Etter heten

dsc_0979.jpg

Hvert år uti august skjer det samme – følelsen av at sommeren bare forsvant uten at jeg egentlig fulgte med. I år har den til og med – sommeren altså – vært ekstra lang, i det  finværet kom allerede i mai. Og varmen fortsatte og fortsatte. Juni og juli kom og gikk i det som nå føles som en eneste lang varmedis. Det ble tørt. Fryktelig tørt. Mange steder i Europa oppsto det skogbranner, og situasjonen har vært svært dramatisk og med tragiske utfall, særlig i Hellas. Nyhetsbildet ellers her i landet har, i hvert fall for oss i distriktene, vært preget av fôrkrise og ulvedebatt. For oss personlig har det eneste problemet bestått i at kyra ikke kunne flyttes til seterbeitet, da bekken der var gått tørr. Imidlertid har vi vært heldige og har sannsynligvis nok fôr for dyra våre gjennom vinteren.

Vårt naboland, Sverige, måtte få slokningshjelp fra flere andre land for å få kontroll over sine branner. Det hevdes at Sveriges distriktspolitikk gjennom mange år er delvis årsak til at brannene utviklet seg såpass mye som de gjorde. Broderfolket har en atskillig mer spredt bosetting etter en utstrakt sentralisering, enn vi (enn så lenge) har her i Norge. Det skal ha medført at branntilløp ble sent oppdaget og i tillegg var beredskapen for dårlig. Under en ferietur i Sverige i sommer reiste vi delvis gjennom store områder som var svært tynt befolket. Vi opplevde den omtalte svenske gläsbygden og ble enda mer betenkte over utviklingen her hjemme. Vi ser jo at også her i landet er trenden tydelig i retning av mer sentralisering. Vi syns det allerede holder med fraflyttingen fra bygdene våre. Boligprisene og befolkningstettheten er på den annen side mer enn stor nok i de større byene våre. Flere burde prøve muligheten på landet, ikke sant?

DSC_0992

Morgendisen må snart gi tapt for augustsola. Åkrene står grønne etter iherdig vanningsinnsats. Men i dag er det nattedugg på gras og potetris.

 

Etter en, for oss, vidunderlig sommer, skal vi nå nyte sensommeren og deretter forhåpentligvis en flott høst. Den kan være ubeskrivelig vakker her i Nord-Østerdalen, nemlig.

Her er Rolfs Jacobsens fine dikt om denne siste av sommerens måneder og deretter en bildekavalkade fra de siste tre måneder for oss på Storeggen.

Efter julis silke

kommer august med fløyel

og brennende lys.

De blussende kinnenes måned

da brystene er tunge

og brune av sol. Modningens tid.

Keiserens måned. Ikke vent.

Elsk

i august. September

kommer snart med sine rynker

og sin tørre munn.

Se – svalene skyter med piler.

Huj-huj, hør latteren. Plutselig

er det din tur.

 

 

Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s