Som nybakt gardbruker er det utrolig hva man må lære seg. Her på gården mangler en del viktige ting, deriblant ved. I dag gikk turen med traktor og tilhenger opp til sætra for å hente ned et tørt tre som vi tenkte kunne passe til brensel. Siden jeg trenger å bli god på kjøring med traktor, var jeg sjåfør i dag. Turen opp gikk utmerket, men med et lengre stopp for å prate med kjente. Vel oppe på sætra, dukket det opp en hyttenabo, som ville hilse på de nye eierne, altså oss. Også han tok seg tid til å slå av en lang, koselig prat. Så var det på med verneutstyr og fram med motorsaga, felling av tre og oppkapping, for å klare å frakte det hjem. Tørrfurua var, som antatt, full av tyri og luktet så godt! Hyttenaboen hjalp til å få det opp i tilhengeren, og så bar det ned til gården igjen.