Gleder ved bondelivet

Våren er lunefull, som alltid. Etter sommervarme i april, kom mai med tilnærmet vinterlige forhold, snø og frost. De små grønne «museørene» som kunne skimtes på i hvert fall enkelte bjørketrær, ble brunaktige, sommerblomster måtte tas inn og andre planter, som hadde begynt å få nye skudd, ble pakket inn for om mulig unngå frostskader.

Men livet går sin gang, uavhengig av været. På gårdene der det bor dyr er våren en travel tid. Sauebønder går rundt i ørska av søvnmangel, der natt etter natt tilbringes som fødselshjelpere under lamminga. Noen av sauene får både tre og fire, og kanskje til og med fem lam samtidig. Ikke en ønsket situasjon, og noen av de små overlever heller ikke  i en sånn stor søskenflokk. Men bøndene gjør sitt beste; lurer mødre til «enelam» til å ta til seg en «flerling»,  flaskemater, spjelker ben og sikkert veldig mye mer jeg ikke vet om. Mange av bøndene holder det gående med minimalt med søvn over uker, og går i surr med både hvilken dag det er og hva som foregår utenfor fjøsets fire vegger.

For oss som kun har en liten besetning med limousinkyr, er ikke situasjonen den samme. Her kommer det vanligvis en kalv nå og da i løpet av en periode over et par måneder om våren. Denne våren skulle tretten av våre kalve. Noen må dog ha hjelp her også. For et par uker siden var det Juni, en toårig kvige, som trengte bistand. Fødselen var i gang, men kalven kom med bakbena først og moren klarte ikke å få den ut selv. Heldigvis var bonden i nærheten, og fikk ut kalven. Etter litt startvansker der kalven måtte holdes oppe for å tak på mors spener, greide den etter en tre – fire dager selv å stå på bena og finne den livsviktige maten. Kalven fikk navnet Calvin Klein, men er heldigvis ikke så klein lenger. Foreløpig er han en av fire ferskinger i fjøset. 

Det er både koselig og veldig kjærkommen hjelp å få besøk av voksne barn. I påsken var de to yngste her og denne helga har yngste datter igjen vært på besøk, denne gang sammen med kjæresten. De hadde lyst til å se og kose med små kalver og andre  søte små, og vi var så heldige å få komme på besøk i et fjøs fullt av nyfødte lam. Når de unge studentene i tillegg fikk gjort et anstendig stykke arbeid med å rydde veden som fortsatt lå ute i en haug, kaste den opp i sekker og kjøre dem inn med traktor, tror jeg helga ble komplett for de to, som til vanlig tilbringer hverdagen på lesesalen i byen.

Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Dyra på gården, Fjellregionen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s