Storeggen

Små vårtegn

Skrevet 7. april 2014 av storeggen

Vi kan ikke være kravstore til vårtegn, her oppe i Nord-Østerdalen! Søndag hadde vi årets første løpetur til Fåstentoppen, noe som i seg selv er et slags vårtegn! Snøen har altså forsvunnet såpass at det var greit å ta seg opp til toppen uten å måtte vasse i (alt for mye) snø.

På turen oppdaget vi opptil flere, helt konkrete tegn på at våren har ankommet. Maurene er travelt opptatt i tua si, hestehovene sprenger seg vei gjennom grå jord, opp mellom vissent løvverk, og lyser som bittesmå soler der nede på bakken. Og isen har gått på Glomma og Tunna! Det er minst tre uker eller mer, tidligere enn i fjor! Fra toppen av Fåsten kunne vi se det blinke i de blå båndene som bukter seg gjennom dalbotnen og til slutt renner sammen etter å ha slynget seg i mange svinger og «omveier» på vei sørover, mot Østfold og Glommas utløp i Fredrikstad!

Senere på dagen kom regnet. Men det hører med det og, til våren. Og påsken, ja den blir vel på sykkel i år, for skiføret ser virkelig ut til å takke for seg, selv nokså høyt til fjells. I alle fall dit vi kan se, mot Klettan i øst.

Hestehov i veikanten

Vår lille – ikke hundremeterskog, men tjuemeterskog, er helt fri for snø!

Elvene har blitt blå igjen!

Gjørmete tun må dessverre også tas med som et vårtegn hos oss i år, etter all gravingen sist høst! Plankebro krever litt balansekunst for å komme tørrskodd inn til huset.

Ser du riktig godt etter, kan du skimte de travle maurene som springer rundt i tua

Maurtua inspiseres

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med elv, Gjørme, Glomma, hestehov, maurtue, snøfritt, Tunna, veikanten | Legg igjen en kommentar

Kommer vår

Skrevet 30. mars 2014 av storeggen

Våren er absolutt i full gang også her oppe i Fjellregionen. Hvis du lurer på hvor Fjellregionen er, kan jeg opplyse at det er et relativt nytt begrep, samlet brukt om kommunene i Nord-Østerdalen i Hedmark, fra Rendalen i sør, nordover via Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os, samt Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. Regionen har virkelig mye å by på, men jeg pleier å si at det meste er alt for godt bevarte hemmeligheter for folk flest andre steder i landet. Kommunene er ikke særlig store hver for seg, men til sammen bor det rundt 23.000 innbyggere i regionen. Tynset er bygda mi, men jeg liker godt å farte rundt og oppleve mye av det de andre bygdene også kan by på. Hvis du har fulgt bloggen min en stund, har du sett innlegg både fra festivaler, konserter og revy, opera (Di Setra), Rørosmartnan, vakker og spennende natur både sommer og vinter og mye, mye mer! For meg personlig er det også et eventyr i seg selv bare det å ha fått mulighet til å flytte hit til den gamle slektsgården vår. Vi jobber tidlig og sent for å sette den best mulig i stand, slik at den kan «leve» videre i mange år fremover.

Tynsetbygda sett fra Storeggen

Akkurat nå for tiden føles det litt som «never ending story» – oppussingen, altså. Vi er kommet til det stadiet hvor det gjenstår mange småjobber i de rommene som er kommet lengst. Det vil si at vi gjør mye som knapt synes, men som irriterer veldig når det ikke er gjort. Du kjenner sikkert til lister som ikke er satt på, noen enkelte småsteder som mangler maling etc etc.

Jeg har lenge ergret meg over vinduene som har sett ut som om de har vært isfryste helt siden de ble satt inn. Det har rett og slett ikke vært mulig å se klart gjennom dem, av den grunn at de har blitt glasset på gammeldags vis, ved bruk av vinduskitt. I vinduskitt er det mye linolje og glassene bærer rett og slett veldig preg av det. Det kalde vinterværet har hindret meg i å rense vinduene, men nå fant jeg det på tide å starte prosessen. Det hele ble egentlig utløst ved at jeg en tidlig morgen oppdaget at hunden gjødde på noe nede i dalbunnen. Jeg forsøkte å se hva det var, men måtte åpne vinduet for å få øye på det, som var to elger i soloppgang!

Elg i soloppgang! (Ja, jeg ønsker meg telelinse!)

Halve vinduet er renset for mesteparten av oljen. Tid for pause, for dette var tungt!

Pause i sola!

Litt kjedelig å drive med innearbeid i det fine vårværet. Vi har tatt oss tid til å nyte sola, men har puslet litt innendørs også.

Baderomsbenken trengte en list nederst. Her er det splittet et bord som så er lagt i bløt, og dermed kan den bøyes på plass rundt benken. Nå må den tørke godt før den kan males.

Dørstokkmaling

Storeggen og Tronfjell

Her nede i bygda er det som du ser, nesten snøfritt. Litt lenger opp er det fortsatt godt skiføre. Det blir spennende å se om det holder til påske.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen, Oppussingsarbeid | Merket med elg, eventyr, fjellregionen, glass, linolje, Nord-Østerdalen, slektsgård, soloppgang, vinduskitt | Legg igjen en kommentar

Vindvær

Skrevet 13. mars 2014 av storeggen

Fra alle mine tidligere år som ferierende på Tynset kan jeg ikke huske at det har vært spesielt mye vind her på disse kanter. Kanskje er det hukommelsen som spiller meg et puss – det var vel også sånn at det bare var lange, varme somre, og vintre med mengder av deilig snø å boltre seg i den gang…. Vel, i hvert fall har vi flere ganger opplevd skikkelig kraftig vind etter at vi flyttet hit. Et par ganger har det bokstavelig talt tatt av. I sommer var det vår tidligere omtalte sommerfest som ble «rammet». Partyteltet som ble satt opp til formålet, ble regelrett blåst til værs, med påfølgende revning av diverse sømmer, og vi måtte klare oss uten ly.

Under sommerfesten i juli fikk vi et luftig «telt» etter at vinden tok tak

Vinden er så sterk, at det bare er stengene som settes opp i første omgang, men de ble fine fester for papirsommerfugler og lys

Luftig, ja, men litt fint også, hva?

Litt verre var det da taket på det gamle vedskuret plutselig ble oppdaget langt ute på jordet sist søndag. Et skikkelig vindkast må ha tatt tak og slengt det av gårde lørdag kveld. Da blåste det så det ulte rundt veggene her, sier de som var hjemme.Selv var jeg ikke her, og fikk ikke oppleve flyvningen, men heldigvis var det et par andre familiemedlemmer som fikset det hele, og taket sitter nå på plass igjen.

Langt ute på jordet lå bølgeblikken

Ut å finne tak!

Noen av bjelkene var knekket tvers av!

Temmelig rasert inntrykk av det gamle vedskuret

Med balansekunst og godt humør er taket snart på plass igjen!

Publisert i Året rundt | Merket med somre, tak, vind, vintre | Legg igjen en kommentar

Snekkerkunst

Skrevet 4. mars 2014 av storeggen

Svein Olav Nymoen er vår kreative altmuligmann. Sammen med Tor og Ivar har han gjort det meste av arbeidet som vi ikke har kunnet gjøre selv. De har gravet rundt hele huset, revet den gamle grunnmuren, jekket opp huset og laget ny grunnmur. I samarbeid med oss og etter våre ønsker, tegnet Svein Olav det nye tilbygget som primært inneholder bad og vaskerom/teknisk rom (Svein Olav tegner forøvrig, imponerende nok, med penn på frihånd). Det var han som foreslo å sette opp tilbygget i stavlaft, noe vi ikke angrer på. Vi har ønsket å være så tro mot det originale huset som mulig. Over døra på tilbygget har vi fått et lite takoverbygg. Det ligner det lille inngangspartiet til kjelleren under storstua. Ved å studere gamle bilder av huset vårt i kombinasjon med den erfaringen Svein Olav besitter fra før, har han laget et nydelig lite overbygg, med detaljer som på det gamle på motsatt side av huset.

Hovedinngangen er, som jeg har vist i et tidligere innlegg, selvfølgelig tilbakeført til fordums prakt i sveitserstil. Det har krevet stor innsats i pirkarbeid og det har ikke vært så enkelt å se på de gamle bildene hvordan det egentlig har vært. Her har all Svein Olavs erfaring og kreativitet kommet godt med. Resultatet taler vel for seg, eller hva?

og også ytterst på sperrene har Svein Olav kopiert de gamle

Ytterste del av sperrene har Svein Olav kopiert etter de originale

Detaljer i hanebjelken på tilbygget – kopi av de som er på det gamle huset

Gavlen på nybygget er laftet etter god, gammel byggeskikk. Her er det satt sammen på bakken før det ble settes opp på stavlaften.

Det lille overbygget foran bakdøra har også tatt form

Her er den gamle kjellerinngangen under storstua på motsatt side av huset

Vindusomrammingen ble også fin, syns vi! Til sommeren skal det maling på – foreløpig er det bare grunnet.

Det lille baderomsvinduet på tilbygget har fått samme omramming

Sveitsergelender på verandaen

Nydelige detaljer kopiert etter bildet av originalbygget

Verandautsikt gjennom snekkerkunst!

Publisert i Oppussingsarbeid | Merket med byggeskikk, detaljer, gavlen, hanebjelke, kopi, laftet, overbygg, Snekkerkunst, sveitsergelender, vindusomramming | 1 kommentar

Grua

Skrevet 2. mars 2014 av storeggen

I dag er det 115 år siden min kjære mormor, eller mommo, som vi sa, ble født. Hun vokste opp på gården Jonsmoen i nabobygda Alvdal. Som 27-åring giftet hun seg med Karl Håkon på Storeggen, og ble dermed gardkjerring her. I den store stua vår, som mormor kalte peisestua har det, naturlig nok, på hennes tid vært en peis. Eller, jeg vil heller kalle det ei åpen grue, hovedsaklig laget av klebersten. Steinene antas å være tatt ut i et lokalt kleberstensbrudd. På det gamle bildet av mormor og morfar sammen med amerikaslektningene i 1937, ser vi peisen slik den var den gang. Ikke trodde jeg at det skulle være mulig å få til en tilsvarende peis med de samme kleberstenene, men der tok jeg feil!

Vi hadde ikke gjort så mye i dette store rommet. Det vil si, ikke så mye som syntes så godt. Jo, bevares, det har da blitt jobbet her, og! Skiftet grunnmur, støpt gulv, lagt rør til gulvvarme… Men altså, peisen: Fra å ligge som en steinhaug i hjørnet ved pipa, har grua reist seg, nærmest som en fugl Fønix fra asken. Mureren, Oddbjørn Digre, har gjort en formidabel jobb, syns vi. Han har limt de enkelte kleberstensbitene sammen igjen, løftet dem på plass, og bygget hetta og muren forøvrig opp fra bunnen av. Tung, støvete jobb, det kan jeg skrive under på, etter å ha fulgt arbeidet fra sidelinjen. Men se, hvilket flott ildsted vi har fått:

Fra mormors album – amerikabesøk, 1937. Her ser vi den store rundovnen står på høyre side, bak mormor. Vi ønsker oss en sånn, såkalt «rundbrenner» men av praktiske årsaker er det nå laget plass til den på venstre side av grua.

Og her er hele prosessen, trinn for trinn: