Sprakende høst

Skrevet 25. september 2018 av storeggen

September har vært usedvanlig vakker i år! Det er naturligvis nærliggende å tro at min hukommelse ikke er aldeles på topp, men jeg kan i hvert fall ikke huske at det har vært like sprakende vakre høstfarger «overalt» slik som i år. Kanskje er det en følge av den varme sommeren, den som virket som om den aldri skulle ta slutt. Det gjorde den. Den siste uka har vi hatt flere frostnetter, og i dag er det en grå og regntung torsdag. Til tross for at det også har vært en del vind, har trærne beholdt mange av bladene og dermed fargeprakten. På soldager er det som å være omgitt av gull. Her er et lite utvalg fra vår september som nå snart er historie. Og, forresten, bildene gjør seg best store, så klikk på dem.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Friluftsliv i det nære

Skrevet 4. september 2018 av storeggen
DSC_0391

Det er en trolsk og vakker stemning ved det lille vannet når mørket er i ferd med å senke seg

Friluftslivets uke startet i helga. Det betyr mange ulike arrangementer rundt om i landet, både for voksne og barn. For min del hadde jeg lyst til for tredje året på rad å markere starten på uka med natt-i-naturen, altså overnatting utendørs. Ja, eller, mer presist, i telt. De to foregående åra har jeg vært på tur med andre, i fjor var vi fem som dro på tur og fire som overnattet. I år var det ikke noen som kunne være med, så alternativet var å dra alene, om det skulle bli noe av. Først tenkte jeg at det var uaktuelt, men etter hvert som helga nærmet seg skjønte jeg at dette ville jeg faktisk gjennomføre alene. Kanskje for å utfordre meg selv litt og kjenne på følelsen av å være alene ute en natt, langt fra folk. Helt alene ble jeg forresten ikke, for elghunden Birka fikk rett og slett ikke noe valg om hun ville være med eller ikke. Jeg tror også hun hadde sagt et jublende ja om hun hadde kunnet.

Så fryktelig langt fra folk var vi dog ikke, Birka og jeg. Så utrolig heldige er vi jo, som har fjell og skog rett utenfor dørstokken. Jeg kjørte en drøy mil, parkerte bilen og trasket et kvarters tid før jeg satte opp teltet. Da var det allerede begynt å nærme seg skumring, så det var greit å få tent bålet og få sovepose og liggeunderlag på plass. Så kunne resten av kvelden nytes med en god bok i lyset fra en hodelykt, horisontalt i teltet og en sovende hund utenfor i forteltet.

Søndagen startet tidlig. Kvart over seks ble jeg vekket av solstråler gjennom det lille nettingvinduet i teltet. Birka var lysvåken og klar for å lufte seg og etter å ha gnidd verste søvnen ut av øynene, var også jeg klar for å krype ut av teltet og møte dagen. Jeg hadde en god følelse av å ha all verdens tid, ingen andre å ta hensyn til eller noe å rekke så jeg forhastet meg ikke. Etter en særs enkel, men lang og god frokost, pakking av telt og utstyr, hadde det allerede gått et par timer og Birka og jeg ruslet nedover mot bilen igjen. Der ble all bagasje etterlatt, og så gikk vi på fjelltur! De høye toppene har fått være i fred for meg denne sommeren, men det er faktisk veldig fint på knappe tusen meters høyde også!

I tillegg var sommervarmen kommet tilbake og anorakk og ulltrøyer fikk vike til fordel for singlet. Vi fikk en nydelig formiddag på fjellet, og jeg hadde overlevd uten at det var det minste skummelt en natt i naturen.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | 2 kommentarer

Etter heten

Skrevet 10. august 2018 av storeggen

dsc_0979.jpg

Hvert år uti august skjer det samme – følelsen av at sommeren bare forsvant uten at jeg egentlig fulgte med. I år har den til og med – sommeren altså – vært ekstra lang, i det  finværet kom allerede i mai. Og varmen fortsatte og fortsatte. Juni og juli kom og gikk i det som nå føles som en eneste lang varmedis. Det ble tørt. Fryktelig tørt. Mange steder i Europa oppsto det skogbranner, og situasjonen har vært svært dramatisk og med tragiske utfall, særlig i Hellas. Nyhetsbildet ellers her i landet har, i hvert fall for oss i distriktene, vært preget av fôrkrise og ulvedebatt. For oss personlig har det eneste problemet bestått i at kyra ikke kunne flyttes til seterbeitet, da bekken der var gått tørr. Imidlertid har vi vært heldige og har sannsynligvis nok fôr for dyra våre gjennom vinteren.

Vårt naboland, Sverige, måtte få slokningshjelp fra flere andre land for å få kontroll over sine branner. Det hevdes at Sveriges distriktspolitikk gjennom mange år er delvis årsak til at brannene utviklet seg såpass mye som de gjorde. Broderfolket har en atskillig mer spredt bosetting etter en utstrakt sentralisering, enn vi (enn så lenge) har her i Norge. Det skal ha medført at branntilløp ble sent oppdaget og i tillegg var beredskapen for dårlig. Under en ferietur i Sverige i sommer reiste vi delvis gjennom store områder som var svært tynt befolket. Vi opplevde den omtalte svenske gläsbygden og ble enda mer betenkte over utviklingen her hjemme. Vi ser jo at også her i landet er trenden tydelig i retning av mer sentralisering. Vi syns det allerede holder med fraflyttingen fra bygdene våre. Boligprisene og befolkningstettheten er på den annen side mer enn stor nok i de større byene våre. Flere burde prøve muligheten på landet, ikke sant?

DSC_0992

Morgendisen må snart gi tapt for augustsola. Åkrene står grønne etter iherdig vanningsinnsats. Men i dag er det nattedugg på gras og potetris.

 

Etter en, for oss, vidunderlig sommer, skal vi nå nyte sensommeren og deretter forhåpentligvis en flott høst. Den kan være ubeskrivelig vakker her i Nord-Østerdalen, nemlig.

Her er Rolfs Jacobsens fine dikt om denne siste av sommerens måneder og deretter en bildekavalkade fra de siste tre måneder for oss på Storeggen.

Efter julis silke

kommer august med fløyel

og brennende lys.

De blussende kinnenes måned

da brystene er tunge

og brune av sol. Modningens tid.

Keiserens måned. Ikke vent.

Elsk

i august. September

kommer snart med sine rynker

og sin tørre munn.

Se – svalene skyter med piler.

Huj-huj, hør latteren. Plutselig

er det din tur.

 

 

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sju slag

Skrevet 21. juni 2018 av storeggen

DSC_0021

Neida, jeg er ikke aldeles tidsforvirret – og tenker ikke på sju kakeslag til jul. I dag er det sommersolverv, og på lørdag feires midtsommeraften, mer kjent som Sankthansaften. De som fortsatt ikke har funnet seg en livsledsager kan plukke sju blomsterslag og legge under hodeputen sankthansnatten, så vil man drømme om sin tilkommende.

Selv har jeg vært godt gift i over tretti år, så for meg blir det blomster i vase. Vel så anvendelig, ikke sant?

DSC_0382 Les videre →

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kuslepp

Skrevet 19. juni 2018 av storeggen

DSC_0385

Kyra våre går ute (hvis de vil) året rundt. Men de har naturligvis ikke tilgang til friskt gress utenom sommersesongen. Når gresset har vokst stort nok til at det kan beites på, slippes kyrne utenfor innhegningen der de går i vinterstid. Det er alltid morsomt å betrakte de svære dyrene der de løper utover, hopper og spretter i yr glede. For ikke å snakke om kalvene! De er riktignok ganske tilbakeholdne i starten, og følger ikke mødrene sine utenfor kjent grunn før de er lokket, rautet og ropt på mange ganger. Men når de først tør våge seg ut i det grønne, er det ikke måte på sprell.

De store kuene løper frem og tilbake og forsøker å få med ungene sine, og endelig tør de bli med, som du kan se på denne lille filmen fra årets kuslepp i forrige uke. Nå skal de få lov til å beite ned innmarka her rundt gården, før de skal på ferie på Moanlangsætra, en mils vei herfra, oppe mot fjellet.

Publisert i Året rundt, Dyra våre, Fjellregionen | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar