Det var en sånn dag. En sånn av de aller fineste vårdagene, da vi bare gisper av ren velvære bare ved å være ute og kjenne sola i fjeset. Den varmet. Og de få snøflekkene som lå igjen på plenen kunne vi formelig se forsvinne centimeter for centimeter i solsteken. På toppen av det hele var det søndag, og fridag!

Det begynte riktignok ikke med sol. Gråværet lå som et teppe over fjelltoppene i morgentimene, og både de tre Klettfjellan og Tronfjell var fullstendig skjult av de lave skyene. Jeg hadde bestemt meg for å ta en fototur langs Glomma, gråvær eller ei, for å sjekke ut om det var begynt å livne til blant fuglebestanden. Jeg syntes å ha hørt noen lyder som kunne tyde på det, nemlig. Birka måtte bli igjen hjemme med bonden, da jeg antok at eventuelle fugler og dyr ville bli enda mer skremt av henne enn av bare meg.

For å komme ned til elvebredden, måtte jeg forsere riksveien, og jeg fant det mest fornuftig å gå i grøftekanten frem til stedet der veien skulle krysses. Derfra var det bare få minutter ned til elva. Isen ligger fortsatt, men jeg var klok nok til ikke å prøve den, og holdt meg delvis til elvebredden, delvis til kanten av jordet. Ganske snart kunne jeg både høre og se fuglene, en liten flokk med traner og to sangsvanepar holdt til lenger inne på jordet, og jeg nærmet meg forsiktig. Litt lenger bort kunne jeg også se fire rådyr som gresset på de spede tustene som stakk opp på jordet. De var imidlertid svært vâre, og oppdaget meg lenge før jeg var på «skuddhold». De satte av gårde videre utover og forsvant. Men svanene lot seg ikke affisere særlig av meg. De holdt på med intens kurtise, og det var et fascinerende skue. Tranene lettet og fløy litt rundt, men ikke lengre enn at jeg fikk noen bilder av dem, både på bakken og i lufta.

Først da jeg var så og si hjemme igjen, sprakk skydekket opp og sola glødet mot meg. Men det var fortsatt tidlig på dagen og siden var den fremme, nesten helt til kvelds.

Her er noen av bildene fra turen min:

Glomma, fortsatt islagt, men det vil ikke vare lenge nå

De store fuglene er flotte å se på

De første tranene har kommet. Snart kommer resten av flokken etter. De pleier å slå seg til nedenfor gården vår før de reiser videre opp på fjellet.

Tranene letter

Her er et av svaneparene nede på bakken, mens tranene flyr over dem. I bakgrunnen Tynsetbygda med kirka.

Tranene fløy i store sirkler før de igjen landet på jordet.

Sangsvanene bruser med fjøra!

-og gjør seg til for hverandre

Vakkert par.

Tranene ser nesten ut som svaner når de flyr, bortsett fra de mørke vingeendene

Elegant svane i flukt. I bakgrunnen skimtes Storeggen.

Småfuglene har satt seg til i busken

På vei hjem passerte jeg naboens nydelige hester

Og så kom sola!

Birka

Litt småjobbing klarte vi ikke å la være å gjøre, selv om det er søndag. Her tar vi en hvil i sola, men nå ble det jammen for varmt med «uniformen» – eller parkdressen om du vil.

Gudleik nyter å varme seg på trammen i sola

I hønsegården er det mer liv og røre enn på lenge – og eggproduksjonen øker i takt med varmen og lyset