I Os kommune (i Østerdalen, altså), ligger det et fint, gammelt gårdstun, Oddentunet. Forbi tunet går Kopparleden, den gamle handelsveien mellom Falun i Sverige og Røros i Norge. Odden gård var en ferdagård som huset lasskjørere på vei til Rørosmartnan og andre farende folk langs veien. I dag er det gamle gårdstunet en del av Musea i Nord-Østerdalen, og ligger svært vel bevart på sin opprinnelige plass på Narjordet.
Jeg besøkte det vakre gårdstunet i dag, helt på tampen av sommerens guiding. Det var vel verdt et besøk, og dessuten ganske på tide, etter å ha lest om stedet, og passert forbi flere ganger. Ellers i sommer har det foregått både kveldsvandringer og en historisk forestilling om tunet og menneskene som bodde der. Forestillingen var et ledd i 10-årsjubileet for utvidelsen av verdensarvstedet Røros bergstad til å omfatte Circumferensen – Røros kobberverks opprinnelige privilegiumsområde fra 1646. Selv fikk jeg dessverre ikke med meg forestillingen, men med en flink og engasjert guide i dag, fikk vi smakebiter fra historien til gården og små anekdoter knyttet til den.
Det mest iøynefallende ved selve huset, er bygningstypen i tillegg til den rike malingsdekoren og det kunstferdige snekkerhåndtverket. Huset sies å være inspirert av trønderske bygårder, blant annet stiftsgården i Trøndheim, riktig nok i miniutgave. Og, ja, jeg kan se noen likhetstrekk. Et besøk på Oddentunet anbefales. Siste mulighet for guiding i år er førstkommende lørdag kl 14. Klikk på bildene, så får du sett hele bildet og uten teksten foran.
Guiden Peder ga oss et fint innblikk i gårdens historie og om mennesker som har levd der. 
Fornem inngang 
Marmoreringsteknikk pryder vindusomrammingen i første etasje 
Innenfor hoveddøra møtes vi at to flott dekorerte dører. Dette er typiske – og eksotiske – motiver ofte brukt på dørblad i distriktet her. 
Inne i det som var den opprinnelige stua (huset), imponeres vi av den rike treutskjæringen og malekunsten. 
Overflødighetshornet pryder flere av veggene. (Fra gresk mytologi, hornet til geita som guden Zevs diet da han var spedbarn) 
Et klaffebord på veggen. Selv baksiden er fin. 
Et av sovekammerne. 
Inne i finstua er det enda flottere dekor, der det også er brukt gull. På veggen mot øst er det en stor sol eller stjerne, mens på motsatt side, mot ves, er det en tilsvarende, men mindre. 
Her må det ha vært godt å finne hvile. Imidlertid var dette ikke for noen og enhver av ferdafolk, men forbeholdt de bedrestilte, som lensmann og prest. 
Også møblementet er bevart og bærer preg av velholdenhet og inspirasjon fra den store verden. 
I annen etasje finner vi en liten samling av gjenstander, både fra gården, bygda forøvrig og ting som er brakt med fra fjerne himmelstrøk av noen av gårdens folk som reiste ut. 
Skolesaker og «prototyp» til noe av treskjæringen. 
En vott av kutagl laget i teknikken nålebinding 
En bryllupspresang, kanskje? 
Finstua 
Staselig klokke. Jeg assosierer den med svenske gamle klokker jeg har sett på museum i Stockholm, kan det stemme, tro? 
Husets bakside. Den vender mot elva Nøra som nok hadde et annet løp den gang gården ble etablert. Da var det antakelig en odde der gården ligger, derav navnet. 
Nøra 
En gammel løe vi passerer hører også til gården. 
Den gamle skolestua ligger litt bortenfor Oddentunet, men er så sjarmerende og fin at jeg syns den fortjente å få være med på bildene.
Storeggen 