Storeggen

Etter de som dro

Skrevet 8. april 2014 av storeggen

Jeg har tidligere skrevet om emigrasjon – om at mange også fra Nord-Østerdalen reiste til det forgjettede landet i vest: Amerika! Det var også en del som «bare» dro til Nord-Norge, og spesielt slo mange Nord-Østerdøler seg ned i Målselv- og Barduområdet. Der skal flere av etterkommerne fortsatt ha mye av østerdalsdialekta i behold, mange generasjoner etter utflyttingen.

Men tilbake til Amerikafarerne. Som jeg har nevnt her tidligere, fikk jeg overraskende en mail fra Terrance (Terry) Eggen i Montana, USA. Han hadde tilfeldigvis kommet over bloggen, opptatt som han er av historien til sine forfedre. Terry viser seg å være direkte etterkommer etter Jon Andersson Storeggen, som var bror av min tippoldemor, Barbro. Jon prøvde faktisk først lykken i Målselv i 1862, men må ha funnet det enda mer spennende å reise over dammen, noe han gjorde i 1868. Vi tror han reiste sammen med Marit Olesdatter, som han senere, i Wisconsin i 1872, giftet seg med. ( Det foreligger to ulike opplysninger om hva gården Marit kom fra het, både Brandeggvangen og Bubakvangen er nevnt, og at hun kom fra Kvikne.)
Jon og Marit kom først til La Crosse, men slo seg så ned i Minnesota, som så mange andre nordmenn på den tida.

Jon Eggen (tidligere Storeggen) Fra Lillian Frasiers bok «History of the J bar E Ranch & The Eggen’s»

Jons kone, Marit, sammen med to av barnebarna Fra Lillian Frasiers bok»History of the J bar E Ranch and the Eggen’s»

Marit og Jon fikk ni barn, men bare fem av dem levde opp; Andreas, Mali, Ole, Olaus og John Marius. John Marius og hans kone Theoline bygget en gård i Montana, som de kalte for J bar E Ranch. I dag er det Terrys fetter, Arvid Eggen, som driver gården. Marit og Jons datter Mali, og hennes niese Mabel (datter til Ole) besøkte Norge og Tynset i 1937. Da bodde de tre måneder her på Storeggen hos mine besteforeldre. På -90 tallet var Mabel her igjen, som gammel dame, men uttrykte da hun kom hjem skuffelse over at det ikke lenger var egen slekt på gården.

Fra Lillian Frasiers bok «History of the J bar E Ranch & The Eggen’s»

Vi ser at fortsatt står norske tradisjoner sterkt blant etterkommerne av de som reiste ut på 1800-tallet. Bl.a. kan vi se det i navnesetting: Terrys fetter heter f.eks. Arvid Eggen. Nevøen heter John og hans sønn igjen, Eirik. Terrys tante Lillian, nå 97 år gammel, er barnebarn av Jon og Marit. Hun har samlet historien om de to og deres etterkommere, og Terry og hans kone, Jan, har kopiert og sendt meg store deler av denne. Dette er et interessant stykke emigrasjonshistorie, med et vell av informasjon.

Utklipp fra en lokal avis i Plentywood, Montana, om Jon Eggen og gården deres

Det er morsomt å ha fått mulighet til å bli kjent med etterkommere etter Jon, som vokste opp akkurat her jeg nå bor, og som dro ut, enten av eventyrlyst, eller fordi han ikke så noen mulighet til å lykkes i karrige Nord-Østerdalen. Foreløpig har bekjentskapet til Terry og familien hans bare så vidt startet, men vi håper på et langt vennskap og med mulighet til «utvidelse» av slekta. Og for hver gang jeg snakker med noen som kjenner til Storeggen, blir en ny liten bit lagt til det store puslespillet om gården og dens folks historie. Stor takk til Terry og Jan som har bidratt med historien om Jon og Marit og de som kom etter dem.

Terry og hans kone Jan

Jan og datteren, Lynda

Disse to siste bildene er Jan og Terrys private, som Terry har sendt meg.

Publisert i Historien forteller | Merket med Bardu, emigrasjon, etterkommer, eventyrlyst, forgjettede land, J bar E Ranch, La Crosse, Målselv, Minnesota, nordmenn, slekt, tippoldemor, tradisjoner | Legg igjen en kommentar

Små vårtegn

Skrevet 7. april 2014 av storeggen

Vi kan ikke være kravstore til vårtegn, her oppe i Nord-Østerdalen! Søndag hadde vi årets første løpetur til Fåstentoppen, noe som i seg selv er et slags vårtegn! Snøen har altså forsvunnet såpass at det var greit å ta seg opp til toppen uten å måtte vasse i (alt for mye) snø.

På turen oppdaget vi opptil flere, helt konkrete tegn på at våren har ankommet. Maurene er travelt opptatt i tua si, hestehovene sprenger seg vei gjennom grå jord, opp mellom vissent løvverk, og lyser som bittesmå soler der nede på bakken. Og isen har gått på Glomma og Tunna! Det er minst tre uker eller mer, tidligere enn i fjor! Fra toppen av Fåsten kunne vi se det blinke i de blå båndene som bukter seg gjennom dalbotnen og til slutt renner sammen etter å ha slynget seg i mange svinger og «omveier» på vei sørover, mot Østfold og Glommas utløp i Fredrikstad!

Senere på dagen kom regnet. Men det hører med det og, til våren. Og påsken, ja den blir vel på sykkel i år, for skiføret ser virkelig ut til å takke for seg, selv nokså høyt til fjells. I alle fall dit vi kan se, mot Klettan i øst.

Hestehov i veikanten

Vår lille – ikke hundremeterskog, men tjuemeterskog, er helt fri for snø!

Elvene har blitt blå igjen!

Gjørmete tun må dessverre også tas med som et vårtegn hos oss i år, etter all gravingen sist høst! Plankebro krever litt balansekunst for å komme tørrskodd inn til huset.

Ser du riktig godt etter, kan du skimte de travle maurene som springer rundt i tua

Maurtua inspiseres

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med elv, Gjørme, Glomma, hestehov, maurtue, snøfritt, Tunna, veikanten | Legg igjen en kommentar

Kommer vår

Skrevet 30. mars 2014 av storeggen

Våren er absolutt i full gang også her oppe i Fjellregionen. Hvis du lurer på hvor Fjellregionen er, kan jeg opplyse at det er et relativt nytt begrep, samlet brukt om kommunene i Nord-Østerdalen i Hedmark, fra Rendalen i sør, nordover via Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os, samt Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. Regionen har virkelig mye å by på, men jeg pleier å si at det meste er alt for godt bevarte hemmeligheter for folk flest andre steder i landet. Kommunene er ikke særlig store hver for seg, men til sammen bor det rundt 23.000 innbyggere i regionen. Tynset er bygda mi, men jeg liker godt å farte rundt og oppleve mye av det de andre bygdene også kan by på. Hvis du har fulgt bloggen min en stund, har du sett innlegg både fra festivaler, konserter og revy, opera (Di Setra), Rørosmartnan, vakker og spennende natur både sommer og vinter og mye, mye mer! For meg personlig er det også et eventyr i seg selv bare det å ha fått mulighet til å flytte hit til den gamle slektsgården vår. Vi jobber tidlig og sent for å sette den best mulig i stand, slik at den kan «leve» videre i mange år fremover.

Tynsetbygda sett fra Storeggen

Akkurat nå for tiden føles det litt som «never ending story» – oppussingen, altså. Vi er kommet til det stadiet hvor det gjenstår mange småjobber i de rommene som er kommet lengst. Det vil si at vi gjør mye som knapt synes, men som irriterer veldig når det ikke er gjort. Du kjenner sikkert til lister som ikke er satt på, noen enkelte småsteder som mangler maling etc etc.

Jeg har lenge ergret meg over vinduene som har sett ut som om de har vært isfryste helt siden de ble satt inn. Det har rett og slett ikke vært mulig å se klart gjennom dem, av den grunn at de har blitt glasset på gammeldags vis, ved bruk av vinduskitt. I vinduskitt er det mye linolje og glassene bærer rett og slett veldig preg av det. Det kalde vinterværet har hindret meg i å rense vinduene, men nå fant jeg det på tide å starte prosessen. Det hele ble egentlig utløst ved at jeg en tidlig morgen oppdaget at hunden gjødde på noe nede i dalbunnen. Jeg forsøkte å se hva det var, men måtte åpne vinduet for å få øye på det, som var to elger i soloppgang!

Elg i soloppgang! (Ja, jeg ønsker meg telelinse!)

Halve vinduet er renset for mesteparten av oljen. Tid for pause, for dette var tungt!

Pause i sola!

Litt kjedelig å drive med innearbeid i det fine vårværet. Vi har tatt oss tid til å nyte sola, men har puslet litt innendørs også.

Baderomsbenken trengte en list nederst. Her er det splittet et bord som så er lagt i bløt, og dermed kan den bøyes på plass rundt benken. Nå må den tørke godt før den kan males.

Dørstokkmaling

Storeggen og Tronfjell

Her nede i bygda er det som du ser, nesten snøfritt. Litt lenger opp er det fortsatt godt skiføre. Det blir spennende å se om det holder til påske.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen, Oppussingsarbeid | Merket med elg, eventyr, fjellregionen, glass, linolje, Nord-Østerdalen, slektsgård, soloppgang, vinduskitt | Legg igjen en kommentar

Vindvær

Skrevet 13. mars 2014 av storeggen

Fra alle mine tidligere år som ferierende på Tynset kan jeg ikke huske at det har vært spesielt mye vind her på disse kanter. Kanskje er det hukommelsen som spiller meg et puss – det var vel også sånn at det bare var lange, varme somre, og vintre med mengder av deilig snø å boltre seg i den gang…. Vel, i hvert fall har vi flere ganger opplevd skikkelig kraftig vind etter at vi flyttet hit. Et par ganger har det bokstavelig talt tatt av. I sommer var det vår tidligere omtalte sommerfest som ble «rammet». Partyteltet som ble satt opp til formålet, ble regelrett blåst til værs, med påfølgende revning av diverse sømmer, og vi måtte klare oss uten ly.

Under sommerfesten i juli fikk vi et luftig «telt» etter at vinden tok tak

Vinden er så sterk, at det bare er stengene som settes opp i første omgang, men de ble fine fester for papirsommerfugler og lys

Luftig, ja, men litt fint også, hva?

Litt verre var det da taket på det gamle vedskuret plutselig ble oppdaget langt ute på jordet sist søndag. Et skikkelig vindkast må ha tatt tak og slengt det av gårde lørdag kveld. Da blåste det så det ulte rundt veggene her, sier de som var hjemme.Selv var jeg ikke her, og fikk ikke oppleve flyvningen, men heldigvis var det et par andre familiemedlemmer som fikset det hele, og taket sitter nå på plass igjen.

Langt ute på jordet lå bølgeblikken

Ut å finne tak!

Noen av bjelkene var knekket tvers av!

Temmelig rasert inntrykk av det gamle vedskuret

Med balansekunst og godt humør er taket snart på plass igjen!

Publisert i Året rundt | Merket med somre, tak, vind, vintre | Legg igjen en kommentar

Snekkerkunst

Skrevet 4. mars 2014 av storeggen

Svein Olav Nymoen er vår kreative altmuligmann. Sammen med Tor og Ivar har han gjort det meste av arbeidet som vi ikke har kunnet gjøre selv. De har gravet rundt hele huset, revet den gamle grunnmuren, jekket opp huset og laget ny grunnmur. I samarbeid med oss og etter våre ønsker, tegnet Svein Olav det nye tilbygget som primært inneholder bad og vaskerom/teknisk rom (Svein Olav tegner forøvrig, imponerende nok, med penn på frihånd). Det var han som foreslo å sette opp tilbygget i stavlaft, noe vi ikke angrer på. Vi har ønsket å være så tro mot det originale huset som mulig. Over døra på tilbygget har vi fått et lite takoverbygg. Det ligner det lille inngangspartiet til kjelleren under storstua. Ved å studere gamle bilder av huset vårt i kombinasjon med den erfaringen Svein Olav besitter fra før, har han laget et nydelig lite overbygg, med detaljer som på det gamle på motsatt side av huset.

Hovedinngangen er, som jeg har vist i et tidligere innlegg, selvfølgelig tilbakeført til fordums prakt i sveitserstil. Det har krevet stor innsats i pirkarbeid og det har ikke vært så enkelt å se på de gamle bildene hvordan det egentlig har vært. Her har all Svein Olavs erfaring og kreativitet kommet godt med. Resultatet taler vel for seg, eller hva?