Storeggen

Jada, enda et innlegg om de søte små limousinene, og nok heller ikke det siste… Vi kan bare ikke rive oss løs, kalvene er vår store interesse og forelskelse om dagen. Nå er det bare en av de ti som fortsatt ikke har kalvet, men vi tror ikke det drøyer lenge før også Go’lin sin vesle kvige eller okse kommer. Det er en fryd å se mødre og kalver sammen ute på jordet. De ser ut til å nyte våren i fulle drag, og går nesten ikke inn i fjøset lenger. I går morges var det litt under null grader, og den lille «elven» av smeltevann som renner nedover jordet, hadde frosset til is. Det var litt skummelt for de minste å passere over den, og et par av mødrene måtte trå til og hente sine små «bambier» på isen.

Noen ganger går kalvene til feil mamma, og forsøker å lure til seg en sup. Enkelte kuer tolererer det greit, og har to kalver pattende på en gang, mens andre er snare til å dytte bort den lille inntrengeren. De eldste kalvene har allerede begynt å supplere kosten med å ete grovfôr, de tar etter mora. Babytida varer ikke lenge! Av de ni har vi fem kvigekalver og fire oksekalver. Nå venter vi spent på sistekalv ut, og håper den fødselen skal gå like greit og uproblematisk som de ni andre. Blir det fifty-fifty kvige-okse, eller får vi en overvekt av kviger, tro?