På årets siste dag er det vanlig å tenke over hva som har skjedd og hvilke ønsker vi har for det neste året. Denne bloggen er ikke stedet for de store overskriftene om tilstanden i verden, selv om det er noe vi bryr oss om og det dessverre er mye som kunne vært sagt om den. Nei, bloggen handler først og fremst om det begrensede nærmiljøet, gløtt inn i tilværelsen vår her på Tynset. Livet på Storeggen gir oss stadig nye, spennende, utfordrende, eventyrlige opplevelser nesten daglig, og det er vanskelig å trekke frem en enkelt hendelse. Men det som står frem som noe helt spesielt fra i år, er at vi har fått så mange dyr her hos oss. Etter at Gandhi, den fine, snille hunden vår, som den eneste firbente, hadde bodd hos oss i halvannet år, kom katten Gudleik Knotten. Fra den søteste lille kattungen som han var, har han vokst seg stor (men ikke for stor), og ganske tøff (men ikke for tøff!). Han er en bedagelig fyr, trives helst inne, gjerne sovende halvveis oppå føttene til en av husets tobente. Han får mat og har senga si nede i fjøset hos kyrne, men tror stadig at det vil være en godbit å lure til seg på kjøkkenet, selv om dette knapt har skjedd. Evig optimist, kanskje?

Og så kyrne, ja! Ti i tallet er de, og kom endelig en kveld sent i oktober. De blir stadig rundere over magen, som de jo skal når de går med kalv. Det gjør de alle ti, så vi kan vel være sikker på en ting for 2015, og det er at det blir enda flere firbente her på gården! Kyrne var litt skvetne og holdt avstand de første dagene, men er nå godt integrerte i familien, de også! Her er de i fullt firsprang rundt på jordet en dag i jula. Muligens var det snøfreseren som satte fart på dem denne dagen.

Men, oioi, jeg holder på å glemme hønsene våre! De søteste kyllingene vi hadde sett, så dagens lys tidlig i juni, da de kakket seg gjennom eggeskallet sitt og tittet ut til oss. Etter hvert som de ble litt større og tålte mer, fikk de et eget hønsehus med tilhørende hønsegård over kufjøset. Sju stykker bor sammen der nede nå. Og jammen gjør de god nytte for seg, da vi daglig sanker inn nye egg fra hønsehuset. Foreløpig mestrer de tilværelsen med to haner og fem høner, men det kan være at noen flere må bøte med livet etter hvert, om de ikke holder fred med hverandre.

Jula bød, som så ofte før, på vakre synsinntrykk fra omgivelsene våre. Vi trenger ikke gå mer enn bort til vinduet for å oppleve slike. En liten rusletur  med kamera, omkring på gården gir oss varige inntrykk, som disse jeg deler med dere her. Julaften kjente vi at det begynte å bli kaldt, og det var bare begynnelsen, med to – treogtjue kuldegrader. De neste dagene holdt det seg stor sett rundt tretti, før det steg opp til åtte – ti. Stor var overraskelsen i går da det i minus åtte plutselig begynte å regne, og en liten regnbue viste seg på himmelen i nord.

I ettermiddag var himmelen igjen nydelig rosa og oransje i sørvest. Vi skal, slik tradisjonen har blitt, ut og ringe med stabbursklokka og tenne bål på haugen ved midnatt. Det er vår form for markering av inntreden til det nye året.

Vi takker for 2014, takk til alle dere som er innom bloggen, og en særlig takk til dere som kommenterer. Det setter jeg stor pris på og det inspirerer til å fortsette.