Hvordan går det med våre nye venner, limousinkvigene, her på gården? Joda, de har det bra, og ser ut til å ha funnet seg vel tilrette hos oss. Og de to andre firbente, Gandhi og Gudleik synes nok det er ganske spennende med disse digre vesenene, og kan holde seg rundt dem lange stunder og bare betrakte dem.

Ved første øyekast ser alle ti kvigene prikk like ut, men nå begynner vi å kjenne dem, og ser at det er en del ulikheter og kjennetegn. Vi har bestemt oss for å bruke navn på dem, og ikke bare bruke nummer. Foreløpig har sju av dem fått navn: Dronning, Dokka, Gulløye, Rødkoll, Fløyelgull, Engelin og Vågelin. Navnene har de fått ut fra utseende eller atferd. Dokka, for eksempel, er helt krøllete i pelsen, og har fine bølger i panneluggen. Dronning er den selvfølgelige leder, selv om hun er minst. Rødkoll er helrød, uten de lyse partiene rundt øynene og mulen som de fleste andre. Gulløye er derimot den som har de lyseste øyepartiene, Fløyelgull har den glatteste, fløyelsmyke pelsen, Engelin er en liten omskrivning av den som virker mest engstelig…mens Vågelin, hun er en skikkelig våghals! Litt utfordrende er det fortsatt å skjelne dem fra hverandre, men vi blir stadig bedre kjent, så nå får vi finne ut hvem de tre siste er.

Første dagen var de tydelig skvetne og tilbakeholdne, men nå tåler de fint at vi beveger oss mellom dem, både inne i fjøset og når de er ute. De får kraftfôr daglig. Siden de er drektige trenger de litt ekstra, og nå kommer de løpende bare de ser oss med bøtta! Vi må passe på at godsakene blir jevnt fordelt mellom dem. Gudleik har forresten slått seg til nede i fjøset sammen med dem. Der har han fått en egen krok med mat, vann og en halmseng med pute, så han har det som en liten prins, han! Gandhi virker fortsatt noe forundret og er ikke riktig trygg på om han skal gjete, jage eller rømme fra kyra.

Her ser dere en haug bilder fra de to første ukene med limousinene våre: