Storeggen

Moose of Østerdalen – riksvei 3 ved Atna

Det har blitt noen turer opp og ned til Oslo med flyttelass. Vi venter fortsatt på å få flytte inn på gården, og tiden brukes til å bli enda bedre kjent i nærmiljøet. Veldig mye har skjedd på få måneder, selv om vi synes at alt går for tregt. Likevel har vi jobbet såpass mye at blogg i hvertfall ikke blir prioritert, dessverre. En liten bildeoppdatering av hva som har skjedd de siste månedene kommer her:

Naboene til mormorhuset. Det er viktig å bli kjent med lokalbefolkningen, har jeg hørt. De første kyra jeg ble kjent med er disse Charolaisene (jeg har lært meg litt av hvert om gårdslivet i det siste)

Bondeaksjon mot jordbruksoppgjøret – traktorene mobiliserte. Fin utsikt fra kontoret mitt i Rådhuset.

Jeg ble helt forelsket i de små lammene som jeg løp forbi på min treningsrunde. Etterhvert ble vi godt kjent, og de kom løpende da jeg kom forbi.

Flom i Østerdalen. Glomma går over sine bredder. På meg virket det dramatisk, men sindige østerdøler mente at dette ikke var noe å ta på vei for.

Tur til Fåsten med utsikt over gården og bygda. Etterhvert skulle dette bli min faste treningstur.

Da har jeg bodd alene i to uker. Ikke visste jeg at det ville være helt ok, ja faktisk nokså behagelig, å bo alene! Jeg har startet i ny jobb, og det i seg selv kan være krevende. Jeg har heldigvis blitt godt mottatt, og jeg syns det fungerer greit. Så håper jeg at jeg også har jobb etter at dette vikariatet går ut om ni måneder. I dag har vi skrevet kontrakt og det er sendt konsesjonssøknad. Da vet vi snart når vi får overta gården. Foreløpig bor jeg i et lite hus, mormorhuset mitt, som har vært hytta vår i alle år. Det føles litt sårt å skulle måtte selge her, men det må vi nok for å få muligheter til å rehabilitere gården.

Mormorhuset

Neste spenningsmoment nå er altså konsesjonsbehandlingen. Det skal visstnok være svært små muligheter for at den skal avslås, men uansett, det må behandles før vi kan være helt sikre. Først når det er i orden vil vi vite når vi kan flytte inn, det skal være to uker etter at konsesjon er innvilget. Så det er fortsatt bare å vente…

Fullmåne over Oslo

Det er blitt mars, og dermed min siste måned som osloboer. Likeledes en måned igjen på nåværende arbeidsplass, der jeg har jobbet de siste ti årene. Det er veldig mye som skjer nå, og veldig mye å ordne og organisere. Vi pakker oss gradvis ut av huset vi har bodd i de siste 15 åra, og vi pusser opp den lillle «pendlerleiligheten» som mann og 16 åringen skal bo i her i Oslo. Vi prøver å leie ut huset vårt, men det har foreløpig vært laber interesse. Samtidig skal jeg avslutte arbeidsforholdet, og det i en svært kaotisk situasjon der, med nedbemanning, mange oppsigelser i tillegg til meg selv, og en trist og vanskelig tid for mange av mine gode kollegaer. Det er med blandede følelser jeg nå jobber mine siste uker på dette stedet der jeg har opplevd og fått erfart så utrolig mye.
Om en måned er det påskeferie, og så starter jeg opp i ny jobb. Nå er det blitt forsinkelser i forhold til overtakelse av gården, så jeg blir boende i det lille huset vårt (hytta) inntil konsesjon og kontrakt er i orden. Det blir uten internett og uten tv, altså en sann prøvelse i ensomhet og sikkert litt frustrasjon og høy intensitet i forbindelse med å være ny i jobben.

Vårtegn ved Sognsvann

Heldigvis blir det vår etter hvert, det er allerede blitt lyse ettermiddager, mildt og fint. Kanskje er jeg naiv som ikke er engstelig for mitt nye liv. Tror det går helt fint, jeg 🙂