Er du glad i spekemat?

Hvis du søker på ordet skinkefestival, får du mange treff –  hovedsaklig på arrangement som foregår i Italia eller Spania. Sikkert både flott og godt, men nå skal det arrangeres en slik festival også i Norge, nærmere bestemt i min egen bygd, Tynset. Så alle som er glad i god mat, særlig spekemat i mange varianter, både i tradisjonelle og ulike eksperimentelle retter, bør sette av siste helgen i mai og komme til Tynset. Da arrangeres Norges første spekematfestival her.

DSC_0172

Det skal visst ha vært  flere steder i landet som har ønsket å arrangere festivalen, men det ble altså Tynset som ble valgt. Jeg vil tro valget ble gjort bl.a. på bakgrunn av at Tynset nå kan smykke seg med at dette er stedet hvor det nå etter sigende produseres noen av verdens beste skinker! Den langtidsmodnede Santa Kristina-skinken har vunnet flere NM-medaljer og Norturafabrikken er en av tre norske produsentene som eksporterer fenalår til franske gourmetrestauranter og delikatesseforretninger under den beskyttede geografiske betegnelsen «Fenalår de Norvége». Men festivalen skal være et nasjonalt arrangement, og det vil komme produsenter fra hele landet, både små lokalmat/småskalaprodusenter og større industrielle produsenter vil være representert. Det ser ut til at også produsenter av ulikt tilbehør til maten vil være tilstede med sine fristelser. Arne Hjeltnes karakteriserte en gang Røros som Norges lokalmathovedstad. Men hele Fjellregionen, som området Nord-Østerdal/Røros kalles, bør innlemmes i begrepet, da vi i flere av bygdene i Nord-Østerdal har mange småprodusenter med ypperlig kvalitet på sine varer. Eksempler på disse er Eggen gårdsysteri, Heidrun (kjekjøttprodusent), Mattiasgården (svinekjøttprodusent). Til glede for flere enn oss som bor her, begynner disse å bli kjent også utenfor nærområdet vårt.

Arrangørene lover at festivalen skal bygge oppunder kvalitet, tradisjon og nyskapning. Det vil være både en faglig del for bransjen og alle med interesse for norsk mat,i tillegg til en publikumsmesse med utstilling av norske produsenter og en rekke aktiviteter. De forteller at festivalen skal hylle den norske bonden og alle de som foredler råvarene til å bli mat av høy kvalitet.

Jeg tror dette kan bli skikkelig bra, og jeg har allerede bestemt meg for å tilbringe disse dagene på matfestival. Kommer du også?

Publisert i Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Limet i bygda

Jeg innrømmer det gjerne; jeg var ikke så lite forutinntatt. Bygdekvinnelag var i min forestilling noe kjedelig, traust, gammelmodige greier som jeg slett ikke kunne identifisere meg med. Feil. Ved en tilfeldighet (takk til Gjertrud!) ble jeg med på Fåset bygdekvinnelags strikkekafé for et drøyt år siden, og meldte meg like godt inn. Og det skulle vise seg å være både koselig og lærerikt. Nå kan jeg ikke rose meg av å være særlig aktiv og deltakende i laget, men innimellom, når jeg har tid og føler for det og det er temaer som interesserer meg, tar jeg en tur. Det er en fin arena for å treffe andre damer i nærmiljøet, og, som det siste medlemsbladet så treffende beskrev, kan et godt fungerende bygdekvinnelag fungere som «limet i bygda».

«Mitt» bygdekvinnelag er et lite lokallag i bygda Fåset, som ligger få km sør for Storeggen. Gården vår ligger ikke naturlig til i en egen liten bygd, men Fåset er såpass nær at jeg godt kan føle tilhørighet dit. Denne uka var temaet pyntebånd, og vi tok med garn i ulike farger og lærte å lage såkalte «juletråddokker». Dette pirret lysten til å lære å veve skikkelige bånd, til bunader og andre bruksområder. Kanskje blir det anledning til det ved en annen anledning.

Lurer du på hva en «juletråddokke» er? Det gjorde jeg, også. Her er historien bak, hentet fra ideheftet snorer og bånd, utgitt av Norges husflidslag:

DSC_0090

Historen må suppleres med opplysningen om at garndokkene hadde en viktg praktisk betydning for mennene som fikk dem. De måtte bøte sine egne strømper, og således var det avgjørende å få tråd til dette formålet; garndokkene. Rokkmannen, som også omtales i historien over, var den som den hadde i oppgave å sørge for at rokken til den som hadde gitt ham juletråddokka var i orden. Han måtte dermed gjøre det som trengtes av reparasjoner på jenta sin rokk det kommende året.

Publisert i Bygdeliv, Fjellregionen, Historien forteller | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Det skal være folk på gården

Vi har hele tida hatt et ønske om å ha folk på gården. Gjerne mange folk. Derfor er det svært hyggelig når noen enten bare stikker innom fordi de tilfeldigvis er på reise forbi, eller de kommer med Storeggen som mål for turen for å besøke oss og oppleve gårdslivet en kortere eller lengre stund. De få åra vi har bodd her, har vi hatt gjester fra fjern og nær, fra mange forskjellige land, og selvfølgelig fra ulike plasser i vårt eget land. To ganger har vi hatt ungdommer boende her over noen måneder. I andre enden av aldersskalaen har det vært spreke pensjonister her flere ganger, både fra Østfold og fra Danmark! Det har vært trivelig selskap og de har alle bidratt på ulikt vis og lært seg både forskjellig gårdsarbeid og tradisjonelle oppgaver.

Sist helg hadde vi for første gang gjester fra vårt nordiske naboland, Finland. Det var veldig koselig, og sammen med husets sønn og kjæresten som også var på besøk i anledning vinterferien, ble det noen livlige dager.  Det var riktig morsomt for de to yngste gjestene at det var valp i huset. De var selv vant med hund, og både Bjørk og Birka fikk virkelig  noen utfordringer sammen med niåringen og elleveåringen fra Finland.

Nå var det finfin vintertemperatur i helgen, uten alt for mange blå grader, og det fungerte derfor bra for gjestene fra Finland å overnatte i sommerstua. Selv om hovedhuset er stort, kan det lett bli litt tett hvis alle  skal bo sammen der.  Nå holder det på å reise seg enda et hus på gården, et såkalt kaffekvernhus. Vi gleder oss til at det en gang i framtida blir ferdig, og vi får et virkelig gjestehus. Da kan vi ønske velkommen også ukjente folk som ønsker overnatting for kortere eller lengre tid på Storeggen!

Publisert i Bygdeliv | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Litt mer Rørosreklame

Egentlig er det slett ikke nødvendig å gi rørosingan mer reklame, da den vesle bergstaden disse martnasdagene er helt overfylt av folk fra fjern og nær. Vi overvar en fin åpningsseremoni i går sammen med omtrent firetusennihundreognittiåtte andre. Ble litt kald på tærne den drøye timen vi sto der, men ikke verre enn at vi ble varme igjen så snart vi beveget på oss. Vi forstår at rørosmartnan ikke er noe tøys! Det vil si, det er mye moro, rus og dus, som det ble sagt, men ikke noe man tuller med likevel. Det virker som om martnan er som en slags lokal superfeiring som likner 17.mai, med alvorlige, viktige taler og stram regi. Som ikke innbyggere av byen, føler vi oss likevel hjemme og velkomne. Og omtrent som det ble sagt i åpningstalen har Røros klart noe unikt i å være opptatt av å bevare det lokale men samtidig se utover, og være tradisjonelle og samtidig innovative. Hele regionens spesialitet, skjørosten, fikk også stor omtale i martnasåpningen ved at den fikk beskyttet betegnelse som merkevare, på samme måte som bl.a. champagne  og  parmaskinke. Ikke dårlig, det.

Etter at åpningsseremonien var over og alle hesteekvipasjene flott og feiende hadde kommet over slagghaugan inn på Malmplassen, var det tid for å kikke på fine, morsomme, kuriøse og rare ting i alskens boder og bakgårder, og å smake på noe av alt det gode som kan kjøpes for penger før vi returnerte til togstasjonen der NSB heldigvis hadde satt opp dobbelt togsett for å få plass til alle martnasgjestene. Her er glimt fra noen av opplevelsene våre denne første dagen av den 163. rørosmartna:

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Rørosmartnan att!

Tradisjonen tro, tredje tirsdag i februar starter Rørosmartnan. I år er det den 163. martnan, faktisk, og vi gleder oss til å overvære åpningsseremonien! Jeg har vært på martnan mange ganger, men bare en gang har jeg opplevd åpningen. Den største attraksjonen er nok den store innmarsjen av 90 hesteekvipasjer med lasskjørere og fõrbønder, men først skal hyttklokka slå og Rørossangen synges, i tillegg til at ordføreren ønsker velkommen og lokale utøvere underholder. Her kan du lese om Rørosmartnan sin historie, og her ser du  blogginnlegg som jeg har laget fra tidligere martnar. De omtalte lasskjørerne kommer fra fjern og nær og en del har passert Tynset i år som før. Det kan du lese om i dette innlegget.

Oppfordringen fra meg må bli; ta deg en tur til Røros en av dagene denne uka! Du vil overvære et folkeliv og unike opplevelser både for syn, hørsel, gane og humør. Og yr.no lover greit vintervær, verken for mildt eller for kaldt de nærmeste dagene.

 

 

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar