Fjellets gull

Skrevet 30. august 2015 av storeggen

DSC_7272

Denne helga har vi også vært på fjelltur. Det fine været har holdt seg, og det er fantastisk å komme seg opp i høyden og se det flotte utsynet nå når det nærmer seg høst. Lufta er ganske klar og bidrar til at vi kan skue langt av gårde. Denne gangen hadde vi imidlertid en tanke om å se mer ned enn utover; vi var på utkikk etter fjellets gull, nemlig multer. Og vi var heldige og fant noen flotte multemyrer – så det var bare å bøye ryggen og plukke!

Fakta om bærene: Multe, også kalt molte (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme. Multe har vært brukt mot forskjellige plager, både forkjølelser og mageproblemer, avhengig av hvilke deler av planten man har brukt. Den inneholder også mye C- og A- vitaminer i tillegg til en god del andre stoffer som virker på forskjellige deler av kroppen. Multer er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt.

Et par uskrevne regler må man kjenne til om man skal på multetur. Man plukker IKKE kart! Uansett om det er dårlig med bær, skal man la de umodne bærene stå. Og så er det en annen «regel», man sier IKKE hvor man har funnet multene. Mange har sine helt bestemte steder å lete etter de ettertraktede bærene og det er fånyttes å spørre hvor det er.

Sønnen vår mente forresten at begrepet på bærtur fikk en ny og konkret betydning. Når man finner en del bær, følger man ikke særlig med på hvor man går – stumpen i været og nesa i myra og plutselig er man langt utenfor der man trodde man var – og hvor er turfølget??? Heldigvis var det ingen som gikk seg helt bort, og vi kom alle helskinnet hjem med spannene fulle av «gull»! Jeg ser at det er mange som har vært ute i samme ærend som oss i helga, og som dem, kan også vi glede oss over å ha sikret årets juledessert – og mer til. Forresten, hvorfor ikke prøve en ny vri på akkurat den desserten i år? Her kan du se en spennende oppskrift som ser riktig så lekker ut, den vil jeg i alle fall prøve.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Bli med på tur!

Skrevet 14. august 2015 av storeggen
Forollhogna

Forollhogna

Sommeren er på hell, men det er visst nå finværet kommer. Vi pakker sekken, finner frem kart og tursko og setter kursen mot Dalsbygda. Det er tidlig morgen, og vi ser at det har vært kaldt i natt, for det er ikke bare dogg i graset, men rim, og skodda ligger trolsk over Glomma.

DSC_6930

Etter å ha passert en veibom og betalt avgiften, kjører vi så langt veien går. Vi er inne i landskapsvernområde, men skal enda lenger, inn i nasjonalparken. Vakre synsinntrykk er det flust med allerede, disse fine sauene er tillitsfulle og nysgjerrige da vi stopper et øyeblikk.

DSC_6933

Siden vi er så tidlig ute, er det ingen andre vandrere å se ennå. Den eneste som synes å være ute, er budeia, eller sæterkulla, på Spellmovolden sæter, på vei ut i marka med kyra sine. På den innerste sætra ryker det fra pipa, så noen er nok oppe der, også. Sola har allerede fått godt tak, og dogg og rim forsvinner raskt mens vi starter vår vandring mot Forollhogna, som er målet for turen vår.

Vi snur oss og ser røyken fra seterhuset og de lette skyene på himmelen. Det skal bli en fin dag!

Fjellområdet rundt Forollhogna er den yngste av våre nasjonalparker, og ble opprettet i 2001. Parken verner det relativt uberørte fjellområdet på grensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. Nasjonalparken berører seks kommuner: Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark. Vår tur går altså fra Dalsbygda i Os kommune i Hedmark. Området er preget av snilt og rolig landskap, og det er lett å gå. Jeg elsker disse fjellområdene og føler meg ufattelig heldig som kan ta en dagstur slik, uten å måtte reise lange veier først. Frodigheten i landskapet er slående. Alle grønnfarger, med innslag av fargerike blomster lyser mot oss.

Det finnes ikke verken merkede stier eller turisthytter i området, men noen gamle fiskebuer kan gi ly til vandrere som får behov for det. I tidligere tider gikk pilgrimsleden mot Nidaros gjennom landskapet, og den er merket med Olavsrosa nå.

Olavsrosa viser vei

Olavsrosa viser vei

Fra toppen ser vi langt og lenger enn langt i dag. Her er litt av panoramautsikten (klikker du på bildet, ser du mer):

Nesten hjem – til Tronfjell
Alvdal Vestfjell med Sølenkletten
Snøhetta, tror vi
Trollheimen
Rondane

Vi er så heldige at vi får se sju reinsbukker i fullt sprang i terrenget under Hogna. Dessverre er de så raske at jeg ikke får et særlig godt bilde…

Reinsbukker i fullt sprang

Etter hvert som vi er ferdige med vår rast oppe på toppen, kommer det stadig flere mennesker og hunder. Bjørk syns det er fryktelig spennende – og litt skummelt med alle sammen, men hilser på de som vil hilse på henne.

Vi kunne vist frem så mye, mye mer fra turen vår. Vel nede ved setergrenda igjen, tar vi en kikk innom sæterkulla, Oddveig, på Spellmovolden. Vi blir tatt godt i mot, og er så heldige å få omvisning i ystrommet, samt i alle husene på sætra, og et par gode historier attpå. Sætervangen med alle husene har Oddveig og mannen hennes satt i stand/restaurert og nå leies det ut rom til turister, samtidig som sætra er i drift og brukes som opprinnelig. Nå er dette innlegget mer enn langt nok, så seterdrift blir det et eget innlegg om. Så takk for turen!

DSC_7085

Vakre Spellmovolden

Publisert i Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , | 2 kommentarer

Sensommerdager

Skrevet 9. august 2015 av storeggen

DSC_6924

August. Denne rolige måneden som ikke har noen forventning i seg. Sommeren går mot en ende, og drømmen om de lange, varme netter og dorske late dager, er definitivt forbi.  August ligger der, mjuk og tung, liksom doven. Ikke yr og nysgjerrig, hungrende og ung som junidagen, eller sprelsk og ivrig som en feriedag i juli. Nei, august er moden middelaldrende, og litt traust og treg. Eller, vent litt, noe forventning ligger det også i august. Forventningen om modne bær, frukt kanskje, der hvor slikt vokser. Skogen bugner av blåbær og bringebærkrattet er også i ferd med å rødme her i fjellbygda. I lavlandet har de allerede plukket godt moden bær allerede, men her må vi vente noen dager til. Rips og solbær i hagen min er fortsatt grønne, og stikkelsbærene er sure. Men snart, snart får vi også høste og foredle det som sommeren har tryllet frem.

Ellers har jo naturen litt av hvert annet å by på, også. Daglig følger vi med på dyre- og ikke minst fuglelivet rundt oss. For eksempel tårnfalker, svaler og traner er travle, nå som i våres.

Jeg leste nylig at det er blitt trendy å safte og sylte, særlig blant unge mennesker i urbane strøk. Ikke er vi unge og ikke urbane heller, men jammen er vi visst blitt trendy! For bærene skal i hus, og så får vi se hva vi får til dette året. For vi prøver oss fortsatt frem med ulike produkter, som vi tester på oss selv og familie og venner .

Einar Skjæråsen har sin måte  se august på, og ingen sier det vel finere enn han:

August

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Einar Skjæråsen
Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Et lite paradis

Skrevet 3. august 2015 av storeggen

Museumsparken, eller Tynset bygdemuseum,  i utkanten av Tynset sentrum var et lite paradis for meg da jeg som jentunge ferierte hos mormor, som var nærmeste nabo til parken. Jeg og de andre ungene; søsken, nabobarn og søskenbarn på besøk hos våre andre besteforeldre noen hundre meter unna. Litt skummelt kunne det være med jernbanelinja og Glomma nedenfor, men det tenkte vi nok ikke på. Vi lekte mellom de gamle husene og ruslet rundt og plukket markblomster. Lørdager var det fest med musikk fra paviljongen. Det var spennende om kvelden å ligge og lytte til lydene av musikk, feststemte mennesker, og en og annen krangel. Og morgenen etter var det ofte ganske innbringende å gå på ryddeferd i veikantene – der var nemlig ikke så rent få tomflasker å plukke opp, for så å gå i butikken å pante! Da ble det råd med Donald, Fantomet eller Sølvpilen (tegneserier) og en og annen sjokolade med. Lykke på jord for oss byunger på sommerferie hos mormor. Men det gjaldt å være tidlig ute, for det var mange som gjerne ville spe på feriekassa med flaskepant!

Det er for lenge siden slutt på fester i parken. Men hver sommer i juli kan du få omvisning, og kafeen er åpen med salg av kaffe og vafler. Vi rakk akkurat en fin guiding rundt i de gamle stuene den siste dagen i juli. Neste år er det forhåpentligvis nye muligheter for deg som ennå ikke har vært der.

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Sommerfest på Storeggen

Skrevet 29. juli 2015 av storeggen

Det var på tide å holde fest igjen. Det er to år siden forrige gang det var sommerfest på Storeggen, og nå hadde vi fått større plass og bedre fasiliteter og det var klart for å prise sommeren. Sommeren 2015 vil nok ikke gå inn i historien som den vi husker med varme, lange sommerkvelder, sol og late dager, og opptakten til festen var av det virkelig kalde slaget. Et par kvelder før festen, hadde vi fått opp teltene og «prøvesatt» ute noen timer utover kvelden – jeg tror det kan ha vært maks 7 grader! Det var kaldt! Og det verste var risikoen for regn i tillegg til den iskalde temperaturen. Men eventyrlig nok, da lørdagen opprant, viste det seg at sommeren stakk innom igjen. Med temperatur i løpet av dagen som nærmet seg tjuetallet, vindstille og til dels sol, ble det tilnærmet perfekt for tunfesten  vår!

Gjestene kom fra fjern og nær og med en aldersspredning fra to til åttifem år. I løpet av kvelden ble alle aktiviserte, både kroppen, hodet og stemmebåndet måtte tas i bruk! Vi håper og tror alle koste seg og trivdes utover i de små timer. Tusen takk til alle som kom og gjorde festen til sommerens høydepunkt på Storeggen. Her er en billedkavalkade fra årets sommerfest:

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , , | 2 kommentarer