Frem og tilbake er like langt, heter det. I januar ble kyra og deres små kalver flyttet til nabofjøset. For de tre oksekalvene våre som ble født i desember var det nå på tide å flytte hjemmefra. Det betyr at de skal skilles fra mødrene og søstrene sine og flyttes tilbake til de andre større oksekalvene. De tre har vokst seg ganske store og klarer seg fint med gras og vann. Litt træl var det å få dem ut av bingen, gjennom fjøset og inn i tilhengeren. Det vil si, eldstemann, Winter, er alltid nysgjerrig, tøff og modig og dessuten veldig sosial og kosete, så han sprang av sted og jumpet inn. De to andre, Jonse og Claus, er mer skeptiske og brukte lang tid før de våget utenfor kjente trakter, men til slutt tok nysgjerrigheten overhånd og de trasket inn i tilhengeren, de også.

Vel nede på gården ble de sluppet ut, og rett inn til de eldre brødrene og fetterne. Slik gikk det til: