I dag skal vi fortelle om vårt første forsøk på å lage sirupstynnkake/sirupsbrød/ sirupstynning (ja, kjært barn har mange navn!). Jeg tror denne spesielle julekaken er mest kjent i Rendalen og traktene deromkring, men den har fått ganske godt fotfeste også her på Tynset og har blitt noe også vi har vendt oss til som fast julesmak, tidligere forært oss av tante Klara.

Så, til Victoria, som ikke hadde anledning til å være med, (og andre som kan ha interesse) her er prosessen:

Starten gikk (som vanlig) ikke helt etter planen, uten at vi riktig skjønte hvorfor. Deigen virket ganske perfekt. Ikke klebet den på kjevla eller bakebordet, og den hang fint sammen, også når den ble løftet opp og lagt på takka. Vel, rund ble den første leiven ikke! Snarere liknet den et slags kart, med «utløpere» alle veier.

Anbefaling fra vår tante Klara, var å stille inn takka på 2. Takker er imidlertid forskjellige og vår takke fungerte ikke på 2. Det virket nærmest som om deigen smeltet og gikk i oppløsning heller enn å stekes til et tynt brød. Vi skrudde opp varmen til fire, kjevlet firkantete leiver og fikk etter hvert dreis på det hele. Og smaken, den ble i alle fall helt fortreffelig!