Liten kylling

Skrevet 4. juni 2016 av storeggen

Hønsegården har de siste månedene kun bestått av fire høner og en hane etter at vi måtte «rydde» slik at de ikke hakket i hjel hverandre. Det var nemlig nokså stort overskudd av haner, noe som jo kan forekomme når man klekker ut eggene selv i stedet for å kjøpe fiks ferdige hønekyllinger. I begynnelsen syns vi det var fint å ha alle sammen, hanene er jo veldig flotte å se på, men etter hvert ble det alt for mye uro, og de hakket og plaget hverandre. Dermed måtte hanene bøte med livet og endte i grytene på kjøkkenet i stedet. Nå har vi klekket ut en enslig liten kylling – fra en av våre egne høner (dog ruget i en rugekasse). Vi fant et gammelt fuglebur på loftet som foreløpig gjør nytten som barselbolig for den lille. Den er litt ensom, tror vi, så kanskje skal vi forsøke å ruge ut noen søsken til henne (vi håper altså at det er ei høne!). Når vi tror hun tåler litt kjøligere temperatur og har blitt noe mer robust, kan hun få komme ut til de andre. Men søt som få på dette stadiet, ikke sant? Og hun er sosial! Piper og nærmest «kvitrer» støtt og stadig, men blir roligere når vi kommer inn og tar henne opp i hånda vår. Fargen er grå med litt lysere partier. Siden de fire hønene og hanen vi har er ulike raser, aner vi ikke hvordan denne vil komme til å se ut etter hvert som hun vokser til. De vi har er en hvit italiener, to jærhøns, en svart minorka og hanen er en brun italiener!

Publisert i Bygdeliv, Dyra våre | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tynset på (spekemat)kartet

Skrevet 23. mai 2016 av storeggen

Om få dager, nærmere bestemt torsdag 26. mai, åpner spekematfestivalen på Tynset. Tidenes første, faktisk. Det var på tide å løfte frem den norske maten, og spekemat er vel noe av det norskeste vi spiser – over hele landet, tror jeg. Tynset har nå de par siste åra markedsført seg som landets «skinkehovedstad», og her produseres nydelige langtidsmodne spekeskinker som har oppnådd priser for sin utsøkte smak.

Og det skal markeres så det riktig merkes! Ikke bare med god mat, heller. I tillegg til at kapasiteter innen kokkefaget, som Arne Brimi og Charlotte Mohn Gaustad kommer til bygda, vil det være ulike foredrag og seminarer om f.eks. «Landbrukets bidrag til det grønne skiftet» eller «Samarbeid er nøkkelen til suksess innen lokalmat», for å nevne noe. Det vil være mulighet å delta på festaften med treretters middag, man kan bli med på Smaken av Nortura, en vandring på fabrikk med smaksprøver, det blir urpremiere på en kammeropera, skrevet for anledningen, man kan smake og lære om øl, det er spekemat og akevitt aften, og det blir åpning av mange kunstutstillinger med verker av bl.a. størrelser som Kjell Nupen, Pia Myrvold, Kjell Midtun, Håkon Bleken, Håkon Gullvåg, Odd Nerdrum og mange flere, ikke minst Pushwagner, som selv vil være til stede ved åpning av utstillingen.

Det er også mulighet for å besøke en av de åpne gårdene i bygda for å se «hvor den gode smaken kjæm fra». Alt dette er bare noe av det som skal foregå disse dagene, fra åpningen torsdag og til festivalen avsluttes søndag. Vi gleder oss til liv og røre i bygda vår, og har plukket ut noen av aktivitetene vi har lyst til å få med oss. Noe skal forresten allerede være utsolgt, men mye av det som foregår kan man bare møte opp til. Hele sentrum vil nok bli preget av festivalen, dette kommer til å bli flott og noe for alle!

PS! Det meldes om at sommeren kommer akkurat til festivalstart!

DSC_0911

Publisert i Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hunden Ella

Skrevet 22. mai 2016 av storeggen

Vi har hatt besøk i helga av hunden Ella, en vakker 2 1/2år gammel flatcoated retriever, til vanlig bosatt i mer urbane strøk på Østlandet. Nå var hun og matmor på besøk for å se hvordan hun kunne komme overens med oss og våre to, bordercollien Bjørk og elghundvalpen Birka. Begge våre hoppet forventningsfulle rundt bilen med Ella da den stoppet på tunet. Bjørk, som elsker å kjøre bil, forsøkte å komme seg inn i førersetet på bilen, men straks bakluken åpenbarte Ella, var hun den som fanget interessen. Birka pleier å varsle med bjeffing når det kommer folk eller biler til gards. Vanligvis gir hun seg etter kort tid, men denne gangen ble hun aldeles overmannet av iver og bjeffet og bjeffet og bjeffet, mens både hun og Bjørk stormløp rundt mennesker og bil. Ella, ble sluppet ut av buret sitt og så seg litt forvirret rundt i de nye omgivelsene sine. Hun har vært her en gang før, men under helt andre omstendigheter – og før Birka hadde inntatt gården. Ella holdt seg klokelig inntil sin matmor i starten, men tødde mer opp etter hvert som hun ble bedre kjent. Hun og Bjørk så ut til å bli gode venner, mens Birka var mest den irriterende lillesøsteren som fortsatte å bjeffe og erte gjesten.

Ella elsker å bade. Vi tok en tur opp mot sætra og Svartåstjønna. Litt issørpe lå fortsatt på vannet, men det affiserte ikke Ella det minste! Hun jumpet uti, dukket og svømte rundt. Birka og Bjørk sto noe betuttet ved bredden og kikket på denne byfrøkna som var så glad i vann. Bjørk og Birka hater å bade! Og det gjelder uansett temperatur eller form. Men siden det fortsatt lå litt is på vannet, trodde de begge at det var mulig å «gå på vannet». Det gikk naturligvis ikke, og dermed plumpet de også uti! DSC_0891

Så kom natten. Ella hadde fått buret sitt inn til de to andres, og alt lå til rette for en fredelig natt for oss alle. Birka hadde roet seg betraktelig og endelig holdt opp med den konstante bjeffingen. Og i starten var det greit. Men etter hvert syntes Ella at dette var en skikkelig dårlig idé. Hvor var matmor og hvorfor skulle hun dele rom med disse to småtassene? Hun pep og gråt, og var aldeles ikke fornøyd. I perioder var hun rolig, og sov nok litt, men så våknet hun og kom på hvor trist livet var igjen. Hun endte opp med å sove i bilen. Da de tre møttes igjen i morges, var det mer fred og fordragelighet enn i går. De syntes å ha funnet en måte å tolerere hverandre på, og ha glede av hverandre.

Og det er bra, for bakgrunnen for besøket i helga var å finne ut hvorvidt Ella kan bli en del av flokken her på Storeggen. Matmoren hennes og resten av familien skal bo et par år i Brasil, og da er det ganske greit for Ella å slippe og følge med. Da vi ble spurt om hun kunne få bo hos oss disse årene, mente vi at det skulle gå bra, men vi ville gjerne teste det først. Nå tror vi ganske sikkert at både Ella og vi vil trives i hverandres selskap, og alt ligger derfor til rette for at hun skal bli vår «fosterhund». Vi regner med at hun vil roe seg også om nettene etter hvert som hun blir bedre kjent her. Så velkommen tilbake i sommer, Ella!

Publisert i Dyra på gården | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bjørkesevjas vei til sirup

Skrevet 8. mai 2016 av storeggen

Jeg må jo vise hvordan vårt lille prosjekt med bjørkesaft har gått. Tidligere har vi brukt sevje som væske i brøddeigen, noe som gir saftig, godt brød. Denne gangen ville vi forsøke å koke sevja til sirup, men da trengte vi mye mer. Etter nesten en uke hadde vi fått tappet såpass mye sevje at vi ville forsøke å koke sirup. I flere timer har det stått på komfyren. Litt sånn «rå» lukt av natur har fylt huset, og luftfuktigheten har vært påtakelig. Men resultatet? Jo, sånn gikk det:

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , , | 1 kommentar

Mai er her, og sevja stiger!

Skrevet 3. mai 2016 av storeggen

Særlig skjønn og mild har ikke mai måned startet. Snøskurene var ikke langt unna, og deretter tok regnet over. Men det er jo håp om varmere tider, og inntil det skjer, får vi bare gjøre det beste ut av tilværelsen og nyte de små solgløttene vi får.

Vi tenkte vi ville forsøke å utnytte noe av det som er mulig på denne tida av året, til og med i vårt karrige vårlandskap. Akkurat nå, rett før knoppene brister på bjørka, er det rett tid for å tappe den for litt sevje. Bjørkesaft var et av barndommens undere, og minner om lukt av våt skogsbunn, kanskje blandet med røyk fra bråtebrann (ja, for slikt drev de med den gang). Hvis vi får nok saft, det vil si 20 -25 liter, kan vi koke det inn til sirup. Deilig til pannekaker eller is, for eksempel! Ellers er det supert å bruke ubehandlet saft i brøddeigen. Brødet blir ekstra saftig da. Heldige er vi som har tilgang til nesten ubegrenset mengde trær å tappe fra. Det må byttes litt på, slik at det ikke tas for mye fra enkelte trær.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , , | 1 kommentar