Verden er så stor så stor…

– og Knotten så bitteliten….
Gresset er som en stor skog, og det er ganske skummelt og vanskelig å orientere seg.

20140625-211226-76346138.jpgSkummelt er det jammen på veien, også! Åpent landskap byr på mange farer for en bitteliten pus. Det er best å forte seg hjem!

20140625-212516-77116491.jpgVel hjemme igjen er det gøy å klatre litt.

20140625-212806-77286632.jpg
Forresten, nå vil jeg ned igjen. Ooops, der glipper taket!
20140625-212935-77375025.jpg
Lander på bakken på alle fire, slik puser skal gjøre.
20140625-213120-77480561.jpg
Så utrolig sliten av å være ute! Er så trøtt så trøtt, og kan sove i de underligste stillinger. Nei, Knotten er en katt, ikke en minkstola!
20140625-213302-77582433.jpg

Publisert i Dyra på gården | Merket med , | 1 kommentar

Sommersolsnu

I går snudde sola igjen, i natt  var årets lyseste natt! Det går mot mørkere tider. Ja, det er helt sant! Og her oppe i Østerdalen fikk vi jammen en smak av vinter med det samme sola snudde. Vi dro i dag på auksjon på Narjordet, ei idyllisk lita fjellgrend i Os kommune. Snøen lå langt nede i fjellsidene da vi reiste i morges. Heldigvis forsvant det meste av det kalde, hvite utover dagen, men det var altså en perfekt dag å tilbringe på innendørs auksjon. Planen var forresten at auksjonen skulle avholdes ute på et gårdstun – i tjue graders varme -, men slik gikk det ikke denne gangen. Kan hende er det bedre odds om fjorten dager. Da avholdes neste auksjon, denne gangen i vårt nærmiljø – på Tynset. Sleng deg med om du er i nærheten. Dette er underholdning, selv om du ikke vil handle sjøl.

I morgen er det sankthansaften, men her frister det ikke videre å feire noe særlig utendørs. Men selv om det er kaldt, er det nydelig blomsterflor nå, og natta er lys og fager. Ungdommen kan plukke sju slag, legge dem under puta sankthansnatta og dermed drømme om sin tilkommende. Tenk så spennende, da! Her er noen av de blomstene man finner akkurat her og nå:

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Se, så store kyllingene har blitt!

Kyllingene spiser hele tida. De vokser enormt fort, og nå var det på tide å gi dem litt mer plass. De hadde nemlig begynt å hoppe over kanten på kassa de har vært i siden de ble flyttet fra rugekassa da de var en dag gamle. Vi laget en provisorisk liten kyllinggård i et hjørne inne i storstua, der det fortsatt ikke er påbegynt restaurering. Det er viktig at kyllingnøstene er trygge for pusen Gudleik, for han er jo svært nysgjerrig på disse små. Som kan ses på bildene, har kyllingene fått ordentlige vinger med fjær, og de har kommet seg opp på bena og blitt høyreiste, der de spankulerer omkring. Vel, av og til flyr de bare rundt, over hverandre, maten og gjerne i vannskåla med! Jeg forstår hvor uttrykket «som hugærne høner» kommer fra (men må nok si at det synes som om haner ikke er særlig bedre! Ja, for vi antar at noen av de små må være haner også, men det vet vi ikke med sikkerhet på en god stund ennå) Vi har ulike arter, sort minorka, jærhøns, red rhode island og brune italienere. Ny oppdatering kommer snart – for her går det fort! Forresten, jeg går stadig og nynner på en gammel barnesang, Prøysens «Kyllingen», som jeg ofte sang for mine, den gang de var små! Den yngste kunne sågar alle åtte versene, siden det var yndlingssangen hennes på vei til barnehagen, daglig, en lang periode. Søt liten animasjon av denne fant jeg på Youtube, og her deler jeg med dere.

Publisert i Dyra våre | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Tjære på hus

Nå har vi begynt jobben med å tjærebre det nye treverket – altså inngangspartiet med sveitserverandaen. Etter hvert skal også tilbygget på nordsiden tjærebres.

Av og til tenker jeg at det er godt jeg ikke helt visste hva vi bega oss ut på da vi startet dette prosjektet. Ta dette med tjæra; første sommeren vi bodde her, for to år siden, gikk vi til innkjøp av store dunker med tjære for å tjærebre den gamle sommerstua, der jeg skulle bo det neste halvannet året. Vi leste at det måtte være minimum ti varmegrader for å utføre jobben. Det kunne da ikke være noe problem, tenkte vi, det var jo sommer! Men akk, den sommeren var vel den kaldeste og dertil våteste på mangfoldige år, og dersom det slumpet seg til å være vær til å kunne utføre arbeidet, var jeg ofte på jobb! Til slutt, og med god hjelp, fikk vi likevel gjennomført jobben, og vi fikk også malt vindusomrammingen på det gamle huset med linoljemaling, som vi blandet sjøl. Det gamle tømmeret sugde godt til seg tjæra, og huset ble ganske jevnt mørkebrunt etterpå.

Men nå er det altså nytt treverk som skal ha samme behandling. I år har det så langt ikke vært noe problem med temperatur over ti grader. Vi har hatt nydelige sommerdager på rundt 20 grader her i lengre tid, og vi tenkte at det bare ville være deilig å holde på ute i solveggen. Joda, det var ganske greit i starten. Tjæra ble tyntflytende i den varme sola, og lot seg ganske lett stryke utover. Men varmere ble det, tjæra rant og vi tørket den lekre blanding av svette, støv og tjære og holdt på. Begrepet Rullet i tjære og fjær forstås på en helt konkret måte nå! Noen dager har det ikke vært fullt så varmt, og tjæra er sannelig seig nok å få strøket på der treverket er grovt. Jeg tenker at det i hvert fall er styrketrening for armene, dette her.

Vi er på langt nær ferdige med inngangspartiet og verandaen, men begynner å se konturene av hvordan det hele vil se ut når det blir ferdig. syns jo det blir ganske fint,om jeg så må si det, og veldig likt det originale, gamle huset.

Publisert i Før og etter | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Glimt av sommer

Det er full sommer og vi frydes over hvordan sansene stimuleres denne deilige årstida. Blomsterflor med søte dufter, og en eksplosjon av farger som et syn for øynene, er bare bittelitt og kanskje det mest åpenbare av det sansene  utsettes for. Her oppe i Fjellregionen går det meste langsommere, og syrinene er akkurat i ferd med å springe ut! Markblomstene er dog det beste, og nå har de kommet for fullt! Synd jeg ikke kan formidle duften her på bloggen, men du har sikkert dine sommerdufter der du er. Ute på jordene ved Glomma har vi i lengre tid også kunnet følge med traner på mellomlanding. Fascinerende å se og høre, men kanskje ikke så morsomt for de bøndene som har sådd jordet der de har slått seg ned. Sommerlyset er så fint, syns jeg. Det er betydelig forskjell på Tynset og Oslo, og selv om det kan være litt vel lyst for å få sove, er det til å leve med. Jeg vil ikke sperre lyset ute med mørke gardiner. Den såkalte blonde nordiske sommeren, som gjør at dagen egentlig aldri slutter noen korte uker på begge sider av midtsommer. Jeg er så heldig at husets eldstedatter har fått veldig sans for landlivet, og med det foredling av det som åker og eng måtte by på. Så i kveld nyter jeg for eksempel deilig rabarbrasaft sammen med en håndfull jordbær (som riktignok ikke vokser i vår hage lenger, men som heldigvis kan kjøpes) 

Publisert i Året rundt | Merket med , , , , , , , , | 3 kommentarer