En dag med litt søtt, mektig, litt mørkt og vakkert – Folldal

DSC_0804

Vi har vært i Folldal i dag. Fjellbygda med panorama mot det mektige Rondanemassivet, tidligere gruvesamfunn og fjelljordbruk. En snau times kjøring hjemmefra er vi i Folldal sentrum og vi tar til venstre, sør-vestover, inn på veien skiltet mot Ringebu. Her har vi ofte kjørt når vi skal over Venabygdsfjellet til Gudbrandsdalen, men i dag har vi ikke tenkt oss så langt. Etter omtrent 35 km har vi passert kommunegrensa til Stor-Elvdal og vi svinger inn på Nordre Nesset gård, til selveste Sjokoladelåven! Her produseres de deiligste små sjokoladenytelser, i alle farger og fasonger, det er bare å nyte. I tillegg kan man hilse på noen små firbente, som minigrisen Peer Grynt, kaniner, killinger og sauer. Riktig en trivelig plass å ta en stopp.

Etter å ha fylt mager og vesker med søte godsaker fra låven, kjørte vi tre kilometer til for å få med oss utsikten på Sohlbergplassen. Det er utsiktspunktet som viser samme motiv som Sohlberg malte på bildet «Vinternatt i Rondane». Litt skyer gjorde at vi ikke fikk sett helt det samme denne gangen, men fint var det, likevel. Her i dette området er det turstier som fører direkte inn i Rondane.Selv husker jeg at jeg som 12-åring ble fraktet over Atnsjøen sammen med far og bror, for å gå til Bjørnhollia og videre mot Rondvassbu. I dag trenger man ikke krysse sjøen, stien går litt nord for sjøen.

Nå gikk ferden tilbake til Folldal og til gruvemuseet. Godt synlig oppe i fjellsida ligger de røde og svarte bygningene som står slik de sto da Folldal Verk var i drift, helt fra 1700-tallet og frem til 1993, med et opphold fra 1878 til 1906. Vi ble med gruvetoget inn i berget det blå, og fikk en fin omvisning med en flink unggutt som togfører og guide. Spennende og tragiske historier for mange av de som var involvert i gruvedriften, slik det har vært mange steder det det har vært drevet slik virksomhet.

Vi avsluttet dagen med å reise videre nordover, retning Hjerkinn, og tok av til høyre på Dalholen, opp til vakre Einunndalen. Litt sol og en del regn, fikk vi nå, men denne sæterdalen er flott, uansett vær!

Dette innlegget ble publisert i Bygdeliv, Fjellregionen, Historien forteller og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s