Det er ikke mye som minner om vår på våre kanter ennå. Små blomster som titter opp gjennom smeltende snøflekker og sol som varmer i tjæreduftende husvegger føles fjernt og uoppnåelig. Og jada, det ER bare februar, så fortsatt må vi forvente mange kuldegrader, snø og fokk før våren endelig forhåpentligvis gjør sitt inntog i Nord-Østerdalen. Men når dagene har blitt lengre og lysere og det, i hvert fall innimellom, skimtes sol og den faktisk varmer bittelitt, blir lengselen mot vår og sommer sterkere. Enn så lenge må vi smøre oss med tålmodighet. Influensaen har endelig sluppet taket, fastelavnsbollene er klare og tulipanene på bordet strutter av liv, og da er det jo en ganske grei søndag, likevel.
Langt igjen til grønn vår
Kyra holder seg oppe i skpgbrynet når de er ute
Skjæra skvatrer og holder øye med alt som rører seg fra toppen av hengebjørka
Småfuglene trenger fortsatt påfyll av frø
Ella koser seg inne i huset sitt når snøen fyker sidelengs
Det kan være behov for kjelken lenge ennå
Stabburet vårt
Fuglene flokker seg
Ja, når, mon tro?
Tulipanfryd – en gang var det tegnet på at våren nærmet seg
Storeggen 
Hei Marianne-
Det er søndag morgen her jeg er, ingenting haster. Hviledag. Det snør store flak utenfor vinduet, og det er fint å ligge i sengen med en liten sprekk i gardinen og beskue underet. Siden jeg ikke har dyr som er ute kan min oppmerksomhet rettes mot alt jeg har inne. . Ikke sånn for deg. Siden dere har omgang med dyr og naturen i hvert øyeblikk på dagen, blir nuet med snø og kulde langt mindre tålelig enn for meg som kan beundre det på avstand. Og hvor mange mindre tålelige, kalde, ofte livløse og snøhvite øyeblikk orker du før du vil ha en forandring? Ikke sant? Jeg synes det er fint at du tar tak i alt du kan som gir håp og livelighet i dagen.
Livslysten er umiskjennelig. Eros. Den krever nyhet, forandringer, skaping, opplevelser, utfordringer, sensualitet. Så fort som mulig. Det er godt å kjenne på den, og gi den plass i stua. Og som enhver annen energi lærer vi med vishet å lede den til utspredelse der det er mulig. Og noen ganger å vente litt.
Hei Trude! Så poetisk og vakkert du har skrevet! Og ja, det finnes sånne øyeblikk som jeg kan undres over hvor mye mer jeg tåler av snø og kulde. Men det som er fantastisk her, er at det skifter fort – om enn ikke mellom vinter og vår, så mellom ufyselig, kald og utålelig vinter, og den vakreste vinter man kan tenke seg, Med en ro og renhet, de mest sarte farger og en himmel så høy! Og, ja, kanskje også en form for sensualitet. Årets foranderlighet er jo noe av det beste ved dette landet, og hver en årstid har sin sjarm. Men etter noen måneder med vinter, er det veldig godt når våren viser sine første små tegn på å være i anmarsj. Fint å høre fra deg, Trude! Ha en fortsatt fin søndag der du er.