Jula kastes ut

Fra gammelt av heter det at jula varer til tjuendedagen, som er trettende januar. På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke, som Sankt Knut (7. januar), og jeg husker mormor sa at «Tjuendedags-Knut jager jula ut». Noen steder ble dette markert ved at man «jagde ut» jula med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag. Men også trettendedagen kan visstnok anses som siste dag i jula, innen kirkelig tradisjon kalt «De hellige tre kongers dag».

Vi for vår del pleier å rydde jula bort den første helgen etter nyttår, av helt og holdent praktiske grunner. Da føler vi at treet og pynten har fått stå i fred lenge nok, og vi er klare for en skikkelig husvask. I år falt tilfeldigvis lørdagen etter nyttår nettopp på «De hellige tre kongers dag». I dag, søndag, fikk vi tatt ut det vi ikke rakk i går, og nå er det kjempegod plass i storstua. Etter å ha kappet av de fleste grenene og sopet sammen en usannsynlig stor haug med barnåler, ble det vasket og lagt på nye duker, og nå lukter det friskt grønnsåpe i stua! Julemusikken er byttet ut med andre toner, og ute skifter været fra kraftige vindkast til stille og vakker gullfarget solnedgang. Vi er mer enn klare for resten av vinteren og en forhåpentlig snarlig vår!

Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Bygdeliv, Fjellregionen, Historien forteller og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s