Det er søndag, snart midt i november. Snøen har drysset ned flere ganger allerede, men noe har smeltet igjen, blitt til isete, farlig glatt dekke på tun og vei. I dag er det kaldt, og det snør igjen, men det skifter fort og innimellom er det sol og det drypper fra takene. Fuglene har fått påfyll av frø, og de er ikke vonde å be «til bords». Riktignok er det ikke mange arter å se foreløpig, men de kommer nok. Med tre hunder springende rundt husene er det kanskje ikke så underlig de holder litt avstand.

Jeg syntes først det var litt tidlig å få snø allerede i begynnelsen av november. Men så er det i grunnen veldig fint å slippe den mørke, litt dystre tida. Sola går ned før halv fire om ettermiddagen, men med snøen holder det seg fortsatt litt lyst, i hvert fall i klarvær. Her er det lille diktet av dansken Helge Rode, som mange av oss kjenner den første strofen av: 

Helge Rode

I dag fant jeg en engelsk oversettelse av dette lille fine diktet. Så, for å slippe google translate i dag, her er det, for mine engelsktalende lesere:

There’s nothing in the world as quiet as snow

Pilfinken var raskt på plass på fuglemateren

Med selskap av den mer tallrike kjøttmeisen

Noen trives definitivt best inne i disse tider. Gudleik har klart å snike til seg plass på lammeskinnet i sofaen

Ella rusler rundt uten å affiseres av hverken snø eller kulde

Jordene er blitt hvite igjen

Høstlyngen står litt forfrossent og nedsnødd på trappa

Stabburstrappa

Vinduet i det nye verkstedbygget har fått fine små frostroser

Ny forsyning av halm er også på plass for å gi kyra et godt dekke i fjøset i vinter

Hjertekrans