Overskriften lyver. Vi har ikke en sæter, bare en sætervang og et slags tømmerhus uten vinduer og dører. Antakelig satt opp i stor entusiasme av tidligere eier, men med et resultat som har medført sprukken grunnmur med mer. Det er med andre ord svært mye jobb som må gjøres før det kan kalles et sæterhus. Men omgivelsene er det overhodet ingenting å si på! Utsikten er omtrent den samme som vi har hjemme, mot Storkletten, med Blåkletten og Langkletten på hver side.

Utsikten!

Etter noe jobbing nede på gården i dag, dro husbonden oppover til sætra for å ordne med gjerdet for dyra som om kort tid skal fraktes opp for sommeren. Jeg tok sykkel, og etter å ha pest meg opp alle bakkene, nådde jeg, hummerrød i fjeset, sætervangen vår! Og det var verdt strevet! Jeg ruslet rundt med kameraet mitt og storkoste meg, denne nydelige forsommerdagen.

Nesten nederst i skråningen ligger et lite hus – en utedo, som tydeligvis er veltet overende, og har blitt liggende. Vi får se om det er brukandes, det kan jo være greit å ha slikt tilgjengelig når vi er oppover for å se til kyra i sommer.

Utedo på skjeve

Like ved risler det i en liten bekk, og det har dukket opp bittesmå blomster, slike som vi finner på fjellet, men også mindre varianter av blomster vi har nede i bygda, som bekkeblom.