Storeggen

Jeg ser at veldig mange har hatt flotte skiturer eller andre vinterlige fritidsaktiviteter denne helga. Det har vært et nydelig vintervær. I går var det nesten litt vårlig, med sol og takdrypp, mens det i dag igjen var en mer kjent januardag, med temperatur rundt minus tjue Celius.

Her hos oss har det gått i det som har blitt vanlig i helgene, mye gårdsarbeid. Det betyr for eksempel opprensking av kumøkk og strøing av ny halm i fjøset, påfyll av rundballer, fóring av hønsene og litt opprensking der også, samt forsøk på sosialisering av kyrne. Da klapper og stryker vi dem, lar dem slikke hendene våre, snakker med dem – og endog synger litt for dem.  De første av kvigene begynner nå å nærme seg kalving og kraftfórmengden trappes nå ned slik at kalven ikke skal bli for stor før den skal ut. Det er spennende tider foran oss, nok en gang.

Vi kan ikke påberope oss å være i nærheten av hypermoderne drift – her vi spar ut møkka med håndmakt og kjører rundballene ut med traktor. Men foreløpig fungerer det – og vi blir så sterke! Vi forteller hverandre stadig hvor heldige vi er! Noen syns kanskje det er litt underlig. Jeg vet det lyder som en klisjé, men det ER faktisk meningsfullt å ha det sånn, tross mye arbeid når andre er på skitur eller reiser på runde eller ovale week-end-turer. Vi bytter i alle fall ikke bort denne tilværelsen og savner fortsatt ikke livet i by’n!