Vel overstått grunnlovsdag! På Tynset var det en nydelig 17. maidag i går, med sol og gode temperaturer, det vi kaller et godt bunadsvær, eller kanskje til og med litt varmere enn det. Etter at barne-/folketoget var over, taler holdt over vårt demokrati, vår frihet og samhold, samt minnetaler over falne fra 2. verdenskrig, var alvoret over og det var tid for å fylle magen med gode saker. Nest etter jula, er vel 17.mai den dagen i året hvor metthetsfølelsen blir litt i overkant av hva som behagelig er. Is og pølser er obligatorisk for de yngste, og vi eldre nyter mye av det beste vi kan tenke oss. Herunder mange lokalproduserte råvarer. Bøndene står faktisk bak mye av det vi lesket oss med i går, alt fra isen og pølsene til mer avanserte retter. Jeg vil tippe at mange spiste deilig spekemat i går, en del grillet sikkert også, og både hjemme og på restaurantene rundt om ble det fortært lekre retter av mørt kjøtt fra en bonde nær deg.
Vesle Wergeland kom som et skudd sent 16. mai. Her forsøker mamma Dokka å få krabaten på bena, bare noen minutter gammel.
Hos oss ble den siste av årets kalver født om kvelden 16. mai. Han fikk umiddelbart navnet Wergeland, og er en liten, men sprek oksekalv på drøyt 40 kilo. Tross nasjonaldag i går, valgte vi å ta jobben med å merke Wergeland. (Alle dyr skal merkes med en liten nummerert plastlapp i hvert øre). Vi har erfart at det lønner seg å få gjort dette allerede første døgnet, mens kalven fortsatt er helt nyfødt og uredd. Etter få døgn blir de mer skvetne og dessuten sterkere, og det kan oppleves som å leke sisten å få tak på kalven og satt på merkene. Så altså, av med bunader og annet pentøy og på med arbeidsdresser. Vi fikk hjelp av eldstedatter og hennes venn, som var hjemme til 17. mai-lunsj. Det er greit å ha hjelp, da det er viktig å få festet mødrene til kalvene, da disse svære kyra har et godt utviklet morsinstinkt, og ikke gjerne lar oss komme nær og håndtere kalvene.
Senere på kvelden, etter at et godt måltid var inntatt på en av Tynsets restauranter, ble finklærne tatt av for andre gang, og arbeidsdressene tatt på igjen. Men denne gangen skulle vi bare finne frem noen staur og en plakat og sette opp godt synlig for trafikken som passerer forbi på riksveien nedenfor Storeggen.
-
- Litt muskelkraft må til for å få stødige staur
-
- Noen følger nysgjerrige med på hva som skjer
16. mai ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom bondeorganisasjonene og staten. Vi vil være med å markere motstand mot regjeringens landbrukspolitikk og ikke minst å sette fokus på hvor viktig det er at norske bønder får mulighet til å fortsette å produsere den trygge, gode maten de fleste ønsker og er avhengig av. Også vi som driver smått i karrige strøk og forsøker å utnytte de ressursene som er tilgjengelige her i Nord-Østerdal og andre deler av utkantnorge. Vi er opptatt av at dyra skal ha det godt og trives. Det er dessverre en trist utvikling vi har hatt de senere åra, med 1000 nedlagte gårdsbruk årlig i Norge. Vi håper denne utviklingen vil snu, er du ikke enig?
Storeggen 