler meg ufattelig heldig som kan ta en dagstur slik, uten å måtte reise lange veier først. Frodigheten i landskapet er slående. Alle grønnfarger, med innslag av fargerike blomster lyser mot oss.

Det finnes ikke verken merkede stier eller turisthytter i området, men noen gamle fiskebuer kan gi ly til vandrere som får behov for det. I tidligere tider gikk pilgrimsleden mot Nidaros gjennom landskapet, og den er merket med Olavsrosa nå.

Olavsrosa viser vei

Fra toppen ser vi langt og lenger enn langt i dag. Her er litt av panoramautsikten (klikker du på bildet, ser du mer):

Nesten hjem – til Tronfjell

Alvdal Vestfjell med Sølenkletten

Snøhetta, tror vi

Trollheimen

Rondane

Vi er så heldige at vi får se sju reinsbukker i fullt sprang i terrenget under Hogna. Dessverre er de så raske at jeg ikke får et særlig godt bilde…

Reinsbukker i fullt sprang

Etter hvert som vi er ferdige med vår rast oppe på toppen, kommer det stadig flere mennesker og hunder. Bjørk syns det er fryktelig spennende – og litt skummelt med alle sammen, men hilser på de som vil hilse på henne.

Vi kunne vist frem så mye, mye mer fra turen vår. Vel nede ved setergrenda igjen, tar vi en kikk innom sæterkulla, Oddveig, på Spellmovolden. Vi blir tatt godt i mot, og er så heldige å få omvisning i ystrommet, samt i alle husene på sætra, og et par gode historier attpå. Sætervangen med alle husene har Oddveig og mannen hennes satt i stand/restaurert og nå leies det ut rom til turister, samtidig som sætra er i drift og brukes som opprinnelig. Nå er dette innlegget mer enn langt nok, så seterdrift blir det et eget innlegg om. Så takk for turen!

Vakre Spellmovolden