Vi gjør (fortsatt) ting vi ikke kan. I dag: jordarbeide

Vi syns det er spennende å lære oss og gjøre mye av arbeidet som hører med på gården. Mye av det som for mange andre bønder sikkert kan fortone seg som både kjedelig og slitsomt, syns vi, enn så lenge, er ganske morsomt! Nå er det tid for jordarbeide, og husbonden jobber tidlig og sent for å få redskapen i orden og startet opp med jobben ute på jordene. I blant opplever han dog en del frustrasjoner, som når gammelt redskap ikke fungerer som det skal, eller det rett og slett faller av deler, som så er forsvunnet under jorda og vi må gå til innkjøp av nye. Da minner jeg om at han har valgt dette helt frivillig og at han egentlig syns det er kjempegøy!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Drift | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Levisticum officinale

Latin i dag! Overskriften levisticum officinale er ganske enkelt det latinske navnet på urteplanten som mange kjenner som løpstikke. Som kjent har kjært barn mange navn, og løpstikken er intet unntak i så måte. Den kalles nemlig også kjærlighetsurt, maggiurt, lauvstikke, løpstekk, lubbestikke, lubbestokk, lubbenstølk og frikasseurt.

Jeg kan ikke skryte på meg at vi har en hage, men faktisk er det fortsatt en og annen vekst utover løvetann og annet ugress som dukker opp. En av disse er løpstikken. Jeg husker den fra min mors hage, og avleggeren fra den som vi hadde utenfor garasjen vår i Oslo. Den strakk seg etter hvert over takrennen på garasjen!

Her ser den også ut til å trives godt. Og den kan saktens brukes til mangt og meget. I følge urteleksikon har den helt sikkert vært kjent i Norge siden midt på 1600-tallet, men den kan ha vært her tidligere, innført som en medisinplante av munker.

Den sies å kunne benyttes både til innvortes og utvortes bruk, og i matlaging. Den har en sterk sellerilignende lukt og smak, og når du har tatt på den, sitter lukten lenge på fingrene. Planten skal ha hatt en utbredt anvendelse som afrodisiakum, eller kjærlighetsmiddel. Det kan være kjekt å kjenne til at den kan brukes for å bedre fordøyelsen, dempe hoste, den kan drive bort hoggorm, veggelus, hoggormer og annet utøy. Og den virker på et utall andre plager, særlig knyttet til fordøyelse og luftveier. Utvortes på mennesker kan den virke antiseptisk på huden og lindre trette føtter, og til og med fjerne fregner og rødmusset ansiktshud! For å øke tiltrekningen på det annet kjønn, skal man bade i et uttrekk av løpstikke, og ja, den kan til og med lindre kjærlighetssorg!

Den mest alminnelige bruken, i hvert fall i våre dager, er nok likevel i matlaging. Den kan benyttes i mange matretter, men helst med forsiktighet, da smaken er temmelig sterk. Sannelig litt av en plante, som jeg altså oppdaget har klart seg til tross  for at området der den vokser har blitt bruket til alt annet enn hage de siste par årene. Heretter har jeg imidlertid tenkt å gi den noe bedre stell og benytte meg av dens fremragende egenskaper, i hvert fall hva gjelder av kulinarisk art!

DSC_0176

En trassig liten spire har kjempet seg opp gjennom hard jord, mellom stein og ugress.

DSC_0177

Foreløpig ikke mer enn noen cm høye skudd, men jeg vet de blir større, MYE større!

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Hurra for 17.mai!

Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre så mye ut av 17.mai i år. Ikke har vi barn hjemme, og væremeldingen var, for å si det mildt, ganske bedrøvelig. Og den slo også til. Vi våknet til snø på bakken og sludd i lufta, og pluss en grad! Etter å ha kost oss med en lang og god frokost, og sett 17.mai på TV fra andre deler av landet, fikk vi likevel lyst til å delta – det føltes liksom litt feil å bare sitte hjemme på en sånn dag. Så da var det frem med finstasen, bunadskjorta kom på strykebrettet og så på kroppen i en fei. Ull under var et must, og med henholdsvis varm kåpe og dunjakke over penklærne dro vi avgårde og rakk frem til sentrum i god tid før toget passerte. Toget på Tynset er et utvidet barnetog, med barnehagebarn, skolebarn, ungdom og mange voksne, som går sammen. Vi hoppet inn under Bondelagets fane, og ved ankomst Tjønnmosenteret (sykehjem) var vi til og med blitt varme! Koselig småprat med en og annen nabo og bekjent, kake og kaffe i kulturkafeen etterpå, og dagen ble riktig koselig!

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Fine lørdager i mai

Kom mai du skjønne milde

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.
Om vinteren kan man have så mangt et tidsfordriv,
man kan i snøen trave, å ja, et lystig liv.
Men når seg lerker svinge, mot sky med liflig slag
på engen om å springe, det er en annen sak.
Kom derfor mai du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.

D. Jæger

Mai er måneden min. Ja, ikke bare har jeg bursdag, men det er også den måneden jeg liker aller best, med lyse netter, løvsprett og bud om sommer og varme. Det ligger forventning og glede i mai. Litt trist er Nord-Østerdal på denne tida, sammenliknet med hva jeg har vært vant med lengre sør i landet. Det tar noen flere uker før løvet spretter og varmen kommer, og vi må nok fortsatt belage oss på frostnetter. Men likevel, jeg fryder meg over de små tegn som kan merkes her hos oss, også. Og noe er enda bedre enn før, nemlig lamminga. Nå har ikke vi sauer, men mange andre har det, og det er ikke vanskelig å bli invitert med inn i sauefjøset for å oppleve de små yndige lammene.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Historiske tapeter

Som jeg tidligere har omtalt, har vi tapetsert enkelte vegger i tre rom, soverom, klettstua og trappestua. Antakelig er ikke dette helt korrekt med tanke på hvordan det har sett ut i dette huset, men siden vi ikke har sikker kunnskap om hvordan det faktisk har vært, måtte vi lage noe som vi selv liker. Disse veggene måtte uansett få nytt utseende, da det her ikke var noe igjen av det originale panelet. Vi har valgt tre ulike historiske tapeter fra Norsk Arv-serien, og er veldig fornøyde med valget.

Kolleksjonen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Riksantikvaren og Norsk Institutt for Kulturminneforskning, og tapetene er trykket på gammeldags måte som er limtrykk med biologisk nedbrytende farger og celluloselim. De 13 tapetene i kolleksjonen strekker seg fra empiren 1780 og frem til funkis i 1945. (Informasjon om tapetene er hentet fra gamletrehus.no)

Publisert i Oppussingsarbeid | Merket med , , , , | 1 kommentar