Storeggen

«Mitt lille land»  sang Ann Jorunn Røe, i den fine forestillingen i Tylldalen i går kveld. Hun var en av mange aktører på scenen samfunnshuset denne lørdagskvelden. Publikum fra Tylldalen og bygdene rundt fylte salen, og var også deltakere i allsang gjennom tidsreisen de siste hundre år (i mai foretok tylldølene reisen fra 1814 til 1914, i går var det de siste hundre åra frem til vår egen tid som ble markert.) Kåsørens mester, gode Ola Jonsmoen, hadde som vanlig ordet i sin makt, og bandt det hele sammen med både humor og alvor. Nostalgisk og vakkert tok mannskoret Ljom, med dirigent May Synnøve Åvik, Tylldalen blandakor, med dirigent Bjørn Vegard Bjørklund, og musikerne Tore Reppe, Steinar Brekken, Erland Horten og Stein Horten oss gjennom en variert meny. Alt fra søstrene Bjørklund og Kurt Foss og Reidar Bøe, via dansebandlåta «Jag trodde änglarna fanns», Evert Taube og selvfølgelig Alf Prøysen og Einar Skjæråsen, for å nevne noen, til vi alle avsluttet med allsang Til ungdommen. Noen av numrene var virkelig perler som berørte og betok oss, og noen var morsomme og kalte på smil og latter. For meg var det også noen ukjente melodier, som den vare og nydelige Vuggevise av Oskar Bjørnstad (med pseudonym Bjørn fra landet), fra Brumunddal, men med aner fra Tylldalen. Snittalderen på publikum var nok relativt høy, men det var også en og annen ungdom som hadde funnet veien til samfunnshuset denne kvelden. Ola (Jonsmoen) lurte på om vi som var såpass unge (!) kunne huske og ha glede av slik mimring, og ja, det kunne vi så absolutt! F.eks. husker jeg godt og med glede  «Vi är många» fra kvinnekampen på -70 tallet. I pausen fikk vi servert deilige hjemmebakte kaker og kaffe, og baren holdt også åpen! Etter konserten var det dans, men den måtte vi unnvære denne gangen. På vei hjemover over kjølen (Tylldalskjølen, som den kalles fra vår side, mens tylldølene sier Tynsetkjølen) var det reneste julestemningen, med snøtunge trær – og glatt føre!