Levisticum officinale

Latin i dag! Overskriften levisticum officinale er ganske enkelt det latinske navnet på urteplanten som mange kjenner som løpstikke. Som kjent har kjært barn mange navn, og løpstikken er intet unntak i så måte. Den kalles nemlig også kjærlighetsurt, maggiurt, lauvstikke, løpstekk, lubbestikke, lubbestokk, lubbenstølk og frikasseurt.

Jeg kan ikke skryte på meg at vi har en hage, men faktisk er det fortsatt en og annen vekst utover løvetann og annet ugress som dukker opp. En av disse er løpstikken. Jeg husker den fra min mors hage, og avleggeren fra den som vi hadde utenfor garasjen vår i Oslo. Den strakk seg etter hvert over takrennen på garasjen!

Her ser den også ut til å trives godt. Og den kan saktens brukes til mangt og meget. I følge urteleksikon har den helt sikkert vært kjent i Norge siden midt på 1600-tallet, men den kan ha vært her tidligere, innført som en medisinplante av munker.

Den sies å kunne benyttes både til innvortes og utvortes bruk, og i matlaging. Den har en sterk sellerilignende lukt og smak, og når du har tatt på den, sitter lukten lenge på fingrene. Planten skal ha hatt en utbredt anvendelse som afrodisiakum, eller kjærlighetsmiddel. Det kan være kjekt å kjenne til at den kan brukes for å bedre fordøyelsen, dempe hoste, den kan drive bort hoggorm, veggelus, hoggormer og annet utøy. Og den virker på et utall andre plager, særlig knyttet til fordøyelse og luftveier. Utvortes på mennesker kan den virke antiseptisk på huden og lindre trette føtter, og til og med fjerne fregner og rødmusset ansiktshud! For å øke tiltrekningen på det annet kjønn, skal man bade i et uttrekk av løpstikke, og ja, den kan til og med lindre kjærlighetssorg!

Den mest alminnelige bruken, i hvert fall i våre dager, er nok likevel i matlaging. Den kan benyttes i mange matretter, men helst med forsiktighet, da smaken er temmelig sterk. Sannelig litt av en plante, som jeg altså oppdaget har klart seg til tross  for at området der den vokser har blitt bruket til alt annet enn hage de siste par årene. Heretter har jeg imidlertid tenkt å gi den noe bedre stell og benytte meg av dens fremragende egenskaper, i hvert fall hva gjelder av kulinarisk art!

DSC_0176

En trassig liten spire har kjempet seg opp gjennom hard jord, mellom stein og ugress.

DSC_0177

Foreløpig ikke mer enn noen cm høye skudd, men jeg vet de blir større, MYE større!

Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Bygdeliv og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s