Munnhellet «som julekvelden på kjerringa» kan for min del omskrives til «Nyttårskvelden på kjerringa». Plutselig er jula over, liksom før jeg har klart å egentlig finne juleroen. Og sånn er det nesten hvert år, så det er jo ikke noen ny opplevelse. Men altså, i dag er siste dagen i 2016, og vi feirer overgangen til det nye året, 2017, som ligger der urørt og full av håp og forventninger om at nå, nå blir det annerledes. I vår private sfære trenger det ikke endres noe som helst, men vi påvirkes av verden utenfor. Og vi håper verden vil bli bedre. Vi må i hvert fall ha lov til å ha trua, nå ved inngangen til 2017. Jeg håper i alle fall at folk «flest» tar til vettet og bruker det, vettet altså, til å gjøre verden bedre for oss alle, uansett hvor vi bor og hvem vi er. Her er forresten en lenke til de 10 beste nyhetene i året som har gått, sånn bare for å vise at verden faktisk går fremover!
Med diktet Pusteøvelse (kanskje til ettertanke for noen) av Hamardikteren Rolf Jacobsen, og noen stemningsbilder fra årets siste måned, ønsker jeg alle trofaste blogglesere et riktig godt nytt år!
får du se solen bare som en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen
– til deg selv.
Rolf Jacobsen
Storeggen 