Storeggen

Den aller første brukeren vi hører om på Storeggen, er Embret Oleson, født i 1634. Vi vet ikke hvem som var kona hans, så den første kvinnen vi kjenner til på Storeggen, er svigerdatteren til Embret, Marit Pedersdatter Aaen, kona til Ole Embretson d.e.  Marits fødselsår er ukjent, men hun døde i 1734. Marit og Ole var barnløse, og Ole ga derfor bort hele gården til sin yngre bror, som også het Ole (d.y.). Dette foregikk ikke helt uten strid, for da brødrene til Marit fikk greie på dette, truet de med rettsprosess for å få sin søsterarv i gården. Det hele endte med forlik der Ole betalte brødrene 100 riksdaler kontant.

Ole d.y.’s kone het Anne Hansdatter. Hun var født i 1680 og døde i 1738. Da Anne døde, to år etter Ole, hadde gården blitt arbeidet opp til et større bruk, og hun hadde 20 riksdaler i kontanter, 1 hest, 9 storfe, 2 okser, en plog med jern (1 ort) og en harv med jerntinner (2 ort og 16 skilling). Hun og Ole hadde seks barn, tre gutter og tre jenter. Eldste gutt, Embret, overtok gården og giftet seg i 1743 med Marit Siversdatter Utby. Marit kom antakelig fra gården Odden, som ligger på sørsida av Glomma, rett nedenfor Storeggen, i dag på andre siden av riksvei 3. Marit og Embret hadde de tre vakre døtrene som jeg har omtalt tidligere, i forbindelse med frierferden til Anders Håkonsson Eggen fra Alvdal. Anders klarte til slutt, i 1765, å bli gift med den mellomste søsteren, Kirsti Embretsdatter (1745-1813), og hun ble neste husfrue på Storeggen. Hvorfor det ble Kirsti, og ikke den eldste av søstrene, Anne, vet vi ingenting om. Kanskje ble ikke Anne gift. Den tida var det nemlig en forutsetning å være mann for å kunne eie og drive en gård. Kirsti og Anders fikk ni barn, sju av dem fikk leve opp. Sønnen Håkon, som ble født i 1777, giftet seg med Barbro Jonsdatter Holmen Øvre, født 1780. Barbro var eldste datter på denne gården (Holmen Øvre), som lå innenfor det som er Tynset sentrum i dag.

Navnetradisjonene sto fortsatt sterkt, og Barbro og Håkons eldste sønn ble som seg hør og bør oppkalt etter farfar i Alvdal, og fikk dermed også navnet Anders. Nest eldste sønn skulle ha navn etter morfar, så han ble hetende Jon. Deretter kom Embret, Ole og Håkon. I 1820 døde Jon, elleve år gammel, og da Barbro fikk sønn nummer seks året etter, fikk også han navnet Jon. Det var helt vanlig å kalle opp neste barn etter en slektning som nettopp var gått bort. Også Ole døde som barn, bare fem år gammel, i 1819, så det vitner om harde kår og stor barnedødelighet på denne tida. Sønnen Embret reiste til Nordland da han var 22 år gammel, i 1834, men kom tilbake, giftet seg med Ingeborg Simensdatter Nylænd og kjøpte gården Klettvangen like sør for Gruvkletten. Brødrene Håkon og Jon d.y. reiste begge til Målselv og slo seg ned der, noe mange Nord Østerdøler gjorde på denne tida.

«Denne Malning er bekosted af Anders Haagensen og Mali Pedersdatter Aar 1856»

Anders Storeggen giftet seg i 1827 med Mali Pedersdatter Stubbsjøen. Hun var født i 1804 på gården Stuesjøen Søndre, som ligger 700 m.o.h., mot Kvikne. Folket på Stuesjøen omtales som driftige, og tross vanskene med å få modent korn så høyt til fjells, økte velstanden på gården opp gjennom 1700-tallet. Mali var nok derfor et «godt gifte». Så også Malis eldre søster, Beret, som ble gift på Storeggens nabogard, Lilleeggen. Anders og Mali må ha klart å opparbeide seg en god økonomi. På midten av 1800-tallet fikk de dekorert Østerdalsstua på gården. Den dag i dag kan vi lese bibelsitater over dører og vinduer, som ble bekostet av de to. Dessverre har ikke maleren skrevet navnet sitt, men det sies at han var med å dekorerte Røroskirka, da som lærling. Mali fødte sju barn, Håkon, Barbro, Gjertru, Kirsti, Peder, Jon og Ole. Lille Ole døde bare tre år gammel. Jon reiste ut fra bygda, først til Målselv, deretter til La Crosse i USA. Peder, Kirsti og Gjertru ble gift på andre gårder i bygda, mens Barbro Andersdatter i 1865 giftet seg med Jon Jonson Nygårdshaug. Håkon giftet seg aldri, og søsteren Barbro ble derfor husfrue og mannen hennes, Jon, neste bruker på Storeggen.

Barbro og Jon fikk to barn. John, født i 1869, må ha hatt mange interesser og ferdigheter. Han drev smørmeieri på Storeggen før han reiste

Min oldemor, Anne Jonsdatter Storeggen

sørover og utdannet seg som gartner. Han startet etter hvert Fuglseth gartneri på Hamar.

Dermed var det søsteren, Anne Jonsdatter, som ble boende på gården. Anne ble født i 1867, og i 1898 giftet hun seg med enkemannen Peder Halvorson Hektoen. Han hadde med seg seks barn til Storeggen, så Anne ble stemor for alle disse. Hun fikk selv bare ett barn, Karl Håkon, født i 1898.  Karl Håkon, eller bare Håkon, som han kalte seg, giftet seg med Sigrid Olasdatter Jonsmoen, kalt Sigrid Jonsa,  fra Alvdal.

Mormor, Sigrid Jonsa

Sigrid og Håkon fikk to barn, Anne Marit, født 1927 og Per Oddvar, født i 1932. Familien drev Storeggen i mange år. Sigrid var ei dyktig bakstekone, og elsket livet på gården. Hun var jo også vant med gårdsarbeid fra oppveksten på Jonsmoen. Dattera, Anne Marit, ble etter hvert som hun vokste til, med på sætra og fikk som budeie et stort ansvar for arbeidet der om somrene. Samtidig var det også mye sosial omgang, fest og moro blant alle ungdommene der oppe. Noen av dem hadde moro av å risse inn initialer og årstall i fjellet (Svartåsen) ovenfor sætervangen. Blant alle tall og bokstaver, ser vi tydelig AM 1947. Den sommeren var Anne Marit 19 år gammel.

Tydelige riss i fjellet på Svartåsen, der Anne Marit var budeie sommeren 1947

Mor, Anne Marit

I 1948 eller -49 skjer en stor omveltning for familien. Det viser seg at Håkons eldste halvbror, Halvor, har fått overdratt gården til seg fra faren allerede i 1932. Etter å ha sonet en dom for landssvik, etter krigen, trenger Halvor penger for å betale krigsgjeld. Han benytter seg da av at han formelt er eier av gården, og flytter fra Oslo, der han bodde, og til Storeggen. Familien som har drevet gården i alle år, og trodd at den var deres, må flytte, og står økonomisk på bar bakke.

For Håkon, Sigrid, Per og Anne Marit, blir livet aldri det samme mer. Sigrid fortsetter riktig nok å bake for folk, og hun driver en periode restauranten i Museumsparken.  Håkon hadde aldri noe kontakt med sin eldste halvbror. I 1961 selger Halvor gården ut av slekta. Verken Håkon, eller sønnen Per, har nå økonomisk mulighet til å kunne kjøpe gården tilbake, om de i det hele tatt får tilbudet. Håkon blir etterhvert syk, og i januar 1963 dør han. Det sies at det var sorgen over å ha mistet sin kjære Storeggen som knekte ham.

Sigrid, Per og Anne Marit kommer aldri mer på Storeggen. Sigrid dør i 1985, Per dør i 2005 og Anne Marit, min mor, i 2008. Selv kommer jeg for første gang på gården i oktober 2011, da er Storeggen avertert til salgs. Vi får kjøpe gården og flytter inn i juli 2012, 64 år etter at mor og hennes familie ble tvunget til å flytte. Jeg er 11. generasjon på Storeggen etter Embret. Fortsatt ser vi spor etter mange av mine forfedre og -mødre rundt omkring på gården og de gamle husene forteller i seg selv en historie.