Det er full sommer og vi frydes over hvordan sansene stimuleres denne deilige årstida. Blomsterflor med søte dufter, og en eksplosjon av farger som et syn for øynene, er bare bittelitt og kanskje det mest åpenbare av det sansene  utsettes for. Her oppe i Fjellregionen går det meste langsommere, og syrinene er akkurat i ferd med å springe ut! Markblomstene er dog det beste, og nå har de kommet for fullt! Synd jeg ikke kan formidle duften her på bloggen, men du har sikkert dine sommerdufter der du er. Ute på jordene ved Glomma har vi i lengre tid også kunnet følge med traner på mellomlanding. Fascinerende å se og høre, men kanskje ikke så morsomt for de bøndene som har sådd jordet der de har slått seg ned. Sommerlyset er så fint, syns jeg. Det er betydelig forskjell på Tynset og Oslo, og selv om det kan være litt vel lyst for å få sove, er det til å leve med. Jeg vil ikke sperre lyset ute med mørke gardiner. Den såkalte blonde nordiske sommeren, som gjør at dagen egentlig aldri slutter noen korte uker på begge sider av midtsommer. Jeg er så heldig at husets eldstedatter har fått veldig sans for landlivet, og med det foredling av det som åker og eng måtte by på. Så i kveld nyter jeg for eksempel deilig rabarbrasaft sammen med en håndfull jordbær (som riktignok ikke vokser i vår hage lenger, men som heldigvis kan kjøpes)