Storeggen

Nå har vi begynt jobben med å tjærebre det nye treverket – altså inngangspartiet med sveitserverandaen. Etter hvert skal også tilbygget på nordsiden tjærebres.

Av og til tenker jeg at det er godt jeg ikke helt visste hva vi bega oss ut på da vi startet dette prosjektet. Ta dette med tjæra; første sommeren vi bodde her, for to år siden, gikk vi til innkjøp av store dunker med tjære for å tjærebre den gamle sommerstua, der jeg skulle bo det neste halvannet året. Vi leste at det måtte være minimum ti varmegrader for å utføre jobben. Det kunne da ikke være noe problem, tenkte vi, det var jo sommer! Men akk, den sommeren var vel den kaldeste og dertil våteste på mangfoldige år, og dersom det slumpet seg til å være vær til å kunne utføre arbeidet, var jeg ofte på jobb! Til slutt, og med god hjelp, fikk vi likevel gjennomført jobben, og vi fikk også malt vindusomrammingen på det gamle huset med linoljemaling, som vi blandet sjøl. Det gamle tømmeret sugde godt til seg tjæra, og huset ble ganske jevnt mørkebrunt etterpå.

Men nå er det altså nytt treverk som skal ha samme behandling. I år har det så langt ikke vært noe problem med temperatur over ti grader. Vi har hatt nydelige sommerdager på rundt 20 grader her i lengre tid, og vi tenkte at det bare ville være deilig å holde på ute i solveggen. Joda, det var ganske greit i starten. Tjæra ble tyntflytende i den varme sola, og lot seg ganske lett stryke utover. Men varmere ble det, tjæra rant og vi tørket den lekre blanding av svette, støv og tjære og holdt på. Begrepet Rullet i tjære og fjær forstås på en helt konkret måte nå! Noen dager har det ikke vært fullt så varmt, og tjæra er sannelig seig nok å få strøket på der treverket er grovt. Jeg tenker at det i hvert fall er styrketrening for armene, dette her.

Vi er på langt nær ferdige med inngangspartiet og verandaen, men begynner å se konturene av hvordan det hele vil se ut når det blir ferdig. syns jo det blir ganske fint,om jeg så må si det, og veldig likt det originale, gamle huset.