Gylden høst

Jeg har alltid vært fascinert av skiftene årstidene i gjennom. Når jeg nå bor utenfor byen og er midt i naturen hver dag, merkes dette enda mer enn før. Nå har verden rundt meg fått gyldne nyanser, og jeg frydes med det. Jeg pleier å ta bilder når jeg er ute på løpetur. Bildekvaliteten blir ikke den helt store med mobilkamera, men bildene viser altså mitt «treningsstudio» akkurat nå.

Publisert i Året rundt | 1 kommentar

Med traktor til sætra

Som nybakt gardbruker er det utrolig hva man må lære seg. Her på gården mangler en del viktige ting, deriblant ved. I dag gikk turen med traktor og tilhenger opp til sætra for å hente ned et tørt tre som vi tenkte kunne passe til brensel. Siden jeg trenger å bli god på kjøring med traktor, var jeg sjåfør i dag. Turen opp gikk utmerket, men med et lengre stopp for å prate med kjente. Vel oppe på sætra, dukket det opp en hyttenabo, som ville hilse på de nye eierne, altså oss. Også han tok seg tid til å slå av en lang, koselig prat. Så var det på med verneutstyr og fram med motorsaga, felling av tre og oppkapping, for å klare å frakte det hjem. Tørrfurua var, som antatt, full av tyri og luktet så godt! Hyttenaboen hjalp til å få det opp i tilhengeren, og så bar det ned til gården igjen.

Publisert i Bygdeliv | 2 kommentarer

Frierferd

Embret Oleson, tidligere omtalt som «Stortre-mann’ » var sønnesønn av den første brukeren vi kjenner navnet til på Storeggen. Han het også Embret Oleson. Den yngste Embret hadde tre vakre døtre, Anne, Kirsti og Sigrid. Som kjent bl.a. fra forfatterskapet til Kjell Aukrust, har det i uminnelige tider vært kniving og splid mellom Alvdal og Tynset.  Mange var tynsetfrierne som beilet til de tre døtrene på Storeggen, men også  en alvdøl,  Anders Håkenson Eggen, hadde et godt øye til den mellomste dattera. Kirsti var et godt gifte  i tillegg til at hun var vakker, og tynsetfrierne likte dårlig at en alvdøl skulle stikke av med dattera på Storeggen. Anders måtte fare lange omveier når han skulle på frierferd, og en gang lå han skjult i et høylass som tynsetfrierne skjøt etter. Likevel klarte han til slutt å få sin Kirsti, og de giftet seg i 1765 og overtok som brukere på Storeggen. Kirsti fødte til sammen ni barn, sju av dem levde opp. Håkon, som var nr seks i rekka, ble neste bruker på gården.

Opp denne dalen kom Anders på frierferd.

Han gjemte seg i høylasset da han nærmet seg Storeggen og vakre Kirsti.

I dag er gamleveien til Tynset en flott turvei. Veikanten er det fineste blomsterbed, og utsikten er nok ganske lik som på Anders’ og Kirstis tid.

Publisert i Historien forteller | 1 kommentar

Endelig modne bær

Etter at bærene i hagen endelig har begynt å bli skikkelig modne har jeg plukket litt bær i dag: rips og solbær og litt røde stikkelsbær. Noen av grenene nærmest kneler av vekten fra store, søte bær! Nå lukter det deilig på kjøkkenet av ripsgele og solbærsyltetøy – herlige søte vitaminbomber. Blandet noen stikkelsbær i ripsen, og det smaker helt fortreffelig! Fortsatt trenger flere av bærene litt mer tid på å modnes, så det kan bli mer godlukt her fremover.

 

Publisert i Året rundt, Drift | 2 kommentarer

Forfall

Gårdens opprinnelige setervang ble skilt ut og solgt for flere år siden. Jeg vet ikke når forfallet av husene startet, men i dag ser de slik ut. Det skal tilføyes at eieren også har en relativt ny hytte ved siden av disse sammenraste husene, som holdes i god stand.

Spesielt ett av husene kan vi se er bygget av utrolig grovt tømmer. Historien, jf. Tynset bygdebok, sier at «Embret Oleson vart kalla Stortre-mann’. Da han bygde Storevangen på Moan-Langsætra hogde han fjøstømmeret oppe i lia ovafor sætra og bar stokkene ned til vangen.» Dette var nok en levende historie i familien, for også mor fortalte om vår bjønnsterke forfar som var født i 1711 og døde i 1791.

Slik så det ut på sætra i gamle dager, før forfallet startet

Publisert i Fra gammelt av | 1 kommentar