En liten hjelper var ivrig med da treet ble pyntet lille julaften.

Og så sto det der, de neste to ukene, i all sin prakt og fylte «halve» stua. Når man har en så stor stue, må jo treet passe til, så tre meter ble passende.

Fra gammelt av heter det at jula varer til tjuendedagen, som er trettende januar. På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke, som Sankt Knut (7. januar), og jeg husker mormor sa at «Tjuendedags-Knut jager jula ut». Noen steder ble dette markert ved at man «jagde ut» jula med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag. Men også trettendedagen kan visstnok anses som siste dag i jula, innen kirkelig tradisjon kalt «De hellige tre kongers dag».

Limousin i snøen

– og Bjørk i kjent fart!

Vi for vår del pleier å rydde jula bort den første helgen etter nyttår, av helt og holdent praktiske grunner. Da føler vi at treet og pynten har fått stå i fred lenge nok, og vi er klare for en skikkelig husvask. I år falt tilfeldigvis lørdagen etter nyttår nettopp på «De hellige tre kongers dag». I dag, søndag, fikk vi tatt ut det vi ikke rakk i går, og nå er det kjempegod plass i storstua. Etter å ha kappet av de fleste grenene og sopet sammen en usannsynlig stor haug med barnåler, ble det vasket og lagt på nye duker, og nå lukter det friskt grønnsåpe i stua! Julemusikken er byttet ut med andre toner, og ute skifter været fra kraftige vindkast til stille og vakker gullfarget solnedgang. Vi er mer enn klare for resten av vinteren og en forhåpentlig snarlig vår!