Storeggen

Vi har hatt besøk i helga av hunden Ella, en vakker 2 1/2år gammel flatcoated retriever, til vanlig bosatt i mer urbane strøk på Østlandet. Nå var hun og matmor på besøk for å se hvordan hun kunne komme overens med oss og våre to, bordercollien Bjørk og elghundvalpen Birka. Begge våre hoppet forventningsfulle rundt bilen med Ella da den stoppet på tunet. Bjørk, som elsker å kjøre bil, forsøkte å komme seg inn i førersetet på bilen, men straks bakluken åpenbarte Ella, var hun den som fanget interessen. Birka pleier å varsle med bjeffing når det kommer folk eller biler til gards. Vanligvis gir hun seg etter kort tid, men denne gangen ble hun aldeles overmannet av iver og bjeffet og bjeffet og bjeffet, mens både hun og Bjørk stormløp rundt mennesker og bil. Ella, ble sluppet ut av buret sitt og så seg litt forvirret rundt i de nye omgivelsene sine. Hun har vært her en gang før, men under helt andre omstendigheter – og før Birka hadde inntatt gården. Ella holdt seg klokelig inntil sin matmor i starten, men tødde mer opp etter hvert som hun ble bedre kjent. Hun og Bjørk så ut til å bli gode venner, mens Birka var mest den irriterende lillesøsteren som fortsatte å bjeffe og erte gjesten.

Ella elsker å bade. Vi tok en tur opp mot sætra og Svartåstjønna. Litt issørpe lå fortsatt på vannet, men det affiserte ikke Ella det minste! Hun jumpet uti, dukket og svømte rundt. Birka og Bjørk sto noe betuttet ved bredden og kikket på denne byfrøkna som var så glad i vann. Bjørk og Birka hater å bade! Og det gjelder uansett temperatur eller form. Men siden det fortsatt lå litt is på vannet, trodde de begge at det var mulig å «gå på vannet». Det gikk naturligvis ikke, og dermed plumpet de også uti!

Så kom natten. Ella hadde fått buret sitt inn til de to andres, og alt lå til rette for en fredelig natt for oss alle. Birka hadde roet seg betraktelig og endelig holdt opp med den konstante bjeffingen. Og i starten var det greit. Men etter hvert syntes Ella at dette var en skikkelig dårlig idé. Hvor var matmor og hvorfor skulle hun dele rom med disse to småtassene? Hun pep og gråt, og var aldeles ikke fornøyd. I perioder var hun rolig, og sov nok litt, men så våknet hun og kom på hvor trist livet var igjen. Hun endte opp med å sove i bilen. Da de tre møttes igjen i morges, var det mer fred og fordragelighet enn i går. De syntes å ha funnet en måte å tolerere hverandre på, og ha glede av hverandre.

Og det er bra, for bakgrunnen for besøket i helga var å finne ut hvorvidt Ella kan bli en del av flokken her på Storeggen. Matmoren hennes og resten av familien skal bo et par år i Brasil, og da er det ganske greit for Ella å slippe og følge med. Da vi ble spurt om hun kunne få bo hos oss disse årene, mente vi at det skulle gå bra, men vi ville gjerne teste det først. Nå tror vi ganske sikkert at både Ella og vi vil trives i hverandres selskap, og alt ligger derfor til rette for at hun skal bli vår «fosterhund». Vi regner med at hun vil roe seg også om nettene etter hvert som hun blir bedre kjent her. Så velkommen tilbake i sommer, Ella!