This gallery contains 6 photos.
Det har blitt kjørt en mengde lass med sand og jord fra grustaket vårt oppe i lia mot setra. Sønnen i huset holdt på i timevis oppe i grustaket, der han har lesset grusen opp i traktorhengeren, kjørt ned til … Les videre
Sommeren er slett ikke over – bare ferien min. Etter en iskald sankthans, snudde hele bildet seg, og også her i Nord Østerdalen ble det en fantastisk og strålende sommer, som så mange steder i landet vårt i år. Vi har jobbet mye utendørs, ja, vi har vel knapt vært inne om dagen i det hele tatt, bortsett fra når en og annen regnbyge har sprutet ned over oss. Og da har det virkelig sprutet, og det har gnistret i lyn og dundret i torden. Men det har gått fort over, og noen ganger har det også gått utenom, og vi har iakttatt regnet og lynene på avstand.
Huset kan nå ses slik det vil komme til å bli. Det vil si at vi har tjærebredd mesteparten av det som skal ha tjære på, og skifer er lagt på store deler av taket. Vi har fått kjøpt brukt altaskifer av samme type som den gamle vi nå bytter ut. Dessverre ble ikke taket ferdig – litt heft og «oppatt-taking» måtte til før det ble helt som det skal være, og dermed strakk ikke tida helt til. Det store nye tilbygget på baksiden samt litt av storstua mangler fortsatt skifer, men undertaket er tett, så det er i og for seg ingen fare, bare vi får det på før høstfrosten setter inn. Det er ikke særlig lurt å gå på taket når det kan være isete…
Innimellom jobbingen har det selvfølgelig også vært masse landlig kos og idyll! Vi har vært så heldige å hatt mange trivelige sommergjester fra fjern og nær, og vi gleder oss fortsatt også til flere skal komme! I dag legger jeg ut mange bilder – du kan som vanlig velge om du vil klikke på dem for å se dem store:
Det tjærebres:
Og det legges skifertak:
– og «vips» – skifer og tjære nesten over alt!
Yngstejenta fikk seg sommerjobb som geitebudeie på Tors sæter i Alvdalsfjella i år. Byjenta, uten den minste erfaring fra denslags arbeide, imponerte oss da hun håndterte 82 geiter alene, med mjølking morgen klokka 06 og kveld klokka 18. Vi dro på besøk for å se hvordan hun hadde det der oppe i fjellheimen, og våre to firbente koste seg skikkelig mellom geiter og hester på sætra. Gandhi ble igjen for å holde budeia med selskap, og han kom til god nytte da geitene rømte langt inn på fjellet og måtte letes opp og jages tilbake til sætra. Noen utfordringer ble det altså for budeia, men heldigvis kom bonden Tor og hjalp til med å finne igjen dyra. Etter en fjellvandring i mange timer gjennom lyng og kratt kom de tilbake til sætra med alle 82 geitene, men da var det langt over midnatt.
For mange østerdøler begynner fenomenet Opera di Setra å bli et kjent begrep. Ei helg om sommeren settes det opp opera på en scene langt inne i den østerdalske fjellheimen, nærmere bestemt i Svarthammerlia i Tynset kommune. Det var den kreative – og musikalske – bonden Arne Eggen, som fant på den sprø idéen å bygge om seterfjøset sitt til operascene. For tre år siden sto den ferdig, og hvert år siden har det vært spilt og sunget glade operatoner på setra. Ganske uvanlige toner i disse omgivelser. Vi var så heldige å få overvære årets forestilling i går. I nydelig sommervær (til å være på fjellet, altså), fikk vi oppleve profesjonelle sangere og en pianist fremføre Figaros bryllup, dog med noen lokale og tidsriktige tilpasninger. Noen amatører var det også plass til, og enkelte av disse gjorde en uvanlig god fremførelse av rollen sin, bl.a. bondens datter.
På seteroperaen får du, i tillegg til fantastisk utsikt og omgivelser, kjøpt både vårt og tørt, akkurat som ved andre operaer. Vi koste oss absolutt hele tiden, og ekstra gledelig er det å se at folk slutter opp om operaen på setra. For her var det fullt av folk!
For de som ikke fikk med seg en av årets tre forestillinger i helga, er det nå for sent. Jeg tror at det vil bli nye muligheter også de neste åra, for dette er noe som er kommet for å bli. Sett derfor av første julihelga 2015 og ta en operatur til Nord-Østerdal! Under kan du se bilder fra gårsdagens forestilling og omgivelsene rundt.
En ung Sigrid sæterkulle (budeie)
Jeg har funnet en gammel oppskriftbok etter mormor Sigrid – mommo. Hun har sirlig notert en mengde oppskrifter etter tema, som «Desserter», «Supper og grøder» osv. Sidene er nummererte og bakerst har mommo laget et register. Her er orden og flid. Boka er nok veldig godt brukt, for den er riktig slitt med flekker og noen avrevne sider, og den faller nesten fra hverandre. For meg er den en skatt, med alle de gamle oppskriftene på mat laget fra bunnen.
Godt brukt
Som med så mye annet har jeg i alle fall planene i orden, og angående kokeboka gjelder det naturligvis å prøve ut oppskrifter på både kjent og ukjent mat og kaker. Foreløpig har det blitt et par små enkle ting.
På side 21 står rabarbragrøtoppskriften, sammen med kompotter av rabarbra eller svisker
I går fikk jeg lyst til å bruke litt rabarbra igjen. Det sies jo at rabarbra helst skal brukes før sankthans, og nå er det allerede langt forbi sommersolsnu og høysommeren er godt i gang. Men rabarbraen sto så fin og rank, etter å ha blitt høstet tre ganger tidligere i sommer. Så, som tenkt, så gjort.
Dere som har fulgt med meg en stund, kjenner min forkjærlighet for denne villige veksten. Jeg har skrevet om den opptil flere ganger her på bloggen! Og resultatet denne gang? Bedre rabarbragrøt enn noensinne! De kunne sine kokkekunster, de gamle husmødre. Mommo gikk på husmorskole i Alvdal, dengang beliggende på Storsteigen.
Storeggen 