Kyllingene spiser hele tida. De vokser enormt fort, og nå var det på tide å gi dem litt mer plass. De hadde nemlig begynt å hoppe over kanten på kassa de har vært i siden de ble flyttet fra rugekassa da de var en dag gamle. Vi laget en provisorisk liten kyllinggård i et hjørne inne i storstua, der det fortsatt ikke er påbegynt restaurering. Det er viktig at kyllingnøstene er trygge for pusen Gudleik, for han er jo svært nysgjerrig på disse små. Som kan ses på bildene, har kyllingene fått ordentlige vinger med fjær, og de har kommet seg opp på bena og blitt høyreiste, der de spankulerer omkring. Vel, av og til flyr de bare rundt, over hverandre, maten og gjerne i vannskåla med! Jeg forstår hvor uttrykket «som hugærne høner» kommer fra (men må nok si at det synes som om haner ikke er særlig bedre! Ja, for vi antar at noen av de små må være haner også, men det vet vi ikke med sikkerhet på en god stund ennå) Vi har ulike arter, sort minorka, jærhøns, red rhode island og brune italienere. Ny oppdatering kommer snart – for her går det fort! Forresten, jeg går stadig og nynner på en gammel barnesang, Prøysens «Kyllingen», som jeg ofte sang for mine, den gang de var små! Den yngste kunne sågar alle åtte versene, siden det var yndlingssangen hennes på vei til barnehagen, daglig, en lang periode. Søt liten animasjon av denne fant jeg på Youtube, og her deler jeg med dere.

Den gamle kassa begynte å bli for liten

Fortsatt veldig søt liten dunball, denne Red Rhode Island.

De brune italienerne har fine tegninger på vingene

Vi prøver å sosialisere de små som best vi kan, med kos og småprat

-men de flyr ofte bare rundt og rundt, tilsynelatende uten mål og mening

En finger fungerer som vagle, det må også øves på

Gudleik er veldig nysgjerrig på hva dette er for slags små krek.

Lurer på om ikke den sorte Minorkaen er en hane… han inntar i hvert fall hanepositur mot Gudleik

Kan de leke, mon tro?