Storeggen

Jeg har sett frem til å starte malingen på kjøkkenet – eller kanskje jeg skal si at jeg har vært veldig spent på hvordan det vil ta seg ut. Vi bestemte oss for å bruke linoljemaling på den gamle veggen. Den består av et spesielt panel, håndlaget av tjukke furubord, satt tett sammen slik at de danner en bred, glatt plate. Mellom platene er det satt smale, flate bord, noen millimeter tjukkere enn de brede platene og som binder dem sammen. Ved å gå ut fra farger vi har funnet på det gamle panelet, har vi bestemt oss for en lys blå-turkis farge, som likner mye på en av originalfargene. Det var ikke så lett å se hvilken av fargene som var originale, for det var svært mange sjatteringer av blått/turkis. Nå er to strøk malt, og resultatet så langt ser lovende ut. Stolpene mellom skal få en gråfarge, og gulvet vil vi male likt dem. Litt tungvint med linoljemaling, både fordi den har rykte på seg å være spesiell og vanskelig å få til, men mest fordi den slett ikke er å få tak i her vi bor (bortsett fra om vi bestiller store kvantum). Dermed må jeg ut på tur for å handle malingen. Bygger’n på Os, rundt fire mil nordover mot Røros, er heldigvis behjelpelige med i hvert fall treliters spann. Tidligere kunne vi få en-liters bokser også, men det er visst ikke lenger i produksjon, dessverre.

Slik så kjøkkenet ut sist vinter, før vi startet rehabiliteringen (vi har her riktignok allerede fjernet det nedsenkede taket, og det gamle har dukket opp. I dag er det et helt nypanelt tak, ferdigmalt!)

Det ytterste laget med nyere platerble fjernet, veggen  lektet ut og isolert

Panelplatene måtte høvles noe på baksiden for å passe etter at veggen var blitt lektet ut 

Det gamle panelet ble satt på igjen

Alle platene har kommet på plass

Linoljen er innkjøpt og klar til bruk

Maleprosessen er i gang

To strøk ferdig! Hvor mange trengs, mon tro?