Ingenting i verden

Det er søndag, snart midt i november. Snøen har drysset ned flere ganger allerede, men noe har smeltet igjen, blitt til isete, farlig glatt dekke på tun og vei. I dag er det kaldt, og det snør igjen, men det skifter fort og innimellom er det sol og det drypper fra takene. Fuglene har fått påfyll av frø, og de er ikke vonde å be «til bords». Riktignok er det ikke mange arter å se foreløpig, men de kommer nok. Med tre hunder springende rundt husene er det kanskje ikke så underlig de holder litt avstand.

Jeg syntes først det var litt tidlig å få snø allerede i begynnelsen av november. Men så er det i grunnen veldig fint å slippe den mørke, litt dystre tida. Sola går ned før halv fire om ettermiddagen, men med snøen holder det seg fortsatt litt lyst, i hvert fall i klarvær. Her er det lille diktet av dansken Helge Rode, som mange av oss kjenner den første strofen av: 

Det er ingenting i verden så stille som sne
Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.
 
Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.
 
Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode

I dag fant jeg en engelsk oversettelse av dette lille fine diktet. Så, for å slippe google translate i dag, her er det, for mine engelsktalende lesere:

There’s nothing in the world as quiet as snow

There’s nothing in this world as quiet as snow
when it falls through the air calmly
lowering the sound of your steps
gently hushing, hushing
the voices speaking too loudly.
 
There’s nothing in this world of a purity as snow
swan’s downs from the white wings of the sky.
On your hand, a flake
is like teary dew.
White thoughts quietly in dance swinging.
 
There’s nothing in this world, which can calm like snow.
Hush, you’re listening to the quiet blades.
O, such a nice sound,
silver bell song
ringing deep down in your heart.

 

DSC_0246

Pilfinken var raskt på plass på fuglemateren

DSC_0243

Med selskap av den mer tallrike kjøttmeisen

DSC_0199

Noen trives definitivt best inne i disse tider. Gudleik har klart å snike til seg plass på lammeskinnet i sofaen

DSC_0174

Ella rusler rundt uten å affiseres av hverken snø eller kulde

DSC_0206

Jordene er blitt hvite igjen

DSC_0213

Høstlyngen står litt forfrossent og nedsnødd på trappa

DSC_0210

Stabburstrappa

 

DSC_0192

Vinduet i det nye verkstedbygget har fått fine små frostroser

DSC_0170

Ny forsyning av halm er også på plass for å gi kyra et godt dekke i fjøset i vinter

DSC_0212

Hjertekrans

 

Dette innlegget ble publisert i Bygdeliv, Året rundt, Fjellregionen og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Ingenting i verden

  1. Ragnhild Serine Bertelsen sier:

    En glede å lese og se!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s