Juli 2012. Nå har arbeidet begynt for fullt – det kommer til å vare i mange år framover. Vi har allerede gjort temmelig mye, som bildene nedenfor er et bevis på, likevel er det bare en brøkdel av det som må gjøres. Et ordtak sier «Godt begynt, er halvt fullendt» – en trøst synes vi.
- Det er mange dører og vinduer som skal pusses, males og settes på plass
- Det legges gulv i gangen
- Etter at gulvet kom på plass måtte døra heves og tilpasses
- Vinduer må tettes og kittes, og settes på plass
- Vinduer til besvær
- Midlertidig tetting av taket (oppdaget på den brutale måten)
- NY TRAKTOR – morsomste leketøyet på gården
- På regnværsdagene maler vi inne – her er noen av sommerens gjester i sving på Anne Marit-rommet
- Ljåen får sin renessanse
- I finværet blir Østerdalsstua tjærebredd
- Vi blander vår egen linoljemaling
- Vindusmaling on going
- Det meste av arbeidet vi gjør synes umiddelbart veldig godt – det gir masse energi og drivkraft til å fortsette
- Vi strekker oss til det ytterste – her males klokketårnet på stabburet. Stabbursklokka er støpt på Singsaas i 1870.
- Vi trenger ved til vinteren – Tynset er en av Norges kaldeste plasser.
- Det blir mange St.Hans-bål i tida framover.
- Veden skal hugges og stables. Vinterveden er slettes ikke i hus, men her er en sped begynnelse.
- Den flotte trappa i våningshuset blir enda finere etter noen runder med skuring.
- Et av bålene
Dere er så flinke! Jeg ser jo allerede forandringer. Håper å få komme snart en tur!
Kom tilfeldigvis innom bloggen din. Så flott dere får det og som du står på, det blir jo kjempe fint. En må jo bare bøye seg i støvet. Jeg har mange minner fra Storeggen. Jeg er tidligere eiers kusine (Aksel). Fantastisk å se at stedet blir satt i stand og tatt vare på. Dette skulle min mor, Bitten ha opplevd, det ville gledet henne stort. Lykke til masse vidre. Vi har hytte på Åsan så vi titter ofte opp til Storeggen på vei til hytta vår..
Tusen takk! Så hyggelig å få kommentar fra deg som kjenner gården fra tidligere 🙂 Vi vil jo etter beste evne forsøke å ta vare på Storeggens «sjel», og håper du og andre som har opplevd gården før, ikke blir skuffet.